Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Den første våpenhvilen===
Etter 11. juni ble kampene gradvis mindre intense, og ble deretter avløst av sporadiske sammenstøt mellom styrker som gravde seg ned langs deres stillinger i de tre fronter langs grensen. [[Organisasjonen for afrikansk enhet|OAU]], [[USA]], [[Rwanda]] og [[Russland]] startet en felles innsats om å megle fram en diplomatisk løsning etter krigsutbruddet. Fra den 3. august 1998 ble det omsider inngått en avtale om våpenhvile mellom partene, men perioden var blitt benyttet av både etiopierne og eritreerne til en voldsom opprustning med omfattende våpenkjøp i det internasjonale markedet for våpen. Begge landene brukte flere hundre millioner dollar på nytt militært utstyr til deres styrker som hadde blitt mobilisert i løpet av sommeren. 

En fredsplan på fire punkter ble utarbeidet av utsendinger fra USA, Rwanda og OAU, om en tilbaketrekking av styrker på begge sider tilbake til deres stillinger før krigsutbruddet. Forslaget til denne fredsplanen var allerede lagt på bordet den 30. mai, og senere akseptert av OAU for det planlagte fredsmøtet den 7. november. Eritrea avslo denne fredsplanen og krevde i stedet en demilitarisering av alle omstridte områder langs grensen under overvåkning av nøytrale makter, dessuten ønsket man direkte samtaler med Etiopia.

Etiopiske myndigheter som hadde mobilisert sine styrker, avtalte oppkjøp av krigsmateriell og assistanse for opplæring og veiledning av deres personell for benyttelse av våpnene med det russiske selskapet Rosvoorouzhenie. En gruppe av tidligere offiserer i det russiske militæret dro sammen med de store leveranser av våpen og utstyr til Etiopia i senhøsten 1998. Afwerki i Asmara som hadde fått rede på den innleide militærhjelpen, truet med å henrette alle utenlandske leiesoldater tatt til fange av eritreiske militære. EtAF som bare hadde tjue piloter og få operasjonelle fly tilbake, ble satt i beredskap på nytt i løpet av kort tid ved hjelp av de østeuropeiske instruktører som også lærte etiopiske piloter om hvordan å fly det nyeste tilskuddet: [[Sukhoi Su-27]].

Det eritreiske militæret som under uavhengighetskrigen mot det etiopiske derg-styret hadde utviklet en ekspertise på [[skyttergravskrig]] i moderne omgivelser, startet arbeidet med en befestet forsvarslinje langs en skyttergrav på skråningene av høydene øst for byen Badme på Badme-fronten. Samtidig ble store mengder av våpen, ammunisjon, fly og annet beordret av regjeringen i Asmara som forsterket ERAF flyvåpenet med 5 [[MiG-29]] jagerfly, 1 MiG-29 UB treningsfly og 4 Mi-17 helikoptre. Fra Kina og Øst-Europa var massive våpenleveranser i 1998 og 1999 sendt til de krigførende landene.

Etter hvert som forhandlingene fortsatte uten en løsning i sikte, ble den etiopiske frustrasjonen større etter nyttåret. Man hadde allerede gått med på den amerikansk-rwandiske fredsplanen på fire punkter, men Eritrea var ikke villige til å gå med på en tilbaketrekking. Muligens kom dette av frykt for en gjentakelse av utfallet av okkupasjonen på Hanish-øyene. Allerede i januar 1999 begynte etiopierne de første forberedelser på å bryte våpenhvilen, og FNs generalsekretær [[Kofi Annan]] den 27. januar erklærte at han var «meget bekymret» over utviklingen.