Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|kilde        = ter Bals 2013,<ref name="ter Bals"/> Central Bureau of Statistics Curaçao<ref name="census-2"/><ref name="generalfacts"/>
|align        = right
 | 1911 | 32500
 | 1930 | 50165
 | 1960 | 125181
 | 1972 | 146884
 | 1981 | 147388
 | 1992 | 144097
 | 2001 | 130627
 | 2011 | 150563
 | 2017 | 160337
 | 2020 | 156223
}}
Curaçao hadde per 1. januar 2020 en befolkning på {{formatnum:156223}}.<ref name="Key Indicators"/> Befolkningstettheten er størst i hovedstadsområdet. Den østlige og vestlige delen av øya er tynnere befolket.<ref name="ter Bals"/>

Tradisjonelt har befolkningen vært segmentert, atskilt på grunnlag av hudfarge, språk, religion, økonomisk stilling og opphavsland. Hudfarge har hatt størst betydning.<ref name="van der Dijs">van der Dijs 2013, s. 105–110.</ref> Curaçao har alltid vært åpen for innvandring, noe som har skapt et [[multikulturalisme|multikulturelt]] samfunn.<ref name="van der Dijs"/>

I 1911 bodde det rundt {{formatnum:32500}} mennesker på øya.<ref name="ter Bals">ter Bals 2013, s. 19–21.</ref> Åpningen av oljeraffineriet var et vendepunkt for befolkningsutviklingen på øya. I 1930-årene tok en sterk befolkningsvekst til, med innvandring både fra andre land i regionen og fra Nederland. Samtidig var fødselsraten høy. I 1950 fødte hver kvinne i gjennomsnitt 5,2 barn.<ref name="ter Bals"/>

Befolkningsutviklingen har fulgt økonomiske opp- og nedgangstider, med utvandring i dårlige tider og innvandring når økonomien har gått bedre.<ref name="ter Bals"/> Folketallet nådde en topp i 1985, men økonomiske nedgangstider ble fulgt av utvandring, særlig til Nederland. Over {{formatnum:100000}} curaçaoere bor i Nederland.<ref>Oostindie 2011b, s. 37.</ref>

Folketallet gikk ned fra 1981 til 2001, men tok seg etter dette opp igjen på grunn av naturlig tilvekst og økt innvandring.<ref name="census-2">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 2.</ref> Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på {{formatnum:150563}}.

Fra omkring 1990 har det vært innvandring fra [[Den dominikanske republikk]], [[Colombia]], [[Haiti]], [[Venezuela]] og [[Jamaica]], og også i en viss grad fra [[Surinam]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[India]].<ref name="ter Bals"/> I 2011 var hver fjerde innbygger født utenlands. Folketellingen i 2011 viste at 75,8 % av innbyggerne var født på Curaçao, mens 6 % var født i [[Nederland]] og 2,9 % på [[Bonaire]], [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]], [[Sint Maarten]] eller [[Aruba]]. 3,6 % var født i [[Den dominikanske republikk]], 6 % i [[Colombia]] og 8,7 % i andre land.<ref name="census-4">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 4.</ref> 88,7 % hadde nederlandsk [[statsborgerskap]], 2,2 % hadde colombiansk, 1,9 dominikansk, 1,2 % haitisk, 0,8 % venezuelansk, 0,7 % jamaikansk og 4,5 % hadde statsborgerskap i andre land.<ref name="census-5">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 5.</ref>

Flere kvinner enn menn innvandrer. Særlig gjelder det kvinner fra Colombia og Den dominikanske republikk.<ref name="ter Bals"/> Innvandringen har endret balansen mellom kvinner og menn i befolkningen, slik at det er kvinneoverskudd med 84 menn per 100 kvinner.<ref name="ter Bals"/>

Fødselsraten har falt til 1,9 barn per kvinne. Befolkningen er aldrende. I 2011 var 20 % av befolkningen under 15 år, mens 20 % var 60 år eller mer.<ref name="ter Bals"/>

=== Språk ===
[[Fil:Niewindt.jpg|mini|Katekisme på [[papiamento]], utgitt i 1837.]]
Curaçao er et flerspråklig samfunn, hvor det tales [[papiamento]], [[nederlandsk]], [[spansk]] og [[engelsk]]. [[Kreolspråk|Kreolspråket]] papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, mens både papiamento, nederlandsk og engelsk har offisiell status.<ref name="generalfacts"/>

