Redigerer Bjugn-saken (avsnitt)

==Ettervirkninger==

Saken førte til at innbyggerne i Bjugn ble delt i to, mellom dem som trodde på barna, og dem som trodde på de anklagedes påstander om uskyld. Denne splittelsen vedvarte i mange år.<ref>Intervjuer med personer fra Bjugn på [[P4]] 19. mai 2006</ref> Botngård barnehage har skiftet navn til Lyngrabben barnehage, og den er blitt ombygget slik at «Blårommet» ikke lenger eksisterer. En rekke av de involverte barna sliter fortsatt med problemer som kan relateres til  saken.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/4438375.html Nrk: "Etterreaksjoner for Bjugn-barna"</ref>

===Norsk rettsvesen===

Saken har ført til at flere har satt spørsmålstegn ved de sakkyndiges rolle i saker som gjelder overgrep mot barn. For eksempel har [[høyesterettsadvokat]] og tidligere [[lagmann]] [[Trygve Lange-Nielsen]] fått flere som tidligere er blitt dømt i [[incest|incest-saker]], frikjent etter systematisk å ha lett i domstolenes arkiver etter såkalte «Aker-saker», det vil si saker der de av retten oppnevnte sakkyndige har vært leger ved [[Aker sykehus]].<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1409381.ece ''Dagsavisen'': «Avdekker stadig flere justismord»] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1409381.ece |date=20070126001606 }}</ref>

===Endret medisinsk syn på underlivsforandringer===
Saken medførte i hvert fall et konkret fremskritt på den medisinske fronten. De sakkyndiges vurderinger av underlivsundersøkelser hos barna ble tillagt stor vekt som bevis på seksuelt misbruk. I en større norsk studie av barn ble det funnet at enkelte funn som tidligere ble vurdert som sikre bevis på seksuelt misbruk, var normalt forekommende.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter=Arne Kristian Myhre
| utgivelsesår=2004
| tittel=Normal anogenital variasjon hos førskolebarn
| publikasjon=Tidsskrift for Den norske lægeforening
| bind=124
| nummer=
| side=2924-5
| url=http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1105420
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20060522111349/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1105420
| arkivdato=2006-05-22
}}</ref> Lignende saker fra andre land har inspirert lignende studier, og kunnskap om normalvariasjon hos barn er blitt større.

===Påstått feil av aktoratets medisinske sakkyndige===

I mai 2006 uttalte to eksperter på det aktuelle fagfeltet, på oppdrag fra Hammerns advokat, at aktoratets sakkyndige i rettssaken hadde tatt feil: Ingen av barna i Bjugn-saken var etter deres oppfatning skadet i underlivet som følge av seksuelle overgrep.<ref>{{Kilde www |url=http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article639292.ece |tittel=TV 2 Nettavisen: «– Bjugn-barna uskadd i underlivet» |besøksdato=2006-05-21 |arkiv-dato=2007-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070926224221/http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article639292.ece |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article1323707.ece ''Aftenposten'': «Sakkyndige som rettsfelle»]</ref>

===Massemediene===
Massemediene dekket Bjugn-saken i stor bredde over lengre tid. En redaksjon som tidlig kom på sporet av at noe syntes å være svært galt med anklagene, var [[TV 2 (Norge)|TV 2s]] ''[[Dokument2]]'' {{Tr}}. Kritikerne mente denne redaksjonens skepsis til [[barnevernet]] og kritikk av overgrepspåstandene var kampanjer. I tillegg mente flere at billedspråket var unødig dramatisk og forførende. Redaksjonen på sin side hevdet at blant annet samtlige seire i retten viste at fakta var i orden.