Redigerer Døgnrytmeforstyrrelse (avsnitt)

== Behandling ==
Innen pasienter søker medisinsk hjelp, har de fleste prøvd mange ganger og på mange måter å endre søvnmønsteret. Dette gjelder spesielt de som sover på dagtid, da dette er noe som er dårlig akseptert av samfunnet. Pasientene har gjerne blitt fortalt så mange ganger at de er late og mangler viljestyrke, at de kan ha begynt å tro at dette er sant.

For mange pasienter er det å få en diagnose i seg selv noe stort.<ref>{{Kilde www |url=http://www.websciences.org/cftemplate/NAPS/archives/indiv.cfm?ID=20005332 |tittel=Sleep-Wake Schedule Disorder Disability: A lifelong untreatable pathology of the circadian time structure |besøksdato=2007-11-17 |forfatter=Dagan, Yaron |medforfattere=Abadi, Judith |utgivelsesdato= |dato=2001 |utgiver=Chronobiol Int;18(6) |sider=1019-27 |språk=engelsk }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Søvnspesialisten forklarer hvilke terapier som kan forsøkes om pasienten vil prøve å endre døgnrytmen, og understreker at ingen av dem er garantert å virke. Rehabilitering til et annet yrke som bedre passer til søvnmønstret, drøftes. Hvis pasienten studerer, er kveldsskole eller studier ''online'' en mulighet.

Flere metoder kan brukes når man vil justere døgnrytmen. For de som vil få sove tidligere kan kronoterapi brukes, helst i samarbeid med en søvnspesialist. De andre metodene som kan brukes hver for seg eller i kombinasjon er sterk lys til øynene, svært lite lys ev. med bruk av oransje laserbriller, og små doser av hormonet [[melatonin]]—alle til riktig tid for det resultatet man er ute etter.

=== Kronoterapi ===
Ved kronoterapi forsøker man å flytte døgnrytmen «rundt klokken», litt etter litt. Dette krever disiplin og helst en samarbeidsvillig familie. Resultatet er sjelden varig, da sykdom, sykt barn, festligheter e.l. vil tvinge mange tilbake til den gamle naturlige rytmen, som gjerne vil feste seg på nytt.

For forsinket søvnfasesyndrom, for eksempel, er det to måter å gjøre dette på.
* Senere hver dag

Pasienten går til sengs 2&ndash;3 timer senere hver dag inntil ønsket leggetid nås. Man kan f.eks. legge seg kl.&nbsp;06 en dag og kl.&nbsp;09, 12, 15, 18 og 21 de påfølgende dagene. Man legger seg deretter kl.&nbsp;21 i flere dager for å feste den nye rutinen. Man kan så la leggetiden «krype» langsomt til ønsket tid, f.eks. kl.&nbsp;22.30. Det er tøft å holde seg til 27-timers "døgn", men man bør ikke bruke mer enn en uke på denne behandlingen da man kan risikere å utvikle "ikke-24-time søvn–våken-syndrom" (se nedenfor) som er enda vanskeligere å leve med. Man bør snakke med en søvnspesialist på forehand.
* Tidligere en gang i uken

Pasienten sover så regelmessig som mulig i kroppens naturlige rytmen i en uke. Den 6. dagen er man oppe en hel dag, en hel natt og hele dagen deretter. Den natten går man til sengs 90 minutter tidligere enn vanlig og beholder denne leggetiden i 6 netter. Dette repeteres i så mange uker som er nødvendig for å nå ønsket leggetid.

=== Lysterapi og begrenset belysning, og/eller melatonin ===
Både sterkt lys til øynene og tilførsel av hormonet melatonin, flytende eller i tablettform, og begrenset lys påvirker døgnrytmen, alt etter tidspunktet på døgnet. Presise tidspunkt er såpass individuelle at en del eksperimentering må som regel til. Behandlingene må brukes daglig for å ha noe særlig effekt.

Illustrasjonen viser ''fase-respons kurvene'' (''PRC'', ''phase response curves'') for menneske for sterkt og svakt lys (de mørke og lyse lilla fargene) og for melatonin (grøn).

[[Fil:PRC-Light+Mel no.png|thumb|300px|Fase-responskurvene]]

Søvnperioden refererer til ikke bare ett tilfeldig døgn, men til den regelmessige, daglige perioden uten bruk av vekkerklokke e.l. De positive og negative tallene til venstre viser hvor mange timer fremskyndelse eller forsinkelse man kan regne med ved påførsel av den aktuelle terapien til det aktuelle tidspunktet.

Lys til øynene like etter spontanoppvåkning fører til at man kan sovne tidligere om kveldene enn vanlig, spesielt hvis man begrenser lys i timene før leggetid. Omvendt, lys om kvelden fører til oppvåkning senere om morgenene. Som man ser av kurven, vil sterkt lys ''med en gang'' etter oppvåkning gi opptil to timer fremskyndelse av søvnfasen, mens bare en time senere er virkningen nesten halvert.

For de som ønsker å få sove tidligere kan inntak av hormonet melatonin like før leggetid hjelpe for innsovningen (svak ''hypnotisk'' effekt), men har da liten effekt på døgnrytmen. Derimot kan melatonin flere timer før leggetid ha en lignende effekt som lys ved oppvåkning, bare noe mindre. Tilsvarende vil melatonin like etter oppvakning føre til at leggetid kan utsettes litt om kvelden. Effekten av de to behandlingsformene er additiv, dvs. at en person som greier å finne de optimale tidspunktene for behandlingene og er normalt sensitiv til fase-skifte ved lys og melatonin, vil kunne fremskynde søvnfasen med opptil tre timer.  Behandlingen må som regel brukes daglig.

Doser på 3&nbsp;mg melatonin var lenge standard, men forskning de siste årene har vist at 1&nbsp;mg eller enda mindre kan være like (eller mer) effektiv. Tilsvarende er lysterapi med rundt 10&nbsp;000 [[lux]] standard, mens styrke på det halve og enda mindre kan være effektiv. (Vanlig innendørs belysning er vanligvis godt under 500&nbsp;lux.)

Melatonin er [[reseptbelagt]] eller ikke tilgjengelig i Europa, reseptbelagt på registreringsfritak i Norge. I USA og Canada kalles hormonet for et kostholdssupplement, og det kan der kjøpes fritt.

Da blått og til dels grønt lys har størst effekt på melatonin, kan de som vil få sove tidlegere bruke oransje laserbriller om kveldene for ikke å ødelegge hormonet i sirkulasjon i kroppen.