Redigerer De forente nasjoner (avsnitt)

== Arbeidsområder og mål ==
[[Fil:UN Soldiers in Eritrea.jpeg|thumb|[[FNs fredsbevarende styrker|FN-soldater]] i oppdrag i [[Eritrea]] og [[Etiopia]]]]
=== Arbeid for fred ===
{{Se også|Ikkespredningsavtalen}}
Visjonen som FN er skapt ut ifra er «å sikre verdensfreden», og derfor er fredsarbeid FNs største oppgave. I [[FN-pakten]] står det at de skal «redde kommende slektsledd fra krigens svøpe.» Målet med å bevare verdensfreden har vært FNs sentrale mål i alle de årene de har eksistert. Blant annet arbeider FN med å løse tvister og uenigheter mellom [[nasjon]]er, dempe spenninger, forebygge konflikter og sette en stopper for militære kamper.

FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988&ndash;1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene.

FN arbeider med stansing av rustningskappløpet, og å redusere de offensive våpnene. Etter [[Ikkespredningsavtalen]], som er ratifisert av over 170 land, vil atommaktene holde seg fra å hjelpe andre land med å utvikle [[atomvåpen]], samtidig som de selv vil ruste ned. Denne avtalen ble sluttet under FNs ledelse, og trådte i kraft i 1970. Den ble senere, i 1995 under granskningskonferansen, forlenget på ubestemt tid.

==== Fredsbevarende styrker ====
{{Utdypende|FNs fredsbevarende styrker}}

[[Fil:UNpeacekeeping.svg|thumb|Kart som viser hvor FN har eller har hatt fredsbevarende styrker pr. 2019. Lyseblått indikerer operasjoner i aktivitet, mens mørkeblå viser tidligere aktivitet.]]
FNs fredsbevarende styrker blir sendt til områder der væpnede konflikter i nyere tid har endt (eller sluttet) for å sikre at fredsavtalene som blir inngått blir fulgt og for å hindre at konflikten igjen blir utløst av opprørere. Hvilke fredsbevarende operasjoner som skal settes i gang samt deres størrelse og mandat, bestemmer [[Sikkerhetsrådet]]. De fleste operasjoner har et mandat på omtrent seks måneder, men kan forlenges. Medlemslandene blir oppfordret av [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] å bidra med mannskap, ettersom FN ikke har sin egen hær.

FNs fredsbevarende styrker (kalt De blå hjelmene) mottok [[Nobels fredspris]] i [[1988]]. I 2001 vant FN og [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] [[Kofi Annan]] Nobels fredspris «for sitt arbeid for en bedre organisert og mer fredfull verden».<ref>Engelsk tekst: «for their work for a better organized and more peaceful world»</ref>
<ref>
{{Kilde www
|url=http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|utgiver=Nobelinstituttet
|tittel=Nobel Peace Prize Laureates
|besøksdato=2007-05-05
|språk=en
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070505072546/http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|arkivdato=2007-05-05
}}</ref>

Per 31. desember i 2007 var 83&nbsp;854 FN-soldater, militære observatører og sivile politifolk i FNs tjeneste rundt om i verden. Hvis man regner med sivilt personell internasjonalt og lokalt blir tallet 104&nbsp;146. Fra begynnelsen, i 1948, og frem til desember i 2007 hadde 2&nbsp;420 personer omkommet under innsats for fredsbevarende prosjekter.

[[Generalforsamlingen]] vedtar budsjettene for hver fredsbevarende operasjon. Kostnadene fordeles mellom medlemslandene, en kostnad som beregnes og fastsettes av Generalforsamlingen. Kostnadene totalt for FNs operasjoner fra 1. juli 2007 til 30. juni 2008 er på ca. 6,8 milliarder [[dollar]]. Til sammenligning så var kostnadene i 1986 på 626 millioner dollar.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://test.fn.no/index.php/fn/Temaer/Fred-og-sikkerhet/FN-og-fred 
|tittel=FN og fred 
|utgiver=FN 
|besøksdato=11. mai 2008 
|forfatter=Ingvild Øgstad 
|dato=12. mars 2008 
|språk=no 
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Arbeidet for menneskerettigheter og rettferdighet ===
{{Se også|Menneskerettighetserklæringen}}
Også rettferdighet og menneskerettigheter står sentralt i [[FN-pakten]], og FN arbeider for internasjonale regler for [[menneskerettigheter]], slik at både enkeltmennesker og stater sikres fra overgrep og urettferdighet. Noe av det første FN gjorde var å formulere [[Verdenserklæringen om Menneskerettigheter]], som proklamerte enhver kvinne og manns grunnleggende rettigheter og friheter: «retten til liv, frihet og nasjonalitet, tanke-, overbevisnings- og religionsfrihet, retten til arbeid og utdannelse, til deltakelse i landets styre», og mange andre rettigheter. Den erklæringen ble vedtatt den [[10. desember]] i [[1948]], som i dag blir markert som menneskerettighetenes dag. Senere, i 1976, ble to internasjonale menneskerettighetskonvensjoner vedtatt (en juridisk bindende, en ikke). En av de omhandler de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheten, den andre borgerrettigheter og politiske rettigheter. Disse tre erklæringene utgjør [[den internasjonale rettighetsloven]], som gjelder for alle land og folk.

