Redigerer Bolivia (avsnitt)

== Historie ==

[[Andes]]regionen har vært bosatt i om lag 20&nbsp;000 år. Først av befolkning som hadde vandret over [[Beringstredet]] fra [[Asia]] og befolket [[Amerika]]. Rundt [[1450]] innlemmet [[Inkariket|inka]]ene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til [[1535]], da [[Spania]] hærtok og koloniserte området.

I 1809 var La Paz den første byen i Latin-Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i [[1825]] likevel det siste landet i Sør-Amerika til å få selvstendighet. De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen [[Simón Bolívar]], som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.

Siden den offisielle statsopprettelsen i [[1825]] frem til [[1980-tallet]] har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i [[Guinness rekordbok]]. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorium. Landet mistet sin tilgang til kysten under [[Salpeterkrigen]] mot Chile [[1879]]–[[1883]], og mistet to tredeler av [[Gran Chaco]]-regionen til [[Paraguay]] under [[Chacokrigen]] mellom [[1932]] og [[1935]].

[[Che Guevara]] medvirket i geriljakrig på 1960-tallet og han ble henrettet i [[La Higuera (Bolivia)|La Higuera]].<ref name="DetBeste" />

=== Demokratisk styre 1982–2005 ===
Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet hadde store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President [[Gonzalo Sánchez de Lozada|Sánchez de Lozada]] flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin.{{Tr}} Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident [[Carlos Mesa]] innsatt som ny president i Bolivia.

Mesa  gikk av i juni 2005 etter veiblokader og sosial uro. Høyesterettsjustitiarius Eduardo Rodriguez overtok som midlertidig president og utlyste valg som ble holdt i desember 2005.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/16054/Masteroppgaven.pdf?sequence=1&isAllowed=y NATURGASSEN ER VÅR! - En analyse av nasjonaliseringen av hydrokarbonsektoren i Bolivia] Hege Bakke Sørreime Masteroppgave i samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. September 2007. Besøkt 22. oktober 2020.</ref>

=== Morales' presidentperiode 2005–2019 ===
[[Fil:Evo Morales in 2006.jpg|miniatyr|[[Evo Morales]], her fotografert i 2006, var president fra 2005 til 2019.]]
Sosialisten [[Evo Morales]] vant valget i 2005 med 54 % av stemmene. Morales var den første indianske presidenten i [[Sør-Amerika]]. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene.<ref>[http://www.boliviainfoforum.org.uk/documents/114824583_BIF%20Bulletin%202.pdf Bolivia Information Forum Bulletin No. 2, mai 2006]. Besøkt 22.oktober 2020.</ref> De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13&nbsp;% til 84&nbsp;%.{{Tr}}

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20&nbsp;000&nbsp;km² land skulle overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200&nbsp;000&nbsp;km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30&nbsp;000&nbsp;km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel».{{Tr}} Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.{{Tr}}

Bolivia hadde i Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4&nbsp;% i 2006.{{Tr}} En rekke europeiske land økte sin bistand til landet.

Regjeringen begynte å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulket skolen, eller måtte jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615&nbsp;000 barn går sultne til sengs hver kveld.{{Tr}} I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Morales ble gjenvalgt i 2009 og 2014 og satt som president til 2019, noe som gjorde han til den lengst-sittende president i Bolivias historie. I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019.<ref>[https://www.smp.no/ntb/utenriks/2019/10/20/Evo-Morales-h%C3%A5per-p%C3%A5-gjenvalg-i-Bolivia-20202564.ece Evo Morales håper på gjenvalg i Bolivia]. ''Sunnmørsposten''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Etter at observatører fra [[Organisasjonen av amerikanske stater|OAS]] hadde påvist uregelmessigheter ved valget,{{omstridt}} dro Morales i [[eksil]], først til Mexico, deretter til Argentina.<ref>[https://www.nytimes.com/2019/12/12/world/americas/evo-morales-refugee-argentina.html Evo Morales Lands in Argentina, Where He Will Be Granted Refugee Status]. ''The New York Times''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Senatsmedlem [[Jeanine Áñez]] overtok som midlertidig president.<ref>''Aftenposten'', 16. november 2019, side 11.</ref>

I presidentvalget i oktober 2020 fikk tidligere finansminister [[Luis Arce]] fra [[Movimiento al Socialismo]] [[rent flertall]]. Tidligere president Carlos Mesa fikk ca. 30 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://computo.oep.org.bo/|tittel=Resultados Elecciones Nacionales 2020|besøksdato=2020-10-22|utgiver=computo.oep.org.bo}}</ref>