Redigerer Carl von Linné (avsnitt)

== Linnés taksonomiske filosofi ==
[[Fil:Linnaeus - RA London.jpg|thumb|Statue Royal Academy of Art, Piccadilly, London{{Byline|Andrew Dunn}}]]
Det var vanlig på Linnés tid (og hadde vært vanlig helt siden [[Platon]]) å ordne planter og dyr i [[slekt (biologi)|slekter]] og [[art]]er. Slekten ble på mange måter sett på som grunnenheten, mens de ulike artene i slekten ble «variasjoner innen slekten». Slekten var altså grupper av arter som delte en rekke likhetstrekk. Slektens ulike arter hadde derimot hver sine særtrekk som skilte dem fra hverandre og fra slektens grunntrekk.

På 1700-tallet hadde systematikken opplevd en oppblomstring, som skyldtes [[opplysningstiden]]s større vitenskapelige aktivitet, men også [[koloni]]tidens oppdagelsesreiser i de nye kontinentene. Det ble beskrevet så mange nye arter at også antallet av kjente slekter ble svært uoversiktlig.

På dette punktet kom Linné med to svært viktige innovasjoner. Han innførte ''kategorier'' for å klassifisere artene, og han skilte artens ''navn'' fra dens ''diagnose''. Disse to punktene behandles i det følgende etter tur.

=== Linnéske kategorier ===
Linné antok, som var vanlig på denne tiden, at artene og slektene hadde vært [[skapelse (teologi)|skapt]] som sådanne av [[Gud]]. Å tilordne artene til en felles slekt, var derfor for Linné et ledd i å avdekke Guds skaperakt og vise Guds storhet. For å beholde oversikten over artene, innførte Linné imidlertid større enheter, som han kalte for [[orden (biologi)|''ordener'']] og [[klasse (biologi)|''klasser'']]. Alle slekter skulle tilordnes ordener, og alle ordener til klasser. På denne måten skulle det være enklere å huske på den systematiske tilhørigheten til de enkelte artene.

I motsetning til arter og slekter anså Linné ordener og klasser for å være forholdsvis vilkårlige. Betegnende i så måte er hans utsagn at «arter og slekter er Guds verk, ordener og klasser menneskets.»

I tillegg brukte Linné betegnelsen ''[[rike (biologi)|rike]]'' for å skille mellom planter og dyr (samt [[mineral]]er, som Linné klassifiserte ved siden av organismene). Begrepene ''art'', ''slekt'', ''orden'', ''klasse'' og ''rike'' betegnes i dag som [[kategori (biologi)|taksonomiske ''kategorier'']]. Mange av [[gruppe (biologi)|''gruppene'']] som Linné brukte, hadde lenge vært kjente (for eksempel [[fugler]] eller [[fisk]]er). Men det var Linnés idé å lage et system med faste kategorier, der enhver art hørte til nøyaktig én gruppe av alle større kategorier.

=== Den binomiale nomenklaturen ===
Før Linné var det i den biologiske systematikken ikke noe klart skille mellom ''navnet'' på en art og artens ''[[diagnose (botanikk)|diagnose]]''. Navnet bestod av slektens navn (et [[substantiv]]) etterfulgt av en hel rekke [[adjektiv]]er. Antallet adjektiver varierte, men kunne bli nokså høyt (opptil tolv hos Linné), siden beskrivelsen skulle være tilstrekkelig for å skille arten fra de andre artene i slekten. Fordi vitenskapsspråket var [[latin]], var selvfølgelig også artsnavnene latinske (eller latiniserte [[gammelgresk]]e) ord. Dette systemet var svært uoversiktlig. Ikke bare var navnene lange og vanskelig å huske, de måtte også endres jevnlig. Oppdaget man en ny art som hørte til en kjent slekt, kunne det nemlig hende at de eksisterende artsnavnene ikke lenger var entydige og måtte oppdateres og utvides.

Linné innførte i 1753 den ''binomiale [[nomenklatur (biologi)|nomenklaturen]]'' for arter, altså artsnavn som består av nøyaktig to ledd: et slektsnavn og et etterfølgende ''epitet'' (gresk ''bi'' = «to», latin ''nomen'' = «navn»). Et eksempel er det toleddete navnet ''Homo sapiens'' for [[menneske|vår egen art]]. Epitetet (dette tilfellet altså ''sapiens'' = «klok») skulle ikke lenger være noen full beskrivelse av arten. Det var tilstrekkelig at navnet var entydig. Diagnosen var fremdeles en viktig del av beskrivelsen av en art, men den ble uavhengig av artens navn. Epitetet trengte heller ikke nødvendigvis å beskrive en egenskap ved arten, den kunne referere til funnstedet, til leveviset, til en person eller være fritt oppfunnet.