Videre har FN vært med i vedtak av andre internasjonale konvensjoner: blant annet om kvinners rettigheter, rasediskriminering, barns rettigheter og flere menneskerettigheter. Som det eneste mellomstatlige organet for menneskerettigheter, holder FN åpne møter om krenkelser av menneskerettigheter over alt i verden hvor de inntreffer.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_menneskerettigheter_og_rettferdighet 
|tittel=FN, menneskerettigheter og rettferdighet 
|besøksdato=11. mai 2008 
|utgiver=FN 
|forfatter=Anne-Merethe Pedersen 
|dato=10. januar 2007 
|språk=no 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080518163341/http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_menneskerettigheter_og_rettferdighet 
|arkivdato=2008-05-18 
}}</ref>

=== Arbeidet mot fattigdom og for utvikling ===
{{Se også|Tusenårsmålene}}
Både FN og utviklingsforskere fremholder at det er en klar sammenheng mellom verdensfred og økonomisk og sosial utvikling, og ifølge [[FN-pakten]] er det en av FNs hovedoppgaver å fremme bedre [[levestandard]], bedre sysselsetting og økonomisk og sosial fremgang. FN bruker i dag store deler av sine ressurser på tiltak for å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Tre fjerdedeler av verdensbefolkningen bor i [[U-land]], og 1,3 milliarder mennesker lever i dyp [[fattigdom]], og avstanden mellom rike og fattige øker stadig. [[FNs generalforsamling]] mener det er behov for å endre de internasjonale økonomiske forholdene, dette for at U-landene skal få en rettferdig plass inn i verdensøkonomien.

I 2000, på møtet i [[New York]] fra den 6.&ndash;8. september, vedtok Generalforsamlingen [[FNs tusenårsmål|Tusenårserklæringen]], hvor alle medlemslandene forpliktet seg å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mål som [[sult]], [[sykdom]]mer, [[analfabetisme]] og kvinne[[diskriminering]]. Det ble i forbindelse med den erklæringen definert åtte mål som man ønsker nådd innen år [[2015]].

FNs hovedorgan for fattigdomsbekjempelse er [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP), og arbeider for økonomisk og sosial utvikling. Utviklingsprogrammet har kontorer i 166 land. Blant andre FN-organer som arbeider for utvikling er FNs barnefond ([[UNICEF]]), som bistår 158 land. UNICEF arbeider primært med [[vaksine]]ring, primærhelsetjeneste, ernæring, grunnutdannelse, likeverd og beskyttelse.

Ved siden av det langsiktige arbeidet for bekjempelse av fattigdom har også FN humanitær hjelp som er i akutt nød, som blant annet [[naturkatastrofe]]r og [[sult]]katastrofer, samt menneskeskapte kriser som [[flyktninger|flyktningssituasjoner]] og mennesker i konfliktområder, hvor mennesker har akutt behov for hjelp. [[OCHA]] samordner denne bistanden, både innad i FN og i kommunikasjonen mellom FN og de respektive landenes regjeringer og frivillige organisasjoner. Nordmannen [[Jan Egeland]] var leder for [[OCHA]] fra 2003 til 2006.<ref>

{{Kilde www 
|url=http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_fattigdom_og_utvikling 
|tittel=FN, fattigdom og utvikling 
|besøksdato=11. mai 2008 
|utgiver=FN 
|forfatter=Anne-Merethe Pedersen 
|dato=23. april 2007 
|språk=no 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080430080801/http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_fattigdom_og_utvikling 
|arkivdato=2008-04-30 
}}</ref>