Inntil 1920-årene ble nederlandsk benyttet av den hvite, protestantiske befolkningen og av nederlandske statstjenestemenn, mens flertallet av befolkningen talte papiamento.<ref name="Sambo og Suares">Sambo og Suares 2013, s. 99–104.</ref> Språksituasjonen endret seg med innvandringen i kjølvannet av oljeindustrien. Nederlandsk ble innført som undervisningsspråk i skolen i 1936 og bruk av papiamento ble frarådet.<ref name="Sambo og Suares"/> Papiamento har gradvis fått sterkere offisiell stilling, særlig etter opptøyene i 1969. Det kom flere aviser på språket.<ref name="van Dam">van Dam 2013, s. 95–98.</ref> Språket ble tatt i bruk i grunnskolen i 1986 og universitetsutdanninger kom i gang fra 2001. Papiamento ble erklært som offisielt språk i 2007.<ref name="Sambo og Suares"/>

{{Pie chart
 | caption=Religion på Curaçao (2011).<ref name="census-7"/>
 | label1 = [[Den katolske kirke|Katolikker]]
 | value1 = 72.8
 | color1 = gold
 | label2 =  [[Pinsebevegelsen|Pinsevenner]] 
 | value2 = 6.6
 | color2 = FireBrick
 | label3 =  [[Protestantisme|Protestanter]]
 | value3 = 3.2 
 | color3 = DodgerBlue
 | label4 = [[Adventistene|Adventister]]
 | value4 = 3.0 
 | color4 = DarkGreen
 | label5 =  [[Jehovas vitner]]
 | value5 = 0.8 
 | color5 = SkyBlue
 | label6 = Andre religioner
 | value6 = 7.1
 | color6 = lightgrey
 | label7 = Ingen religion
 | value7 = 6.0
 | color7 = White
 | label8 = Ukjent
 | value8 = 0.6
 | color8 = DimGray
 }}
Ved folketellingen i 2011 var papiamento det mest utbredte språket. 78,4 % av husholdningene benyttet dette språket. I 9,3 % av husholdningene var nederlandsk vanligst, mens det i 4,7 % ble talt spansk og i 3,5 % engelsk.<ref name="census-14">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 14.</ref>

De fleste er flerspråklige.<ref name="van der Dijs"/> Selv om papiamento er vanligste språk, er nederlandskkunnskaper fortsatt viktig for å kunne ta utdannelse i Nederland og kan være av betydning for yrkeskarriere.<ref name="Sambo og Suares"/>

===  Religion ===

Grunnloven garanterer religionsfrihet.<ref name="Hoofdstuk 2">Hoofdstuk 2. Grondrechten i [http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf ''Staatsregeling van Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.gobiernu.cw/web/site.nsf/resources/8BC2677354E8C5860425785B004FCE34/$FILE/MinAG%20-%20Konstitushon.pdf |date=20161019195043 }}.</ref>

Folket på Curaçao tilhører for det meste [[kristendom]]men og flertallet er [[Katolisisme|katolikker]]. Ved folketellingen i 2011 tilhørte 72,8 % [[Den katolske kirke]], en nedgang fra 80,1 % ved folketellingen i 2001.<ref name="census-7">[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html ''First Results Census 2011 Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }}, Willemstad: Central Bureau of Statistics Curaçao, 2012, s. 7.</ref> [[Pinsebevegelsen]] har økt sin andel. I 2001 tilhørte 3,5 % forskjellige pinsekirker, mens i 2011 var andelen 6,6 %. I 2011 var 3,2 % [[Protestantisme|protestanter]], 3 % [[Adventisme|adventister]], mens 0,8 % tilhørte [[Jehovas vitner]]. Andelen som tilhørte andre religioner økte fra 3,9 % i 2001 til 7,1 % i 2011. 6 % oppga i 2011 at de ikke tilhørte noen religion.<ref name="census-7"/>

Det finnes et [[Jødedom|jødisk]] samfunn med røtter tilbake til de første tiårene av den nederlandske koloniseringen. Mikvé Israel-Emanuel-forsamlingen følger [[rekonstruksjonistisk jødedom]].<ref name="snoa">[http://www.snoa.com/communitytoday/community-today.html «The Curaçao Jewish Community Today»], Mikvé Israel-Emanuel. Lest 1. april 2016.</ref> Av de 450 som tilhører jødiske menigheter, sogner 75 % til [[sefardiske jøder|sefardiske]] Mikvé Israel-Emanuel, mens de resterende tilhører [[askenasiske jøder|askenasiske]] Shaarei Tsedek.<ref name="snoa"/>

Andre religioner er også representert. [[Islam|Muslimene]] på øya har stort sett bakgrunn fra handelsfolk som kom fra [[Surinam]], [[Libanon]] og [[Syria]]. En [[moske]] åpnet i 1965.<ref name="encyclopedie-I-L"/> Også en del [[Hinduisme|hinduer]] har kommet fra Surinam, men også fra [[India]]. Et hinduistisk tempel åpnet i 2004.<ref>[http://relicuracao.webs.com/hindoeisme «Hindoeïsme»] {{Wayback|url=http://relicuracao.webs.com/hindoeisme |date=20180621083947 }}, Reliweb Curaçao. Lest 1. april 2016.</ref>