Redigerer Camel (band) (avsnitt)

==== 1984: Den siste utgivelsen i England ====
Sammen med Scherpenzeel, Colin Bass, som da hadde kommet tilbake til England, trommeslager [[Paul Burgess]] (kjent fra 10cc og [[Jethro Tull]]) og musikere fra den forrige utgivelsen, gikk Camel til Riverside Studios i London for å spille inn sin neste utgivelse. Med tekster av Susan Hoover samt musikk og produsentarbeid av Latimer utga gruppen den [[13. april]] [[1984]] konseptalbumet ''[[Stationary Traveller]]''. Selv om utgivelsen var et konseptalbum, gikk det i arv på en musikalsk linje med forgjengeren ''The Single Factor'' fra 1982, som bragte bandet nærmere det pop–pregede lydbildet til [[Alan Parsons Project]]. Stationary Traveller beholdt det samme poppreget, men brøt ned de ellers påtvungne grensene og gjorde at Camel, med låtskriversamarbeidet mellom Latimer og Hoover, skaper relativt konsise sanger med lange atmosfæriske instrumentale avsnitt, dog med et klart og bastant [[1980-årene|1980-talls]] lydbilde som også kunne minne om Barclay James Harvest.
[[Bilde:Berlinermauer.jpg|thumb|[[Berlin]] og [[Berlinmuren]], det sentrale temaet i konseptalbumet ''[[Stationary Traveller]]'' fra 1984.]]
Albumets tekster ble skrevet av Hoover og handlet om [[Berlinmuren]] og det delte [[Berlin]] samt dets politiske, emosjonelle og fysiske skiller. Dette var også preget på albumcoveret, som viste et sorthvittbilde av en kvinne fra en gate i Berlin. Albumets tittelspor, som også var utgivelsens midtpunkt, kjennetegnet Andrew Latimer på både panfløyte og gitar. På denne låta utformet han igjen en gitarsolo som kunne minne om David Gilmour fra Pink Floyd. Latimer viste seg også frem som vokalist på flere spor på Stationary Traveller enn han hadde gjort på tidligere utgivelser. Senere i april og mai dro Camel på en kombinert turné i Storbritannia og Europa med Latimer, Bass, Rainbow, Burgess og Scherpenzeel bak instrumentene. Sistnevnte led av flyskrekk og begrenset dermed bandets muligheter til å fly mellom konsertbegivenhetene, noe som resulterte i en kortvarig og kompakt turné.

Etter å ha sett en av disse tidlige konsertene ville fjernsynsprodusenten ''Mike Mansfield'' inkludere bandet i serien ''Mirror Image'' som ble sendt på [[Channel 4]]. Den [[11. mai]] holdt derfor bandet konsert i [[Hammersmith Apollo|Hammersmith Odeon]] i London, supplert med et lånt mobilt innspillingsstudio av [[The Rolling Stones]], et utvidet visuelt sceneutstyr for å kunne kaste lys over videoinnspillingen samt en tredje keyboardist i ''Richie Close'' for å få et dypere lydbilde.<ref>Bandhistorikk fra plateomslaget til utgivelsen Pressure Points, av John Tracy 1987, Decca Records, London nr. 820 166-2. (Lest 3. januar 2008)</ref> (Richie Close døde for øvrig i 1987 av [[legionærsyken]]). Med som gjesteartister til denne konserten var også Peter Bardens og Mel Collins. Ironisk nok, på grunn av dårlige lysforhold ble bare andre halvdel av konserten kringkastet, og denne delen ble gitt ut i november samme år både som video og liveutgivelse under navnet ''[[Pressure Points]]''. Den første halvdelen ble siden slettet helt av PolyGram. Etter denne konserten fortsatte Camel turneen sin ut måneden med besøk i Tyskland og Skandinavia, med sin siste konsert den [[29. mai]] på Chateau Neuf i Oslo. På sommeren og utover høsten gikk Camel i en stillstand ved at Latimer ble opptatt med rettssaken samt at han ikke hadde noe interesse av å starte med noe nytt materiale.