Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

=== «Going electric» ===
Albumet ''[[Bringing It All Back Home]]'' kom i mars [[1965]] og var et nytt stilsprang. Dette albumet inneholdt hans første innspillinger med elektriske instrumenter. Den første singelen, «[[Subterranean Homesick Blues]]»  hadde til og med en [[musikkvideo]], fra [[D. A. Pennebaker]]s [[cinéma vérité]]-dokumentasjon av turneen i England i 1965, ''[[Dont Look Back]]''. Albumets tekster pekte både tilbake til [[beat-generasjonen|beatpoetenes]] maniske diktning og frem til senere [[rap (musikk)|rap]] og [[hiphop]]. B-siden av albumet inneholdt sanger som bar preg av den mystiske billedbruken som siden har kjennetegnet Dylan, blant dem noen av hans mest kjente: «[[Mr. Tambourine Man]]» og «[[It's All Over Now, Baby Blue]]».

Sommeren 1965 gjorde Dylan sin historiske første opptreden med elektriske instrumenter på [[Newport Folk Festival]]. Bandet besto av [[Mike Bloomfield]] på gitar, Sam Lay på trommer, Jerome Arnold på bass, [[Al Kooper]] på elektrisk orgel og Barry Goldberg på piano; de fleste av disse var hentet inn fra [[Paul Butterfield Blues Band]]. Dylan hadde opptrådt to ganger på Newport før, i 1963 og 1964; denne tredje gangen ble Dylan møtt med en blanding av jubel og buing, og forlot scenen etter tre sanger. En forklaring på buingen er at den kom fra rasende folk-fans som Dylan nå tok avstand fra med sin elektriske gitar; en annen forklaring er at publikum reagerte på den svært dårlige lydkvaliteten og det korte settet. Uansett årsak til misnøyen kom Dylan snart etter på scenen igjen, denne gangen alene med kassegitar og munnspill, og spilte to sanger: «It's All Over Now, Baby Blue» og «Mr. Tambourine Man»; valget av den første av disse, er ikke vanskelig å se som et endelig farvel til folk-bevegelsen og dens krav om «protestsanger». Uavhengig av hva publikumet på Newport kan ha ment, fulgte skarp kritikk fra folk-miljøet. [[Ewan MacColl]] skrev like etterpå i magasinet ''[[Sing Out!]]'': «Our traditional songs and ballads are the creations of extraordinarily talented artists working inside traditions formulated over time... But what of Bobby Dylan?... Only a non-critical audience, nourished on the watery pap of pop music could have fallen for such tenth-rate drivel.» Den 19. juli, kun fire dager etter opptredenen på Newport, gikk Dylan igjen i studio i New York og spilte inn sangen «[[Positively 4th Street]]». Til tross for at Dylan senere har uttalt at han «ikke skriver sanger for kritikere», kan sangen betraktes som en endelig avvisning av folk-miljøet Dylan hadde møtt i klubbene nettopp på West 4th Street i New York.