Redigerer Den angolanske borgerkrigen (avsnitt)

=== Uavhengighet ===
I juli 1975 brøt MPLA Alvor-avtalen og tvang FNLA ut av Luanda med makt, samtidig trakk UNITA seg frivillig tilbake til sin høyborg i sør. I august hadde MPLA kontroll over 11 av de 15 provinshovedstedene, inkludert Cabinda og Luanda. 23. oktober 1975 autoriserte den sørafrikanske statsministeren B.J. Vorster Operasjon Savannah, som startet som et forsøk på å beskytte ingeniører som konstruerte demningen i Calueque, etter at uregjerlige UNITA-soldater hadde overtatt. Dammen som var betalt av Sør-Afrika, føltes å være i fare. Sør-Afrika sendte mellom 1500 og 2000 tropper til Sør-Angola og etterhvert fungerte de som støtte for FNLA og UNITA. [[Den demokratiske republikken Kongo|Zaire]] satte inn pansrede biler, fallskjermjegere og tre infanteribataljoner til Angola til støtte for FNLA. Zaire ønsken en regjering fra ovimbundu-folket som var nærmere i slekt med folkene i Zaire enn ambundu-folket som dominerte MPLA. Innen tre uker hadde sørafrikanske og UNITA-styrker erobret fem provinshovedsteder, inkludert Novo Redondo og Benguela. Som svar på den sørafrikanske inngripen sendte Cuba 18.000 soldater som en del av en storstilt militær intervensjon med kallenavnet Operasjon Carlota til støtte for MPLA. Cuba hadde opprinnelig gitt MPLA 230 militærrådgivere før den sørafrikanske intervensjonen. I tillegg sendte Jugoslavia to krigsskip fra den jugoslaviske marinen til kysten av Luanda for å hjelpe MPLA og kubanske styrker. Den kubanske og jugoslaviske intervensjonen viste seg å være avgjørende for å slå tilbake fremrykket UNITA-styrkene/sørafrikanerne. FNLA ble også slått i slaget ved Quifangondo og tvunget til å trekke seg tilbake mot Zaire. FNLAs nederlag tillot MPLA å konsolidere makten over hovedstaden Luanda. Agostinho Neto, lederen av MPLA, erklærte den portugisiske oversjøiske provinsen Angola uavhengighet som Folkerepublikken Angola 11. november 1975. UNITA erklærte Angolas uavhengighet som den sosialdemokratiske republikken Angola med base i Huambo, og FNLA erklærte Den demokratiske republikken Angola med base i Ambriz. FLEC, bevæpnet og støttet av den franske regjeringen, erklærte Republikken Cabindas uavhengighet i Paris. FNLA og UNITA inngikk en allianse 23. november og proklamerte sin egen koalisjonsregjering, Den demokratiske folkerepublikken Angola, med base i Huambo med Holden Roberto og Jonas Savimbi som medpresidenter, og José Ndelé og Johnny Pinnock Eduardo som medstatsministere .

I 1975 og 1976 trakk de fleste utenlandske styrker seg ut, med unntak av Cuba. De siste elementene i det portugisiske militæret trakk seg tilbake i 1975, og det sørafrikanske militæret trakk seg tilbake i februar 1976. Cubas troppestyrke i Angola økte fra 5500 i desember 1975 til 11 000 i februar 1976. I Cabinda lanserte kubanerne en serie vellykkede operasjoner mot FLEC separatistbevegelse.