Redigerer Borgund stavkirke (avsnitt)

== Symbolikk ==
[[Fil:Borgund stavkirke 2016, ute, detalj-5.jpg|thumb|Ett av de fire dragehodene som pryder kirkens møner {{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}|alt=|høyre|200x200pk]]
[[Fil:Lærdal komm.svg|thumb|Lærdal kommunevåpen har motiv fra dragehodene på Borgund kirke {{Byline|Inge Rotevatn|utforming}}|alt=|høyre|200x200pk]]
[[Fil:Borgund stavkyrkje 1 - RADT286 01 0110.jpg|miniatyr|Illustrasjon av kirkens vestportal, utført av [[Herman Major Schirmer]] i 1861|alt=|venstre|200x200pk]]

=== Drager ===
Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasons]] verker skal [[Sogn (distrikt)|Sogn]] ha blitt kristnet allerede i år 997, nesten to hundre år før kirken kom til, men flere forskere mener at befolkningen ofte dvelte ved de [[norrøn mytologi|norrøne gudene]] og holdt igjen ved [[hedenskap|hedensk tradisjon]] og tro vel inn i kristen tid. I stavkirkene kan det derfor ha blitt brukt en rekke symboler med førkristen bakgrunn for å lette overgangen til kristendomen, selv om disse symbolene til tider gikk på tross av kristen tro.<ref name=":bugge1994a">Bugge (1994), s. 48</ref> På Borgund stavkirke er de fire utvendige dragehodene kanskje de tydeligste og mest kjente av alle symbolene, sett bort ifra korsene, og som på vikingenes skip kan de ha blitt brukt for å holde borte onde ånder som truet kirkebygget.<ref name=":bugge1994a" /> På kirken står dragehodene plassert på mønekammene på skipet og takrytterens nederste takavsats. De kan potensielt sees i sammenheng med [[Vannkaster|vannkastere]] på katedraler som [[Notre-Dame]] i Paris, ettersom noen forskere mener at også disse har som formål å avskrekke onde ånder, men dette er et omdiskutert tema som det ikke foreligger konkrete bevis for. Blant annet setter Bugge dragehodene i motsetning til, og ikke i sammenheng med, slike figurer.<ref name=":bugge1994a" /> Noen mener at hedenske tradisjoner som utspring for drageelementene er en lite troverdig forklaring; Anker viser blant annet til flere bevarte relikvieskrin fra både Norden og kontinentet som er utformet som kirkebygg med dragehoder på mønekammene.<ref name=":anker2005b" />

På det nederste sidepanelet til takrytteren finner vi fire sirkulære utskjæringer. Utskjæringene er svært værbitte og tjærede og dermed vanskelige å tyde, og det er uenighet om hva de symboliserer. Noen mener de representerer de fire evangelistene, sannsynlig vis gjengitt som en ørn, en okse, en løve og et menneske. Kunsthistoriker [[Roar Hauglid]] hevder imidlertid at utskjæringene viser «drager som strekker hodet over til nabofeltets drage og biter seg fast i denne», og påpeker likheten til tilsvarende utskjæringer på [[Høre stavkirke]].<ref name=":hauglid1973a">Hauglid (1973), s. 267</ref>

Kirkens vestportal, skipets hovedinngang, er omsluttet av en større utskjæring med drager som biter hverandre i nakke og hale. Nederst ved halvsøylene som flankerer inngangsdøren, på de to innerhjørnene av utskjæringen, finner vi to dragehoder som spyr kraftige rankestengler som slynger seg oppover og flettes inn i dragene over. Utskjæringen har påfallende store likheter med vestportalen til [[Ål stavkirke]], som også har drager i båndflettingsmønster, og den følger den vanlige komposisjonen i Sogn-Valdres-portalene, en større gruppe portaler med svært klare likhetstrekk. Som Bugge skriver kan den kristne autoritet ha avfunnet seg med slike hedenske og «ville scener» på kirkebygget fordi skurden kunne tolkes som en kamp mellom det gode og det onde, i tråd med kristendommen; i kristen middelalderkunst ble dragen ofte brukt som et symbol på [[Satan|djevelen]] selv. Videre påpeker Bugge at utskjæringene sannsynlig vis hadde en beskyttende verdi, slik som dragehodene på kirkens tak.<ref name=":bugge1994a"></ref>

=== Masker ===
Øverst på stavene inne i kirken finner vi groteske masker, i Borgund avbildede som menneske- og dyrefigurer. De til sammen tolv maskene i skipet kan muligens sees i sammenheng de tolv disiplene. Andre har påpekt likheten mellom de tre kattelignende maskene og den norrøne gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]], som hadde en kjerre trukket av to hannkatter. Maskene kan dermed sees i sammenheng med hedenske guder og gudinner. Hauglid påpeker dog at maskene som symbol ikke er så gamle som man tidligere har trodd; maskene finnes ikke i noen av de eldre søylestavkirkene, noe som kan tyde på at de ble innført senere enn tidligere antatt. Tilsvarende masker finnes i tillegg i kirkebygg andre steder i Europa, som for eksempel i kirken i [[Saint-Contest]] i [[Normandie]] i [[Frankrike]].<ref name=":hauglid1973b">Hauglid (1973), s. 350</ref> Den franske arkitekten [[Victor Ruprich-Robert]] mente at maskeskjærerne tok inspirasjon fra skandinavisk arkitektur, men Hauglid mener at dette ikke stemmer.<ref name=":hauglid1973b" /> Som tidligere nevnt er blant annet relikvieskrin med dragehoder fra middelalderen funnet også på kontinentet, og et hedensk utspring for kirkens symboler er derfor ikke sannsynlig, ifølge Anker.<ref name=":anker2005c">Anker og Havran (2005), s. 154</ref>