Redigerer Den fattige i Det gamle testamentet (avsnitt)

==== Moralsk vurdering av ''ani'' ====
{{sitat|Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd, så konene deres blir enker og barna blir farløse.|2 Mosebok 22:22-24|right}}Det første momentet her å merke seg er at Jahve eller ''Elohim'' i alle tekster hvor det er tale om ''ani'', er på de undertryktes parti - mot undertrykkerne. Dette uttrykkes gjerne i ordtakets form, som i 2 Samuelsbok 22:28 «Det plagede folk (''am ani'') frelser du, men dine øyne er mot de overmodige; dem fornedrer du.» I den mystiske hymnen i Habakkuk 3:14 sammenlignes gudens fiender med "dem som ødelegger de fattige i skjul". I Sakarja 11:7, 11 beskrives det hvordan gjeterne hadde utvalgt hele flokken til slakting, da Jahve tok seg av dem. I Job 36:6 heter det i Elihus tale at "Han lar ikke den ugudelige leve, og han gir rettferdighet til den plagede. Et lignende ordtak i Ordspråkene 3.34. Lignende i Sefanja 3:11-12 - de hovmodige skal fjernes, så resten er ydmyke. Som et ordtakheter det også at du frelser det plagede folk, men de arrogante fornedrer du (Salme 18:28). I Salme 34:7 ropte ''ani'' og Jahve hørte (også i 35:10). I Salme 68:11 heter det «I din godhet fester du den fattige Gud». Mennesker som skaper ''ani'' ved å undertrykke og plage, får en meget streng dom i Det gamle testamente, særlig i profetlitteraturen. I 3:14-15; 10:2 heter det at de undertrykkende anklages for deres behandling av ''aniim'', at de tar fra dem deres eiendeler og deres rett, og dette er grunnen til at profeten taler dom mot dem. I Jesaja 26:6 benyttes metaforen at de «tråkker på» de fattige ''ebjon'' og plagede ''ani''. Jesaja 26:6. Det skildres hvordan de onde bruker løgnord for å ødelegge de plagede, og ta retten fra de fattige Jesaja 32:7. Sodoma ble dømt fordi hun ikke hjalp den fattige ifølge Esekiel 16:49. Esekiel blander avgudsdyrkelse og undertrykkelse i Esekiel 18:12. I Esekiel 18:17 beskrives det hvordan man tar handler det om å ta renter av ''ani'' - som er brudd på loven. Dette er alltid grunn til å dømme. Sion er et tilfluktssted for de fattige Jesaja 14:32. Israels gud forlater ikke de plagede som tørster Jesaja 41:17; 49:13. I Jesaja 66:2 står det at skaperguden foretrekker de plagede. Vredens beger skal ikke lenger ramme den fattige (Jesaja 51:22). Den fattige skal få ny grunnmur med safierer (Jesaja 54:11). I Salme 22:25 fortelles dette i fortid, at guden ikke forakter den plagedes elendighet, men hører på hans rop. Også i Salme 31:8 takker salmisten, jubler og gleder seg fordi guden har sett hans plage, og kommet til hjelp.

[[Fil:Jeremiah by Repin.jpg|thumb|right|upright=2|Jeremia profeterer at Jahve har bestemt å sende fiender mot Jerusalem, og la byen falle, fordi kong Sjallum bare bryr seg om sin egen luksus, og lar de fattige undertrykkes (Jeremia 22:1-17). Oljemaleri av [[Ilja Repin]].]]
Den som ber forventer at guden skal hjelpe ''ani'', og mener at han er moralsk forpliket til det. I Salme 44:25 er tonen klagende: «Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer min fattigdom?» På lignende måte i Salme 74:19: «Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare. Glem ikke den ''ani''s liv for alltid» (også i Salme 74:21). Et spesielt tilfelle er Salme 82:1-3 hvor gudene i flertall blir bydd til å dømme de svake, farløse, plagede og manglende, og gi dem rettferdighet. I Salme 88:10 beskrives et voldsomt patos hos den bedende. "Hele dagen strekker jeg mine hender til deg" i sin ''ani'' (Lignende i Salme 107:41).

Som med ''ebjon'', er det også slik med ''ani'' at det er en direkte moralsk rett til hjelp ved det å være plaget – fordi ''ki'' jeg er plaget, må du hjelpe (Salme 25:16 – lignende også i Salme 10:12; 40:18; 69:30; 70:6; 86:1; 109:(21-)22; 119:153; Salme 140:13 og Klagesangene 3:19). Det at man er ''ani'' er i seg selv et godt argument for at man bør bli hjulpet, og at guden bør føle seg forpliktet til å hjelpe.

