Redigerer Dansk-norsk slavehandel (avsnitt)

==Slavenes kår==
[[Fil:Narrative, of a five years' expedition, against the revolted negroes of Surinam, in Guiana, on the wild coast of South America, from the year 1772, to 1777 - elucidating the history of that country, (14564929468).jpg|thumb|«En [[neger]] [[henging|hengt]] levende  etter ribbeina i en [[galge]]», illustrasjon laget av [[William Blake]] for kaptein John Stedman i 1796. Motivet er hentet fra nederlandske [[Surinam]], og laget som agitasjon ''mot'' slavehandel og slaveri.]]
Guvernør [[Philip Gardelin]] etablerte i 1733 en [[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|''Slave-Kode'', en forordning]], for å håndheve lydighet blant slavene. Forholdet mellom antall slaver og frie i koloniene var nesten 10 til 1, og faren for slaveopprør var alltid til stede. Harde straffer for små forseelser var virkemiddelet plantasjeeierne og guvernøren brukte for å hindre opprør. Guvernørens forordninger sa blant annet at en slave som flyktet skulle få hugget av foten. En slave som oppfordret andre til å rømme skulle knipes med glødende jern, og deretter henrettes. Men slaver var kostbare i anskaffelse, og plantasjeeierne trengte arbeidskraft. Straffer som reduserte slavenes arbeidskraft ble derfor ansett som et onde.
{{Sitat|§1: Hovedmænd for bortløbne eller bortløbende Negre skulle knibes 3 Gange med gloende Jern og derefter hænges. §2: Medskyldige i et Complot skulle miste et Been, med mindre Ejerne ville pardonnere dem med at miste et Øre og faae en Lussing af 150 Slag. §9: Den Neger, som i Onde løfter sin Haand mod en Blank, eller truer ham, eller giver ham knubbende Ord, skal uden Naade knibes 3 Gange og derefter hænges, om den Blanke det forlander, hvis ikke, da skal han miste sin Haand. §10: En retskaffen Blanks Vidne skal være nok imod en Neger, og om der var Formodninger i Sagen, maae Negren sættes på Tortur |Guvernør Philip Gardelins forordninger av 1733.}} <ref>http://www.vgskole.net/prosjekt/slavrute/general/octroi_dk.htm vgskole.net</ref>

=== Plantasjeeierne ===
Plantasjeeierne tjente store formuer på denne tiden. Schimmelmann-familien stod i en særstilling, og ble på 1700-tallet Danmarks rikeste familie på grunn av [[sukker]]handelen fra Vestindia. Familien dominerte det økonomiske livet i Danmark. [[Heinrich Carl von Schimmelmann]] var finansminister i Danmark-Norge 1768-1782, og hans sønn [[Ernst Heinrich von Schimmelmann]] fra 1784.<ref name=Kloster /><ref>Edvard Holm: "Schimmelmann, Heinrich Carl" (i: Dansk Biografisk Lexikon, 1. udgave, bind XV; Kjøbenhavn 1901; s. 122-131)</ref>