Redigerer Borg (avsnitt)

=== Spredningen av middelalderens borger ===

Etterhvert som utformingen av borger ble mer enhetlig, skjedde prosessen med reisning av borger i Vest-Europa ganske raskt. Utviklingen fikk noe forskjellig form i de ulike landene; forskjellene berodde på ''hvem'' som hadde ''rett til'' å oppføre en borg, hvem som hadde ''behov for'' en borg, og ''hvor'' det var legitimt å oppføre borger. Borger av stein hadde sin opprinnelse i nordlige Frankrike, men eldre typer av tre, som de sannsynligvis eldre og mer primitive av typen motte-and-bailey, var fortsatt vanlige til godt ut på 1100-tallet.

;Frankrike
I [[Frankrike]] begynte borg-reisningen i nord, i Normandie og Anjou. De fleste av disse var av typen motte-and-bailey ettersom de med enkelhet kunne bli reist i løpet av noen måneder. Borger av stein ble etterhvert reist før slutten av 900-tallet i Anjou. Disse var opprinnelig knapt mer enn et borgtårn av stein, fransk ''donjon'' som ga ''dungeon'', opprinnelig avledet fra latinske ''dom(i)niōn'', eiendom, som igjen ga ''dominus'', «herre». Slike tårn ga beskyttelse for flyktninger i krigstider, men ble etterhvert utvidet med en forsvarsmur rundt borgtårnet. Fra Normandie og Anjou spredde byggeboomen seg langs Loiredalen. I [[Poitou]] ble det bygget 39 borger i løpet av 1000-tallet. I løpet av [[vikingtiden]] (se [[Ediktet i Pistres]]) førte [[Karolingerne|det karolinske dynastiets]] manglende sentrale makt til økning i borgbyggingen.

;Italia
Også i [[Italia]] var utviklingen ulik i nord og sør. I nord var borgene opprinnelig setet til de lokale baronene. De spredte seg raskt da kongelig autoritet i Italia falt sammen i løpet av midten av 900-tallet. I løpet av 1000-tallet var de territoriale herrene, som markgreven av [[Toscana]], blitt overlegne og borgene, ''incastellamento'', spredte seg over landskapet. Da bystatene fikk vekst tidlig på 1100-tallet begynte mektige handelsfamilier å bygge festninger og tårn som boliger i byene.

I [[Mezzogiorno]], det sørlige Italia, fant de uavhengige fyrstedømmene til [[Langobarder|langobardene]] og de tidligere greske bystatene muligheten til å spre seg ved borger og festningsverk. De formelt [[Østromerriket|bysantinske]] hertugdømmene i [[Gaeta]], [[Napoli]] og [[Amalfi]] vokste opp rundt det som opprinnelig hadde vært små kystfestninger. En årsak til hertugenes reduksjon i makt og autoritet i disse områdene har blitt gitt til tendensen til å dele ut land til yngre sønner som deretter bygde sine egne borger og således raskt gjorde seg uavhengige. Da normannerne, dyktige og erfarne borgbyggere, trengte seg inn i sørlige Italia tidlig på 1000-tallet akselererte tendensen til å bygge borger og festninger på hver fjelltopp.

;Tyskland
{{Se også|Ordensburgen}}
Som i Frankrike skjedde spredningen av borger i [[Tyskland]] som en følge av svak kongelig autoritet. I løpet av [[investiturstriden]] på 1100-tallet nærmest eksploderte byggingen av borger og festninger i regi av lokale krigsherrer som krevde kongelig autoritet i sine småriker.

I [[Preussen]] under ''[[Drang nach Osten]]'' og de [[nordlige korstog]]ene på 1100- og 1200-tallet ble det reist borger som et resultat av markgrevene av [[Brandenburg]] og ridderne fra [[Den tyske orden]] som blant annet erobret land fra de [[Hedendom|hedenske]] [[Baltikum|baltiske]] [[gammelprøysserne]]. Byggingen av borger for å kontrollere områdene skjedde ved et sent tidspunkt i borgenes utvikling, og disse festningene var store og komplekse. De ble kalt for [[Ordensburgen]] og tjente som hovedkvarter og treningsområder for nye riddere til ordenen.

;Spania
[[Fil:Kingdom of Castile Arms.svg|thumb|Våpenskjoldet for Castilla er en avbildning av en borg.]]
Byggingen av borger i [[Spania]] er knyttet til ''[[Reconquista]]'', «gjenerobringen» av [[Den iberiske halvøy]] fra [[maurere|maurerne]] mellom [[718]] og [[1492]], men borger ble hovedsakelig bygget midt på halvøya. Denne regionen, opprinnelig et område for [[kongeriket León]], tok navnet [[Castilla]] på grunn av sine mange borger. På 900-tallet begynte de å spre seg i lys av den økende makten til grevene i Castilla og under det lange regimet til grev [[Fernán González]] ble Castilla [[de facto]] uavhengig og områdets borger økte voldsomt.

