Redigerer Charles Darwin (avsnitt)

== Evolusjonsteoriens far ==
=== Utvikling av teorien ===
Under hele reisen med HMS «Beagle» trodde Darwin fremdeles på [[art]]enes uforanderlighet.
Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for [[evolusjon]]. Det var først og fremst hans [[biogeografi]]ske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom [[fauna]]en og [[flora (botanikk)|floraen]] i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli [[tilpasning (evolusjon)|tilpasset]] til de landområdene de oppholdt seg i.

Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste [[Thomas Malthus]]’ ''[[Essay on the Principle of Population]]''.
Han skjønte da at [[individ]]ene i enhver [[populasjon]] måtte [[konkurranse (økologi)|konkurrere]] om knappe ressurser, og at denne prosessen &ndash;&nbsp;sammen med [[variabilitet]] og [[arv (biologi)|arv]]&nbsp;&ndash; kunne lede til evolusjonære endringer.
Denne prosessen ligner meget på dyre- eller plante[[avl]], også omtalt som ''kunstig seleksjon'', bare at den foregår over veldig store tidsperioder.
Darwin valgte derfor å kalle prosessen ''[[naturlig seleksjon]]''.
Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Den overveiende negative reaksjonen som [[Robert Chambers (forlegger, født 1802)|Robert Chambers’]] «Vestiges of the natural History of Creation» (1844) fikk blant datidens ledense naturvitere overbeviste ham om at en teori som brøt med tesen om arters uforanderlighet måtte være ekstremt godt underbygget og lagt frem av en anerkjent forsker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Secord, J.A.|tittel=Victorian sensation : the extraordinary publication, reception, and secret authorship of Vestiges of the natural history of creation|utgivelsesår=2000|forlag=University of Chicago Press|utgivelsessted=Chicago|isbn=9780226744100|side=506-511}}</ref>

=== Wallace og utgivelsen av «Artenes oprinnelse» ===
Darwin så for seg et mangebinds verk hvor han nøye gikk gjennom eksempler på evolusjon og tilpassninger hos en rekke organismer, både dyr og planter. Det var imidlertid flere enn Darwin som arbeidet med variasjon, og som hadde lest Malthus’ bok. I 1858 fikk en ung samler på [[Ternate (øy)|Ternate]] i [[Malaysia]] ved navn [[Alfred Russel Wallace]] samme ideen som Darwin. Han kjente Darwin gjennom korrespondanse (han hadde samlet rur for Darwin i en årrekke), og Wallace sendte sin teori til Darwin med spørsmål om han syntes det var noe å vise geologen [[Charles Lyell]]. Lyell var kjent med Darwins teori, og fikk en tidlig skisse av hans teori lest opp sammen med Wallaces brev for [[Linnean Society of London]]. Læren om evolusjon ved naturlig utvalg er derfor formelt er kreditert Darwin og Wallace.<ref>{{Kilde www|tittel=The 1858 Darwin-Wallace paper|url=http://wallacefund.info/content/1858-darwin-wallace-paper|utgiver=The Alfred Russel Wallace Website|besøksdato=2018-02-08|arkiv-dato=2018-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180209003103/http://wallacefund.info/content/1858-darwin-wallace-paper|url-status=yes}}</ref> Darwin skrev etterpå et sammendrag av det store verket han hadde planlagt. Boken, som kom ut i 1859 og het ''Artenes opprinnelse'', revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. (Se artiklene om ''[[Artenes opprinnelse]]'' og [[darwinisme]] for flere detaljer.)

=== Striden om evolusjonsteorien ===
Motstanden mot ideen on evolusjon ved naturlig utvalg kom fra to kilder: en vitenskapelig motstand anført av paleontologen [[Richard Owen]], og religiøs motstand anført av biskopen av Oxford, [[Samuel Wilberforce]]. Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til [[Thomas Huxley|Thomas Henry Huxley]], som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Han ble også støttet av Chalrles Lyell, som i utgangspunktet hadde vært motstander av teorien, botanikeren [[Joseph Dalton Hooker]] og av Wallace.<ref name="thomson">Thomson, Keith Stewart (2000). "[http://www.americanscientist.org/issues/pub/huxley-wilberforce-and-the-oxford-museum Huxley, Wilberforce and the Oxford Museum]", ''[[American Scientist]]'', May–June 2000. Retrieved on 7 January 2009.</ref> Selv fortsatte Darwin å publisere banebrytende bøker, blant annet om [[samevolusjon]], [[kunstig seleksjon|kunstig]] og [[seksuell seleksjon]], [[atferdsbiologi|komparativ etologi]], [[polymorfisme]], [[fysiologi]] og [[økologi]].

Etter hans død stod [[evangelist]]en [[Elizabeth Reid (evangelist)|Elizabeth Reid]], som kalte seg selv [[lady Hope]], frem og hevdet at Darwin på sitt dødsleie hadde gått bort fra evolusjonstanken, og anerkjent [[Jesus]] som sin frelser. Dette blir imidlertid tilbakevist av Darwins familie og senere historikere.<ref>{{Kilde www |url = http://www.forskning.no/artikler/2005/februar/1108046095.5 |tittel = En angrende synder? |forfatter = Erik Tunstad |besøksdato = 2011-05-07 |utgiver = Forskning.no |dato = 2005-02-12 |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110518012158/http://www.forskning.no/artikler/2005/februar/1108046095.5 |arkivdato = 2011-05-18 }}</ref>