Redigerer Brannen i Grue kirke (avsnitt)

== Begravelsene ==
Etter ulykken ble branntomten ryddet av en gruppe fattige. Gruppen slet lenge med å samle biter av knokler og hakke forkullede rester løs fra likhaugene. Nesten alle ofrene var hjemmehørende i Grue og ble gravlagt her. 113 personer ble gravlagt i Grue, mens tre ble gravlagt i naboprestegjeldet [[Hof (Åsnes)|Hof]]. Den 1. juni ble ofrene gravlagt i fem kister på branntomten. Høegh ble lagt i egen kiste på grunn av sin høye stilling.<ref name="Collett" /> De andre omkomne ble samlet i fire likkister.<ref>Gylseth, s. 78</ref> 

Hesselberg lot sin gravtale trykke<ref name="Collett" /> opp for salg rundt om i landet til inntekt for Høeghs eldste sønn, [[Peter Høegh]], som hadde mistet sin mor da han var to år og som 15-åring også sin far i brannen. Høegh hadde alt påbegynt sin utdannelse på hovedstadens tegneskole for å bli arkitekt og Hesselberg donerte alle inntekter fra salget til gutten.<ref>Gylseth, s. 95</ref> 

Hesselberg utpekte i gravtalen – uten å nevne navn – bygdevekteren Tosten Utsikt som den skyldige i katastrofen: «Det er ikke én kristen som kan tro at han som ikke lar en spurv falle til jorden uten at han ønsker det, ''skulle la flere hundre menneskers liv og død komme an på et enfoldig menneskes uforsiktighet''.» I full offentlighet la presten skylden for ulykke på vekteren og dette skjedde før etterforskning var iverksatt. I en skriftlig redegjørelse om brannen, sendt til biskop [[Frederik Julius Bech]] og trykt i blant annet ''Den Norske Rigstidende'', skrev Hesselberg det samme, uaktet at Tosten Utsikt selv bedyret sin uskyld.<ref>Gylseth, s. 82–84</ref> I forordet til gravtalen modererte presten seg noe. Her skrev han med ordene fra [[Amos’ bok]] i Bibelen: «Tro om det kan skje en ulykke i en by, og Herren ikke har gjort den?» Slik ble katastrofen gjort til Guds mening, selv om «det gamle skinn» (Tosten var sytti år) nok hadde utvist uforstand i tjenesten ved å ta med seg ild ut i sterk vind.<ref>Gylseth, s. 99</ref>

Hesselberg var preget av [[grundtvigianisme]]ns lyse kristendom, dessuten han hadde progressive politiske oppfatninger. Allikevel mente han at brannen i sin ytterste konsekvens var villet av Gud; “«[…] som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken […]» (Jes 45,5).<ref name=":3" />