Redigerer Den russiske borgerkrigen (avsnitt)

=== Ekskludering av mensjeviker og regjeringsmedlemmer ===
På den 5. all-russiske sovjetkongressen 4. juli 1918 hadde de venstre sosialistrevolusjonære 352 delegater sammenlignet med 745 bolsjeviker av totalt 1132. Venstre-SR-ere fremmet uenigheter om undertrykkelse av rivaliserende partier, dødsstraff og hovedsakelig Brest-Litovsk-traktaten. Bolsjevikene ekskluderte høyre-SR-erne og mensjevikene fra regjeringen 14. juni for å ha assosiert seg med kontrarevolusjonære og forsøkt å «organisere væpnede angrep mot arbeiderne og bøndene» (selv om mensjevikene ikke hadde støttet dem), mens venstre-SR-ene tok til orde for å danne en regjering av alle sosialistiske partier. Venstre-SR-ene gikk med på utenrettslig henrettelse av politiske motstandere for å stoppe kontrarevolusjonen, men motsatte seg at regjeringen lovlig skulle avsi dødsdommer, en uvanlig posisjon som best forstås innenfor konteksten av gruppens egen fortid med terror. Venstre-SR-ene var sterkt imot Brest-Litovsk-traktaten og motsatte seg Trotskijs insistering på at ingen skulle prøve å angripe tyske tropper i Ukraina.<ref>Carr (1985), s. 161–164.</ref>

Ifølge belgiske marxistiske historikeren [[Marcel Liebman]] ble Lenins krigstidstiltak som å forby opposisjonspartier foranlediget av det faktum at flere politiske partier enten tok til våpen mot [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den nye russiske sovjetiske føderative sosialistiske republikken]], eller deltok i sabotasje, samarbeid med de avsatte tsaristene eller utførte attentatforsøk mot Lenin og andre bolsjevikiske ledere.<ref name="Liebman_1-348">Liebman (1985), s. 1–348.</ref><ref>Post, Charles (6. mai 2020): [https://spectrejournal.com/leninism/ «Leninism?»], ''Spectre Journal''</ref> Liebman bemerket at opposisjonspartier som kadettene og mensjevikene som ble demokratisk valgt til sovjeterne i noen områder, deretter fortsatte med å bruke sitt mandat til å ønske velkommen inn i tsaristiske og utenlandske kapitalistiske militærstyrker.<ref name="Liebman_1-348"/> I en hendelse i Baku fortsatte det britiske militæret, etter at de hadde blitt invitert inn, med å henrette medlemmer av bolsjevikpartiet som fredelig hadde stått fra Sovjet da de ikke klarte å vinne valget. Som et resultat forbød bolsjevikene hvert opposisjonsparti da det vendte seg mot den sovjetiske regjeringen. I noen tilfeller ble forbudet opphevet. Dette forbudet mot partier hadde ikke samme undertrykkende karakter som senere forbud som ble håndhevet under det stalinistiske regimet.<ref name="Liebman_1-348"/>