Redigerer Blåbær (avsnitt)

== Bruk ==
[[File:Vaccinium myrtillus RecolteAuPeigne.JPG|thumb|right|Høsting av blåbær med bærplukker.]]
Selv om blåbærene i moderne tid er ansett som en tradisjonsrik nyttevekst med matverdi, er det et kontroversielt spørsmål hvorvidt de i Norge har vært benyttet som mat opp igjennom historien.

[[Fredrik Grøn]] forteller at de hadde liten verdi og kun ble brukt som nødkost og som medisin. [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] på sin side antar at de har spilt en viktig rolle opp gjennom tiden, men han baserer sine antagelser på historiske opplysninger fra andre land, og omtale i nødstider.<ref name="grøn-1927-s_72">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Om kostholdet i Norge indtil aar 1500 | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112148524 | side = 72}}</ref><ref name="grøn-1942-s_57">{{ Kilde bok | forfatter = Grøn, Fredrik | utgivelsesår = 1942 | tittel = Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622 | side = 57}}</ref><ref name="holmboe-1929-s_10">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 9}}</ref> [[Ove Arbo Høeg]]s ''[[Planter og tradisjon]]'' viser til den levende tradisjonen på begynnelsen av 1900-tallet som til dels foraktet blåbær.<ref name="høeg1974s66">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 66}}</ref><ref name="høeg1974s662-665"/> Også noen steder i [[Sverige]] ble de fullstendig forkastet som mat,  selv om de andre steder i Sverige kunne bli satt fram for å vise gjestfrihet, bli brukt i syltetøy, grøt og desserter.<ref name="svanberg"/>

Tradisjonen fra de siste par hundreår viser at barn er nysgjerrige og har spist blåbær. De har også sugd nektaren ut av blomstene for å få litt søtsmak i munnen. Til og med unge blader har vært forsøkt spist.<ref name="høeg1974s662-665"/> Det har vært lang tradisjon hos barn å plukke blåbær og tre dem på strå, noen ganger fikk kreativiteten dem til å knytte sammen endene og lage «perlebånd» av blåbær som kunne gis i gave til hverandre. Etter hvert ble de puttet i munnen og nytt som godteri.<ref name="høeg1974s662-665"/>

At blåbærbusken setter blad og blomster har tidligere vært sett på som et vårtegn, og det gjorde folk trygge på å slippe dyrene på beite etter vinteren.<ref name="høeg1974s662-665"/> Blåbærriset har også vært slått og sanket inn som fôr, men senere på året burde man prøve å unngå at kyrne spiste det, fordi det skulle begrense melkeproduksjonen.<ref name="høeg1974s662-665"/>

=== I moderne tid ===
{{sitat|Det måtte gå an å tenke på blåbærsyltetøy også for en gangs skyld, og ikke bare tenke på pannekaker|Gubben til [[Teskjekjerringa]].<ref name="prøysen">{{ Kilde bok | forfatter = Prøysen, Alf | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kjerringa som ble så lita som ei teskje | isbn = 8210023497 | utgivelsessted = no | forlag = NKL's forl./Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010626002 | side = 70}}</ref>|høyre}}

Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. På [[Elverum]] i 1980-årene fortelles det at blåbær ble satt til gjæring og brukt sammen med grynsuppe til middag. Noen flere steder fortelles det om konservering av blåbær ved tørking. De ble gjerne spist som de var gjennom vinteren, eller det kunne kokes suppe på dem. Både folk og fe fikk tørkede blåbær for å «binde magen» ved magesyke og diaré.<ref name="høeg1974s662-665"/> 

Gradvis har høsting av ville frukter til bruk i mat, deriblant blåbær, økt i popularitet, spesielt i urbane strøk.<ref name="svanberg"/> [[Alf Prøysen]]s [[Teskjekjerringa]] illustrerer i hvilken grad [[syltetøy|blåbærsyltetøy]] kan oppfattes som en selvsagt følgesvenn til [[pannekaker]].<ref name="fægri"/> På [[Romerike]] i 1930-årene var ertesuppe etterfulgt av pannekaker med blåbærsyltetøy et fast innslag i mange husholdningers ukemenyer.<ref name="mattradisjoner-1"/> En gjennomsnittlig norsk ukemeny på 1980-tallet omfattet også pannekaker med blåbærsyltetøy, men suppen var byttet ut med tomatsuppe.<ref name="mattradisjoner-2"/>

