Redigerer Blindern Studenterhjem (avsnitt)

=== 1940–1945 ===
[[Fil:8462 Oslo. Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00182 bldsa PK10066.jpg|thumb|Gammelt [[postkort]] med flyfoto av anlegget. [[Villa Eika]] øverst til høyre i bildet var bolig for husfaren ved studenthjemmet, men huser i dag blant annet Studentparlamentet og Velferdstinget.{{byline|K. Harstad / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:2169 Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00174 bldsa PK10035.jpg|thumb|«Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern.» Universitetsområdet ble bygd ut fra 1930-tallet og framover. Farmasi-, kjemi- og fysikkbygningene på Nedre Blindern kom først. Øvre Blindern var jorder til 1960-tallet. {{byline|K. Harstad / Nasjonalbiblioteket}}]]

Få dager etter [[angrepet på Norge|invasjonen i 1940]] krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet [[Gestapo]] inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. Det hersket en isfront mellom studentene og tyskerne. De spiste samtidig, men satt adskilt uten å veksle ord. Oppholdsrommet ble delt med en skillevegg. Blant studentene ble det ble organisert enkelte illegale grupper og i kjelleren til husfar [[Jan B. Jansen|Jan Jansen]], Villa Eika øst for studenthjemmet, ble motstandsavisa ''[[Bulletinen]]'' redigert.<ref name=Fot05 /> Isfronten tok slutt i mars 1942 da husfar ble avsatt, de ansatte sa opp og samtlige studenter flyttet ut.<ref name=Fot09 /> Okkupasjonsmakten ([[Organisation Todt]]) disponerte dermed hele anlegget ut krigen, og lederen , SS-Standartenführer Willi Henne (1907-77), satt på kontoret fra april -42 til mai -45 og administrerte derfra nazistenes byggearbeider i hele Norge, med det reelle hovedansvaret for at ca 17.000 slavearbeidere, særlig russere, serbere og polakker, omkom på norsk jord under umenneskelige forhold, bl.a. under arbeidet med jernbanen i Nord-Norge.

I [[vestibyle]]n i hovedbygget henger en minnetavle for de 20 blindernguttene som mistet livet under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Sentrale ledere av den sivile [[Hjemmefronten]] som [[Alf Sanengen]], [[Magnus Jensen]] og [[Jan B. Jansen|Jan Jansen]], hadde bakgrunn fra Blindern Studenterhjem.
Spor etter det tyske nærværet kan erfares den dag i dag i form av skriblerier på tysk på enkelte kjellervegger og et markert søkk i gulvet i inngangspartiet til matsalen. Dette stammer fra gjentatt tramping av tyske støvelhæler når de gikk opp i rett på vei inn for å spise.<ref name=Fot10 />

Det aller mest markante sporet etter tyskerne er [[bunker]]en som er anlagt under vestfløyen og områdene rundt (se eget avsnitt). Den 30. juni 1945 ble Kompani Linge dimittert i en seremoni mellom fløyene på Studenterhjemmet.