Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Utvidelsen i 1878 – areal for å vokse til storbyen Kristiania==

[[Fil:Kampengata trehusene 22 24 og 26 murgården Normannsgata 28.jpg|thumb|Trehusforstaden Kampen hadde ledig plass til murgårder etter 1878. Trehusene er [[Kampengata (Oslo)|Kampengata]] 22, 24 og 26.{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Grensestein1.JPG|thumb|Grensestein mellom Oslo og Aker kommune, plassert mellom [[Vålerenga]] og [[Etterstad]].{{byline|Pål Giørtz}}]]

Allerede kort tid etter utvidelsen i 1859 grodde det opp nye forsteder på utsiden av den nye bygrensen: [[Balkeby]] i vest, Moløkka syd for [[Bjølsenparken]], [[Bjølsen]] og Sandakerjordet i nord og Torshov, [[Rodeløkka]], [[Kampen]], [[Vålerenga]] og [[Ekebergskråningen]] i øst.<ref>Myhre 2008.</ref> Diskusjonen om forsteder som samlinger av mennesker som førte med seg fattigdom, laster og forbrytelser, var levende. Ved utvidelsen i 1878 ble det forhandlet frem et byggebelte utenfor bygrensen der bygningsloven for byen av 1875<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1871-1891&mtid=7&vt=a&did=DIVL24285 1875-loven. ''Lov om Bygningsvæsenet i Kristiania.'' Trådte i kraft 1. januar 1876]. Loven slik den ble vedtatt leses enklest i boken [http://www.nb.no/nbsok/nb/06023a762c0808ada786693096fa1c2c?index=4#8 ''Bygningslov, Politi- og Sundheds-Vedtægter for Christiania'', Chra. 1878. Nasjonalbibliotekets hjemmeside nb.no]. Besøkt 5.4.2020.</ref> gjaldt. Slik ville man unngå at det kom nye forsteder der fattige bygget egne boliger og de sosiale forholdene ble dårlige. Byggebeltet hadde den virkningen det var ment å ha.

Utvidelsen utgjorde 6,8 kvadratkilometer og folkemengden i de områdene som ble innlemmet i byen var nær {{formatnum:25000}}.<ref>''Femtiaars-Beretning'', side 7–9 og Helland, side 12.</ref> Mer enn to tredjedeler av Akers befolkning ble hjemmehørende i byen, og Akers innbyggertall var etter utvidelsen rundt {{formatnum:12000}}.<ref>Bård Alsvik i Tobias, side 6</ref> De [[strøk]]ene som ble innlemmet i 1878 var Anefeltløkken (området omfatter dagens Gamlebyen gravlund), [[Bakerenga]] (vest for Anefeltløkken), Ekeberg (til sammen cirka 1800 innbyggere), Vålerenga, Svendengen (løkken like nedenfor [[Kværnerfossene]]), Kværner, Rosendalløkken, Jordal og Strømsveien (cirka 2200), Kampen og Grueløkka (cirka 3700), Rodeløkka, Dælenenga, Sinsen og Torshov (cirka 5000), Sandakerjordet (cirka 750), Bjølsen og Moløkken (cirka 1150), Balkeby (cirka 1100), Hegdehaugen og Frognerjordet (cirka 1650), Holteløkken, Briskeby og Schafteløkken (cirka 350).<ref>[https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4a/Kristianias_historie._Bind_IV._1814-1877.pdf ''Kristianias historie, bind IV, 1814–1877.''] Kristiania kommune, 1923, side 572, og ''Oslo Kristiania Byhistorisk utstilling paa Akershus Slot. 1047 – 1624 – 1924''. Kristiania kommune, 1924, side 59.</ref> [[Nydalen]] med store fabrikker lå lenger fra sentrum enn noen av områdene som ble innlemmet, men det var strid om dette strøket skulle omfattes av byutvidelsen eller ikke helt til Stortinget avgjorde at det ble liggende i Aker.<ref>Roede, side 176 og ''Femtiaars-Beretning'', side 7–8.</ref> 

Bygrensen fra 1878 omfatter det som ble [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] med gater, kvartaler, byparker, den tette byen laget for sporveien og fotgjengere, med mer enn {{formatnum:10000}} innbyggere per kvadratkilometer, i dag kalt [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]]. Sporveien ble sett på som nødvendig for å kunne bygge leiegårder i ytterkant av de nye grensene: I 1893 ble byggetomter i [[Elisenbergveien (Oslo)|Elisenbergveien]] på Frogner annonsert med «Diligenceforbindelse til Karl Johansgade til sporveispris.»<ref>''Morgenbladet'' aften, 13. januar 1893.</ref> Indre by skiller seg tydelig fra ytre by, som er preget av spredt blokk- og småhusbebyggelse og en befolkningstetthet på om lag en tredjedel av dagens indre by. 

Den nye bygrensen ble markert ved 81 cirka 100 cm høye og cirka 450 kg tunge merkesteiner i granitt, fra sjøkanten i [[Kongshavn]] i øst (nr. 1) til [[Frognerelven]]s utløp i vest. I 1998 var minst 15 steiner fortsatt plassert der de opprinnelig sto.<ref>Knut Olborg: [https://www.nb.no/items/fac8d8cf0e5042704af011523f44ff4c?page=27&searchText=st.%20hallvard%201/1998 «På jakt etter gamle grensesteiner.»] I: ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 1/1998, side 26-27.</ref>