=== Folkemedisinsk bruk ===
I folkemedisinen har blåbær blitt foreskrevet i behandlingen av tilstoppede blodårer og åreforkalkning. Det finnes noen studier på dyr som kan se ut til å støtte en slik bruk, men per 2009 kunne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning ikke bekrefte eller avkrefte en gunstig virkning på dette området.<ref name="NSRC-review"/> Det har blitt hevdet at blåbær har en gunstig innvirkning på [[syn]]et.<ref name=Ulltveit95/> Men gjennomgangen fant ikke støtte for disse påstandene heller.<ref name="NSRC-review"/> Lignende mangel på gode studier gjaldt behandling av forskjellige øyelidelser, diabetes, diaré, menstruasjonssmerter og magesår.<ref name="NSRC-review"/> En senere gjennomgang av påståtte effekter har gitt samme resultat.<ref name="frontiers"/> Det er påvist at blåbær har antibakteriell virkning og kan hjelpe mot blant annet urinveisinfeksjoner.<ref name="matportalen-1"/>

=== Innholdsstoffer ===
Bærene er meget rike på [[antioksidant]]er. Blant disse er [[antocyanidin]]ene delphinidin, cyanidin, petunidin, peonidin og malvidin.<ref name="snl-antocyaniner"/><ref name="naturen87"/><ref name="frontiers"/> Innholdet av [[flavon]]er består av quercetin, myricetin, syringetin, laricitrin og isorhamnetin.<ref name="frontiers"/> [[Garvestoff]]ene katekin og epikatekin finnes både i frukt og blader, mens kaempferol finnes i bladene. Studier viser generelt sett at blåbærbusker ikke inneholder arbutin, med mindre man snakker om hybriden mellom blåbær og tyttebær.<ref name="frontiers"/> Enkle organiske [[syre]]r funnet i fruktene omfatter shikiminsyre, kininsyre, [[sitronsyre]] og [[eplesyre]].<ref name="frontiers"/>. De inneholder dessuten [[vitamin C]] [[karotin]], [[jern]] og [[magnesium]].<ref name="kk"/>

=== Mathygiene ===
[[Fil:Vaccinium myrtillus (dried).jpg|thumb|right|Tørkede blåbær.]]
Bærene inneholder lite [[benzosyre]], et naturlig konserveringsmiddel, men de kan konserveres ved tørking og frysing.<ref name="matportalen-1"/> Det er ikke helseskadelig å spise bær som har vært lenge i fryseren, selv om innholdet av [[C-vitamin]] synker og smaken kan endres noe. Hvis de smaker av [[Muggsopp|mugg]] anbefaler imidlertid [[Mattilsynet]] at de kastes.<ref name="matportalen-3"/>

Mattilsynet anbefaler også å unngå å plukke bær hvis det ligger avføring fra dyr nær bærtua, da det er en liten teoterisk mulighet for at det kan føre til smitte av [[harepest]].<ref name="matportalen-2"/> Etter påvisning av [[revens dvergbendelorm]] (''Echinococcus multilocularis'') hos rev i Sverige har det oppstått en teoretisk mulighet for overføring av smitte til bærplukkere via bær forurenset med egg fra avføring. [[Vitenskapskomiteen for mattrygghet]] har vurdert faren for at parasitten vil bli importert til Norge.  og anser risikoen for å være liten. I områder med høy forekomst av parasitten rådes befolkningen til å varmebehandle eller skylle bær veldig nøye. I Norge anbefales ingen spesielle forholdsregler.<ref name="matportalen-4"/>

Målinger foretatt på blåbær og multer i [[Sør-Varanger]] i Øst-Finnmark viser at luftforurensning kan føre til uønskede innholdsstoffer i bærene. Smelteverket i byen [[Nikel]] på russisk side av grensen har tidligere vært en kilde til slik forurensning, og i sammenheng med det er det målt høyere nivåer av [[kobber]], [[nikkel]] og [[arsen]] i blåbær og multer i området.<ref name="nibio"/>

=== Kultivering ===
Dyrking av blåbærbusker har ikke lykkes, og innhøsting av ville bær er tidkrevende og til dels ineffektivt i forbindelse med kommersiell utnyttelse.<ref name="frontiers"/> I Norge ble det gjennomført et forsøksprosjekt i de fire årene 2008–2011 for å etterligne kommersiell utnyttelse av de to nordamerikanske blåbærartene ''V. angustifolium'' og ''V.  myrtilloides''.<ref name="Nestby"/> Forsøkene ble utført i Sørdalen i [[Bardu]], på [[Snåsa]] og i [[Lierne]]. Man konkluderte med at det burde være mulig å utnytte blåbær kommersielt i Norge, men innrømmet at det ville være utfordrende å oppnå god økonomisk avkastning, på grunn av høye lønnskostnader og vanskelig tilgjengelige marker.<ref name="Nestby"/> Finske selskaper kjøper mellom seks og åtte millioner kilo innhøstede blåbær fra finske sankere hvert år, og bortimot halvparten eksporteres.<ref name="arcticbilberry"/> I svenske skoger ble det høstet 4,8&nbsp;millioner tonn blåbær i år 2000.<ref name="svanberg"/>