Redigerer Claude Louis de Saint-Germain (avsnitt)

== Kortvarig gjenansettelse og russiske intriger ==
Men innen de nye hærordning var trådt i kraft, ble kongen lei av prinsen, og i mars 1767 ble Saint-Germain kalt tilbake. Han hadde i mellomtiden forgjeves søkt å få ansettelse i den franske hær og hadde forøvrig, benyttet sitt landlige [[otium]] til å legge planer av forskjellig art med sine venner Gähler, Gørtz, Rantzau-Ascheberg og den prøyssiske gesandt von Borcke. Han var derfor straks rede til å ta fatt på ny. Generalkrigsdirektoriet ble gjenopprettet, og sommeren 1767 ble det innført en del reformer både i den danske og i den norske hær, hvis ledelse Rantzau-Ascheberg overtok.

Noen infanteriregimenter ble oppløst, men særlig kavaleriet ble sterkt redusert. Sjø- og landartilleriet ble fullstendig adskilt fra hverandre. Det ble sluttet kontrakt med generalkrigskommissær [[Johan Frederik Classen]] om levering av våpen og artillerimateriell. Reformene vakte imidlertid atter stor uvilje, og ganske særlig følte den offentlige mening seg forarget over de vilkår, på hvilke man hadde overlatt Classen [[Frederiksværk]] og [[Hammermøllen]]. Men da Saint-Germain 22. november 1767 for annen gang måtte trekke seg tilbake, var det mere av politiske enn av militære grunner.

I begynnelsen av 1767 var [[J.H.E. Bernstorff]]s forhandlinger med den russiske regjering om løsningen av det [[Holstein-Gottorp]]ske spørsmål endelig kommet så langt, at det var håp om, at man snart kunne komme til enighet-, det var derfor Russland maktpåliggende, at Bernstorff ble ved roret, og man ble ubehagelig berørt, ved at Saint-Germain og hans venner kom til makten. Disse påstod nemlig, at [[Katarina II av Russland]] aldri ville avstå Holstein, men kun ville holde Danmark i avhengighet ved å gi det falske forhåpninger; derfor intrigerte de mot Bernstorff og søkte å styrte ham. Det lyktes imidlertid de russiske utsendinger å få Gørtz og Borcke fjernet, og den 22. april ble den provisoriske makeskiftetraktaten underskrevet; men da det varte lenge innen keiserinnen ratifiserte den, begynte Saint-Germains parti på ny sine intriger. Disse fikk dog en brå ende; den russiske utsending Filosofoff opptrådte med slik kraft mot det antirussiske parti, at kongen måtte avskjedige Saint-Germain, som også fikk ordre om å forlate landet. Avskjeden var dog holdt i de nådigste uttrykk, og han fikk en rundelig pensjon.