;England
De typiske middelalderborgene kom senere til [[England]] enn på kontinentet, og prosessen med å bygge borger er svært knyttet til [[Normannernes invasjon av England|den normanniske erobringen i 1066]]. Borger av typen motte-and-bailey ble reist i stor takt over hele landet for å undertrykke lokalbefolkningen og hindre utenlandske invasjoner. I løpet av noen få år var hele England dekket av borger. De fleste av disse tilhørte kongen eller en av hans undersåtter. Konstruksjonen av borger for lokale herrer skjedde under svakere konger. Etter at jernhånden til Vilhelm Erobrerens sønner hadde passert, førte [[Det engelske kaos under Stefan|borgerkrigen]] ([[1135]] – [[1152]]) under [[Stefan av England|Stefan]] til at et stort antall av uautoriserte borger ble reist.

;Wales
I grensetraktene mellom [[Wales]] og England hadde det vært ulike former for festningsverk fra tidlig av, selv fra tiden før 1066, men spredningen av festninger i Wales er datert fra den engelske erobringen, skjønt noen få borger i stein kan dateres til regimet til [[Llewelyn den store]].

Borger av typen motte-and-bailey eksisterte før 1200-tallet i de deler av Wales som var underkastet engelsk autoritet og de spredde seg i det sørlige Wales etter erobringen. De mest kjente borgene i Wales ble bygget i nord under [[Edvard I av England]] ([[1272]] – [[1307]]). Hans store konsentriske borger, bygget i stein med flere forsvarsmurer, ble reist på strategiske steder over hele nordområdet. I dette tilfellet var reisningen av borger ikke et resultat av en svak sentralautoritet, men en sterk kongelig hånd.<ref>[http://castlewales.com/begin.html The Age of the Castle]</ref>

;Skottland
I [[Skottland]] ble borger også spredd med normannisk adel som ble invitert til landet på 1100-tallet av kong [[David I av Skottland|David I]]. De bygde borger av typen motte-and-bailey i sør med kongelig støtte, særlig i [[Galloway]]. På samme tid begynte de første steinborger å dukke opp i det nordlige Skottland, og på [[Orknøyene]], men ikke bygget av normannere, men av lokale [[norrøn]]e herrer og småkonger. Et eksempel er borgen [[Harald Maddadsson#Old Wick|Old Wick]], også kjent som ''Castle Oliphant'', som ble bygget på [[1100-tallet]] da det norske jarledømmet Orknøyene under [[Harald Maddadsson]] også omfattet [[Caithness]]. Under [[den skotske uavhengighetskrig]] mot England ødela [[Robert Bruce]] ([[1274]] – [[1329]]) de festningene han erobret i Skottland for å gjøre det vanskelig for den engelsk hær å få fotfeste på nytt i Skottland.

;Isle of Man
På [[Isle of Man|Man]] ble den første festningen i [[Peel (Man)|Peel]] antagelig reist av [[Magnus Berrføtt]] på den lille øya utenfor byen Peel, i dag en halvøy. Tømmer ble skaffet fra Galloway, og navnet på dagens by har muligens sin opprinnelse fra dette. Dagens festningsverk og borg er dog erstattet av stein. På motsatt side av Man ligger [[Castletown (Man)|Castletown]] som har sitt navn etter en sentral middelalderborg i byen, [[Castle Rushen]]. Sistnevnte var opprinnelig av typen motte-and-bailey, men ble gradvis utbygd i stein i løpet av 1200-tallet og fram til 1600-tallet da Castletown var Mans hovedstad og administrative senter.

;Irland
På [[Irland (øy)|Irland]], som på resten av De britiske øyer og det meste av Europa, var byggingen av borger hovedsakelig et normannisk foretak. De første borgene var av typen motte-and-bailey langs den voksende grensen til engelske [[The Pale]] ([[irsk]] ''An Pháil'') og innenfor området for å kontrollere den lokale befolkningen, i henhold til kronikøren [[Gerald av Wales]]. Festninger i stein ble bygget langt senere, og ble reist på slutten av 1200-tallet. Et utmerket eksempel på en normannisk steinborg i Irland er den delvis restaurert [[Trim Castle]] i [[Trim, County Meath]].