Redigerer Bråtengata 20 (Moss) (avsnitt)

=== Livssituasjonen i Bråtengata ===
Særlig under industrialiseringen på siste tredjedel av [[1800|1800-tallet]], hadde mange spesielt i [[Arbeiderklasse|arbeiderklassen]] dårlig råd, da det var mennene som jobbet mens kvinnene, tok vare på hus, barn, holdt på med renhold og matlaging. Arbeiderklassen jobbet ofte i fabrikker som produserte [[glass]], [[metall]], [[Regntøy|oljeklær]], [[treverk]] og [[hermetikk]], med dårlig arbeidsforhold og lønn, hvor de ikke tjente i samsvar med jobben de gjorde. Mange arbeidere fikk skader og sykdommer ifølge av omgivelsene de jobbet i. Med økende industri kom det et økt behov for arbeidere og med manglende boligkonstruksjon. Førte dette til at flere familier måtte bo sammen i små hus, som skapte dårligere [[Hygiene|sanitære forhold]] og levevilkår blant arbeiderne<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Industri_i_Moss|tittel=Industri i Moss – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2024-10-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>.

I [[Bråtengata (Moss)|Bråtengata]] 20 var det mange familier som bodde sammen, blant annet familien til Hilda Marie Hansen (1863), Anna Johannesen (1855), Birthe Andrea Andreasen (1864) og Anna Håkensdr (1870)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=%22Braateng+20%22++%22Braateng+12%22&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&m%5B%5D=0104|tittel=Personsøk - Digitalarkivet|besøksdato=2024-10-23|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>.

Hilda Marie Hansen (1863) bodde i Bråtengata 20 i 1893 med mannen sin Jens Löken (1863) og barnet deres Borge Erinius (1893)<ref name=":0" />.

Anna Johannesen (1855) bodde i Bråtengata 20 i 1893 med mannen sin Kristian Alfred Johansen (1854) og barnet deres Anna Mathilda (1893)<ref name=":0" />.

Birthe Andrea Andreasen (1864), bodde i Bråtengata 20 i 1893, med mannen hennes Henrik Pettersen (1863) og barnet deres Paul (1892)<ref name=":0" />.

Anna Håkensdr (1870) bodde i Bråtengata 20 i 1893, med mannen hennes Johan Kristiansen (1850) og barnet deres August Hartvig (1893)<ref name=":0" />.

Dette tilsvarer 12 personer, i en arbeiderbolig som er beregnet til en liten familie på 3 til 4 personer. Dette viser tydelig klasseforskjeller, klassekamp og forskjellen på [[finkultur]] og arbeiderkultur. De som allerede tjente lite og bodde mange sammen, tjente mindre og ble flere, noe som skapte store komplikasjoner da de sanitære forholdene ble mindre og mindre og blant annet sykdom ble mer vanlig da de bodde så tett sammen, dette førte til økt dødelighet på grunn av de dårlige forholdene arbeiderne og deres families måtte bo i. De som hadde mye fikk mer og levde et komfortabelt liv, hvor man hadde råd til blant annet mat og medisin.