Redigerer Burgundere (avsnitt)

=== Streben etter riket ===
Også i år [[455]], en tvetydig referanse: ''infidoque tibi Burdundio ductu''<ref>Sidonius Apollinaris in Panegyr. Avit. 442.</ref> blander inn en navnløs og forrædersk leder hos burgunderne i drapet på keiser [[Petronius Maximus]] i kaoset som fulgte vandalenes herjinger av Roma. Den romerske generalen [[Ricimer]], som var opprinnelig germaner, ble også gitt skylden. Disse hendelsene markerer de første indikasjonene på en forbindelse mellom burgunderne og Ricimer, som sannsynligvis var Gundiocs svoger og Gundobads onkel.<ref>John Malalas, 374</ref>

Burgunderne, åpenbart trygg på deres voksende makt, forhandlet i [[456]] om en utvidelse av deres områder og deling av makt med de lokale romerske senatorene.<ref>[[Marius av Avenches]]</ref> I [[457]] kastet Ricimer en annen keiser, [[Avitus]], og fikk plassert [[Majorian]] på tronen. Den nye keiseren viste seg å være lite takknemlige overfor Ricimer og burgunderne. Året etter hans tronbestigelse fratok han burgunderne de landområdene de hadde skaffet seg to år tidligere. Etter å ha vist disse tegnene på selvstendighet ble han myrdet av Ricimer i [[461]].

Ti år senere, i [[472]] konspirerte Ricimer, som nå var svigersønn av den vestlige keiseren [[Anthemius]], med Gundobad for å få sin svigerfar myrdet. Gundobad halshugget keiseren, etter sigende egenhendig.<ref>Chronica Gallica 511; [[Johannes av Antiochia]], fr. 209; Jordanes, Getica, 239.</ref> Ricimer utnevnte deretter [[Olybrius]] til ny keiser som døde, underlig nok, av naturlige årsaker. Gundobad synes å ha etterfulgt sin onkel som [[patrisier]] og kongemaker, og plasserte [[Glycerius]] på tronen.<ref>Marius av Avenches, Johannes av Antiochia, fr. 209.</ref>

I år [[474]] synes det som burgundernes innflytelse over vestromerriket var over. Glycerius ble avsatt til fordel for [[Julius Nepos]], og Gundobad dro tilbake til [[Burgund]], antagelig på grunn av at hans far Gundioc var død. På denne tiden, eller kort tid etter, ble det burgundiske kongedømmet delt mellom Gundobad og hans brødre, [[Godigisel]], [[Chilperic II]], og [[Gundomar I]].<ref>Gregory, II, 28.</ref>