I noen få tilfeller er det guden selv som forårsaker ''ani''. I Salme 102:1 beskrives en ''ani'' som i vers 10 har sin plage på grunn av gudens sinne. I Klagesangene 3:1 beskrives Israels plager som forårsaket av Herrens vredesris. I to tilfeller er forårsakes ''ani'' av synder, og disse er Jahve bare i andre rekke årsak til, som i Elihus forklaring av plagen som et resultat av ondskap ''aven'' (Job 36:21) og Salme 25:18 hvor det heter: "Se min plagethet og nød, og løft av meg alle mine synder". I to tekster blir plagen eller uretten ''ani'' beskrevet som et pedagogisk virkemiddel benyttet av guden for å lære den lidende noe.  Jesaja 48:10 lyder: «Se, jeg renser deg i ''ani''-ovnen». Et annet sted står det at Det står at guden åpner de ''aniim''s ører i trengselen (Job 36:15).

Fra et menneskelig perspektiv holdes det å hjelpe ''ani'' som noe godt, imens det å undertrykke ''aniim'' som noe meget dårlig. I Ordspråkene 16:19 sies det at det er «Bedre å være ydmyk med de plagede enn å dele bytte med overmodige». Job skryter av sin fortid, Job 29:12 – den plagede og fattige. I Ordspråkene 14:21 står det at «lykkelig er den som har velvilje for de plagede». I Salme 9:13 lignes guden med en [[blodhevn]]er, som ikke glemmer skriket til de plagede. I Salme 72:2, 4, 12 og 19 fremlegges det som kongens viktigste funksjon å redde den plagede.<ref>Mill, John Stuart. On liberty. http://www.archive.org/details/onliberty00mill. s. 1 skriver om de gamle kulturers syn på kongen: «To prevent the weaker members of the community from being preyed upon by innumerable vultures, it was needful that there should be an animal of prey stronger than the rest, commissioned to keep them down». Det er tydelig at Salme 72 bygger på denne tanken.</ref> Den samme tanken er også tydelig i Jeremias domsorakel mot Sjallum i 22:1-17 (''ani'' i vers 16). I Ordspråkene 31:9 skal man hjelpe den plagede til sin rett, og i 31:20 gjør den god hustru dette. I Jesaja 58:7 skal man føre den plagede i sitt hus, og kle den nakne. I Sakarja 7:10 heter det at man ikke skal undertrykke de plagede.

Et spesielt fenomen er at det i enkelte grupperinger og tider har ''ani'' vært benyttet som en hedersbetegnelse. I 1 Krønikebok 15:18, 20; Nehemja 12:9 er det en som heter Oni (=konsonantene i ''ani''). Men dette egennavnet trenger ikke være avledet av ''ani'' (urettferdig behandlet), men kan også være avledet av ''anah'' «svar» - (Jahve har svart meg og gitt meg et barn). Også Salomo benytter ''ani'' som en tittel på seg selv i 1 Krønikebok 22:14 hvor han legger frem en bønn: «Se, i min ''ani'' har jeg laget Herrens hus, med omkring 100.000 (talenter) gull og omkring 1&nbsp;000&nbsp;000 sølv». Hvis dette skal handle om økonomisk fattigdom, sammenligner iallfall ikke kongen seg med sine borgere. I Salme 119:50 finner man fremtredende tendenser til en fattigdomsfromhet. «Min trøst i min ''ani'' er at ditt ord gir meg liv». I 119:92 uttrykkes videre: «Hvis ikke din lov hadde vært min lyst, hadde jeg gått til grunne i min ''ani''». I Job 36:7-8 er det å være ''ani'' og det å være rettferdig (''sadik'') som to sider av samme sak. Det synes i Forkynneren 6:8 som om den fattige er klok, imens den rike er en dåre - og den fattige stiller spørsmål ved sine fortrinn. Kanskje mest utnyttes dette paradokset i Sakarja 9:9 hvor den kommende kongen skal komme ridende på et esel. I disse sammenhengene synes ''ani'' å bety ydmyk, og at de er urettferdig behandlet er mindre fremtredende.

To tilfeller som ikke passer i noen av kategoriene er Ordspråkene 15:15 hvor det heter at «alle dager for den fattige er onde». Et merkelig og ironisk utsagn i Jesaja 10:30 lyder ''ani'' Anatot. Anatot er en by, og profeten spiller på alliterasjon mellom ''ani'' og Anatot. Anatot kommer trolig av gudinnenavnet Anat – som man har oppkalt en by i Benjamin etter. Men det usikkert hvordan man skal forstå utsagnet.