Redigerer
Blomsterplanter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Nyere klassifikasjon === Mot slutten av 1900-tallet utviklet det seg tre retninger innen klassifikasjon som baserte seg på ulike tilnærminger til hvordan bygge opp [[Klassifikasjon (biologi)|klassifikasjonen]]. Den [[Biologisk systematikk#Numerisk systematikk|fenetiske]] retningen <ref name="Sneath_Sokal_1973" /> baserer seg på likheter og forskjeller i flest mulig karaktertrekk. Den [[Biologisk systematikk#Fylogenetisk systematikk|fylogenetiske]] (eller kladistiske) retningen ønsker å konstruere et [[Stamtre (evolusjon)|slektskapstre]] og anerkjenner kun [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske]] grupper <ref name="Hennig_1950" />. I en slags mellomposisjon står den [[Biologisk systematikk#Evolusjonær systematikk|evolusjonære]] taksonomien som i hovedsak baserer seg på den fylogenetiske, men som mener at noen endringer har større betydning enn andre og de vil derfor akseptere [[parafyletisk|parafyletiske]] grupper (som [[krypdyr]], [[fisker]] og [[karsporeplanter]]) <ref name="Mayr_Ashlock_1991" />. Alle tre retningene har hatt tilhengere blant plantetaksonomer og klassifikasjoner basert på alle tre har vært konstruert. Med framveksten av genetiske metoder innen taksonomi ser den fylogenetiske tilnærmingen ut til å ha fått hegemoniet <ref name="Judd_etal_2007" />. På 1980-tallet ble [[DNA]]-analyser i større og større grad tatt i bruk og ved å kunne sammenligne endringer direkte i plantenes DNA-sekvenser mener man å komme fram til mer objektive resultater. Disse metodene baserer seg på [[DNA-sekvensering|sekvensering]] av ulike typer av DNA, fra [[Mitokondrium|mitokondrier]], [[Kloroplast|kloroplaster]] eller [[Cellekjerne|kjernen]], og deretter brukes dataprogrammer til å bygge de mest sannsynlige slektskapstrærne ut ifra forskjellene man finner i sekvensene.<ref name="Judd_etal_2007" /> I 1998 samlet en rekke taksonomer seg i en uformell gruppe ([[Angiosperm Phylogeny Group]]) som sammenfatta nyere analyser i en ny taksonomi for blomsterplantene <ref name="APG_I" />. ==== [[Angiosperm Phylogeny Group|APG I]] ==== Dette er en fylogenetisk tilnærming og hovedformålet er å presentere et slektskapstre og det er mindre fokus på grupperinger på høyere nivå enn familie og orden. Imidlertid beholder man grupperingene familie og orden, men siden kravet er at alle grupper skal være monofyletiske innebar APG I til dels store endringer innen noen grupper. Grupper på nivåene over orden kalles [[Klade|klader]] (clades) og gis ingen formell definisjon. En viktig konsekvens av dette er at den tradisjonelle todelinga av blomsterplantene forlates fordi de tofrøbladete er en parafyletisk gruppe og kan dermed ikke anerkjennes. De enfrøbladete er en monofyletisk gruppe, men gis ikke noe formelt nivå. APG I anerkjenner 462 familier og 40 ordner. Flere titalls familier plasseres ikke i noen ordner og av disse er det noen som plasseres i slektskapstreet og ca 25 som er uplassert. Selv om den tradisjonelle todelinga er forlatt, finnes fortsatt de [[enfrøbladet|enfrøbladete]] ("monocots") som en uformell klade og store deler av de [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] gjenfinnes som kladen "[[Egentlige tofrøbladete planter|ekte tofrøbladete]]" ("eudicots"). Denne kladen deles så uformelt inn i en hovedgruppe av "[[Egentlige tofrøbladete planter#Fylogenetisk oversikt|sentrale tofrøbladete]]") som igjen deles i gjenkjennbare grupper som [[Rosidae|rosider]] og [[Asteridae|asterider]] som atter deles i hver sine to grupper som numreres med romertall. Det som i hovedsak skiller denne nye, reduserte og monofyletiske gruppa ekte tofrøbladete fra den tradisjonelle er at en rekke basale grupper er skilt ut. Dette er grupper som trolig ble skilt ut tidlig fra hovedlinjene i blomsterplantenes evolusjon, som f.eks. ordnene [[Magnoliales]], [[Laurales]], [[Ceratophyllales]] og [[Piperales]] og familiene [[Nymphaeaceae]] og [[Winteraceae]]. De fleste av disse gruppene ble i tidligere systemer plassert som «primitive» eller «opprinnelige» tofrøbladete. ==== [[APG II-systemet|APG II]] ==== I 2003 publiserte APG sin første revisjon <ref name="APG_II" />. Dette er en ganske forsiktig revisjon: antall ordner øker til 45, mens antall familier reduseres til 457. De samme uformelle kladene benyttes. Den viktigste endringen er at langt flere familier plasseres i slektskapstreet og det er nå færre familier som ikke gis ordenstilhørighet. ==== [[APG III-systemet|APG III]] ==== Den foreløpig siste revisjonen av APG er fra 2009.<ref name="APG_III" /> Det er kun små endringer i slektskapstreet, det meste handler om at tidligere uplasserte grupper plasseres i treet. Imidlertid er det en del endringer på familie og ordensnivå. Antallet familier er nå redusert til 413 mens antall ordner er økt til 59.<ref name="LAPG_III" /> En nyhet er imidlertid at noen APGs medlemmer publiserte en formell, fylogenetisk klassifikasjon der de navngir en rekke grupper over ordensnivå, nærmere bestemt som overordner i underklassen Magnoliidae (blomsterplanter).<ref name="APG_III_Fylo" /> Disse overordnene varierer svært i antall familier og arter, fra Amborellanae med en familie (og en art), via flere overordner med kun en orden til de svært store overordnene Lilianae (de enfrøbladete), Rosanae og Asteranae. Hele gruppa blomsterplanter oppfattes altså som en underklasse i klassen Equisetopsida ([[landplanter]]), altså på mye lavere hierarkisk nivå enn tidligere taksonomier. ==== [[APG IV-systemet|APG IV]] ==== Den tredje revisjonen, <ref name="APG_IV" />, fra 2016 inneholdt ikke store endringer. Dette nye systemet introduserte 5 nye ordner i tillegg de som var definert i APG III. APG IV anerkjenner 416 familier som er 3 flere enn forrige system. I tillegg er det gjort endringer i en rekke familier. Når det gjelder grupperinger over ordensnivå definerer APG IV to nye uformelle grupper: "over-rosider" (superrosids) og "over-asterider" (superasterids). [[Stamtre (evolusjon)|Kladogrammet]] nedenfor viser antatte slektskapsforhold i APG IV: {{clade |style=font-size:85%;line-height:85% |label1= '''blomsterplanter''' |1={{clade |1= ''[[Amborella trichopoda]]'' |2={{clade |1=[[nøkkeroseordenen]] (Nymphaeales) |2={{clade |1=[[Austrobaileyales]] |2={{clade |1=[[magnolider]] |2=[[Chloranthaceae]] |3={{clade |1=[[enfrøbladete planter]] |2={{clade |1=[[hornbladslekta]] (''Ceratophyllum'') |2=[[egentlige tofrøbladete planter]] }} }} }} }} }} }} }}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon