Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

=== Trykkefriheten trues ===
Utilfredsheten med stenderforsamlingene var størst blant [[student]]er og [[akademiker]]e. [[Christian Georg Nathan David|C.N. David]], professor i statsøkonomi, advarte mot overvekten av grunneiere i stenderne. Han var i 1834 i forbindelse med valget til stenderforsamlingene med på å opprette ''[[Fædrelandet (avis)|Fædrelandet]]''. Tonen i bladet var fra starten av kritisk mot stenderne og eneveldet. På tross av sensuren ga David ut en rekke kritiske anonyme artikler. Det fikk Frederik VI til i desember 1834 å pålegge kanselliet dels å overveie sak mot David, dels en generell skjerpelse av sensuren, bl.a. ved å frata domstolene muligheten for å underkjenne politimyndighetens inngripen.

Da en gruppe akademikere i København fikk rede på tiltaket, organiserte de en innsamling på nesten 600 underskrifter på en ''trykkefrihetsadresse'' til kongen. I den ba de i ydmyke vendinger kongen om ikke å endre trykkefrihetslovgivningen og opprettholde domstolenes mulighet for inngripen. Kongen svarte i et ofte sitert [[reskript]]:{{sitat|..således kan heller ingen uden Vi alene være i stand til at bedømme, hvad der er begges<ref>det vil sige folkets og statens</ref> sande gavn og bedste.|Frederik VI}} Kongen og hans administrasjons oppvisning i bedreviten var et dårlig varsel om hvor lite kongen ville lytte til råd fra stenderforsamlingene. Det satte for alvor gang i organiseringen av de liberale kreftene.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|pp=217-218.}}</ref>

På vårparten i 1835 stiftet en gruppe moderate liberale ''«[[Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug]]»'' som både skulle virke for å sikre den daværende trykkefrihet og motvirke «misbruk» av trykkefriheten. Ikke bare fra smusspressen, men også fra ultraliberalt hold. Selskapet hadde i april allerede 500 medlemmer og tallet steg til 2&nbsp;256 ved årets utgang, noe som gjorde selskapet til datidens største. Det var dominert av akademikere; en gruppe som fra starten av var delt opp i to grupper: En yngre, spesielt københavnske, ultraliberale, som ønsket at selskapet skulle virke for en ubegrenset trykkefrihet som prinsipp. Og en eldre med moderate liberale som ønsket å opprettholde den opprinnelige målsetningen.

C.N. David ble i forbindelse med rettssaker i desember og mai frikjent både ved første instans og i [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]]. De liberale påpekte nå overfor administrasjonen at stenderforsamlingene ville få vanskeligheter med å gi kongen råd dersom de ikke kunne få kjennskap til hva som rørte seg i offentligheten gjennom en forholdsvis fri meningsutveksling i pressen. Regjeringen nøyde seg med å avskjedige David fra hans professorstilling.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|p=218.}}</ref>