=== Andre aktiviteter ===
==== Avkoloniseringen ====
{{Se også|Avkolonisering}}
I tillegg til de ovennevnte aktivitetene holder FN konferanser og er internasjonale observatører. I løpet av tiden FN har eksistert har over 80 kolonier oppnådd uavhengighet.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/trust2.htm 
 |tittel=Trust and Non-Self-Governing Territories, 1945-1999 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |språk=en 
 |besøksdato=2008-05-17 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110503183847/http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/trust2.htm 
 |arkivdato=2011-05-03 
}}
</ref> Generalforsamlingen vedtok [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] i 1960, uten motstemmer, selv om de største kolonimaktene avholdt seg fra å stemme. Gjennom [[FNs spesialkomité for avkolonisering]],<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/special_committee_main.htm
|tittel=Special Committee of 24 on Decolonization
|utgiver=Forente nasjoner
|besøksdato=2008-05-17
|språk=en}}
</ref> opprettet i [[1962]], har FN hatt et stort fokus på [[avkolonisering]]. FN har også støttet nye stater som har oppstått ved å erklære seg selvstendig ved eget initiativ. Komiteen har observert for at alle land større enn 20&nbsp;000&nbsp;km² er avkolonisert, og deretter fjernet de fra [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder]], bortsett fra [[Vest-Sahara]].

==== Konferanser ====
[[Fil:Knut IMG 8095.jpg|thumb|[[Isbjørn]]en [[Knut (isbjørn)|Knut]], født i [[Berlin]], var den offisielle dyremaskotten på konferansen for [[biologisk mangfold]] som ble holdt i [[Bonn]] i 2008. Han er et symbol på globale [[global oppvarming|klimaforandringer]].]]

FN har også arrangert en rekke verdenskonferanser, hvor det diskuteres hvordan globale problemer kan løses. På konferansene samles [[statsleder]]e og [[minister|ministre]] fra nesten alle verdens stater, samt representanter fra mange av de frivillige organisasjonene og fra det sivile samfunn. Konferansene avholdes av Generalforsamlingen. Eksempler på slike konferanser er:
* 1984: Den internasjonale konferansen for flyktninghjelp i Afrika ([[ICARA 2]]);
* 1992: FNs konferanse for miljø og utvikling i [[Rio de Janeiro]] i Brasil ([[Rio-konferansen]]), hvor det ble behandlet saker som [[global oppvarming|klimaforandringer]], [[biologisk mangfold]] og [[bærekraftig utvikling]]; konferansen førte til at [[Kommisjonen for bærekraftig utvikling]] ble opprettet;
* 1993: FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i [[Wien]]; på denne konferansen ble etableringen av [[FNs permanente forum for urfolk]] diskutert, og Wien-erklæringen ble vedtatt;
* 1994: [[Befolkningskonferansen]] som ble avholdt i [[Kairo]], [[Egypt]]; målet med denne konferansen var å etablere et program for å gjøre noe med utfordringene mellom befolkningen og bærekraftig utvikling de neste 20 årene;
* 1995: Den [[Fjerde verdenskonferanse for kvinner]] ble avholdt i [[Beijing]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] for å påskynde realiseringen av den historiske overenskomsten som var blitt oppnådd på Den tredje verdenskonferansen for kvinner;
* 1996: Den andre FN-konferansen om bosettingsspørsmål ([[Istanbul-konferansen]]), avholdt i [[Istanbul]], [[Tyrkia]], angående utfordringene rundt bosetningsutviklingen og behandlingen av dette i det 21. århundre;
* 1996: konferanse om [[ernæring]];
* 1998: en konferanse i [[Roma]] hvor [[Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol]] ble vedtatt. Den internasjonale straffedomstolen ble deretter etablert i 2002, og startet sin første sak i 2006.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.icc-cpi.int/about/ataglance/establishment.html 
 |tittel=Establishment of the Court 
 |utgiver=Den internasjonale straffedomstolen 
 |besøksdato=2007-05-05 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061128183606/http://www.icc-cpi.int/about/ataglance/establishment.html 
 |arkivdato=2006-11-28 
 |url-status=død 
}}</ref>
* 2001: konferanse om [[rasisme]]
* 2002: konferanse om [[miljø]]
* 2002: konferanse om finansiering for utvikling
* 2005: konferanse om oppfølging av [[tusenårsmålene]]

==== Temaperioder ====
{{Utdypende|Liste over FN-dager}}
FN erklærer og koordinerer temaperioder, perioder hvor de observerer noen saker som angår det internasjonale samfunnet. Ved å benytte FNs symbolisme, og [[Forente nasjoners system]]s infrastruktur, har enkelte år eller dager fått spesiell status for enkeltsaker. Eksempler på dette er [[Verdens tuberkulosedag]], [[Jordens dag]] og [[Internasjonalt år for poteten 2008|Internasjonalt år for poteten i 2008]].

==== FN-dagen 24. oktober ====
[[FN-dagen]] har vært feiret [[24. oktober]] hvert eneste år siden [[1948]]. Dagen markeres over hele jorda med møter, diskusjoner og utstillinger om FNs arbeid og mål.