Redigerer Biogeokjemisk kretsløp (avsnitt)

=== Gasskretsløpene ===
Vanndamp, gasser og stoffer spres rundt i atmosfæren av vind.{{sfn|Chernyshenko|2008|p=177}} Gasskretsløpene har generelt raskere omløpshastighet enn de sedimentære. De endres også raskere om det skjer endringer i biosfæren, fordi deres viktigste reservoar er atmosfæren. Et eksempel er utslipp av karbondioksid som raskt spres ut i atmosfæren av vind eller tas opp av planter. Raske endringer som økt innhold av klimagasser, svekker evnen til selvregulering.<ref>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/biogeochemical-cycle | tittel= Biogeochemical cycle | besøksdato= 9. mars 2024| utgiver= Britannica | arkiv_url= | dato = 16. februar 2024 }}</ref>

==== Karbonkretsløpet ====
[[File:Carbon cycle-cute diagram-no.svg|mini|Karbon utveksles i store mengder mellom atmosfæren og biosfæren, i en del av et større kretsløp kalt [[karbonkretsløpet]]. {{byline|Kevin Saff|Illustrasjon}}]]

{{hoved|Karbonkretsløpet}}

Karbon finnes i alle organiske stoffer. Energistrømmene gjennom næringskjedene- og vevene skjer for det meste via karbohydrater og fett, som blant annet består av karbon. Jordens lagre av karbon finnes i form av karbondioksid (CO<sub>2</sub>) i luften og oppløst i vann som ioner (HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>). Andre store lagre av karbon finnes i jordskorpen, men dette deltar i liten grad i kretsløpet.{{sfn|Taksdal|1996|p=32–35}}

Karbon kommer inn i næringskjedene ved fotosyntese hos planter. Dyr spiser planter og karbonet blir med videre som bestanddel i organiske stoffer. Karbon frigjøres som karbondioksid når planter og dyr ånder, og går deretter tilbake til atmosfæren. En del av kretsløpet til karbon skjer dermed uten at [[nedbryter]]e er involvert, hvilket er spesielt for karbon. Derimot blir karbon som er del av cellevevet til levende organismer frigjort ved nedbrytingsprosesser.{{sfn|Taksdal|1996|p=32–35}} 

Før den industrielle revolusjon var konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> i atmosfæren rundt 280 ppm (deler per million), hvilket vil si at massen av karbon i luften var omtrent 600 milliarder tonn. Denne mengden karbon vil det ta alle planter på landjorden og i havet bare fire til fem år å ta opp via fotosyntesen. Karbonet som bindes opp i vegetasjon bringes tilbake til atmosfæren nokså raskt, mens en annen del først etter 100 til 1000 år kommer tilbake til atmosfæren, da i form av respirasjon fra jordsmonn eller skogbranner.{{sfn|Smil|2002|p=131–136}}

Karbonkretsløpet deles inn i det raske og langsomme kretsløpet. Det raske involverer plantenes opptak av karbondioksid via fotosyntese. Det langsomme kretsløpet tar millioner av år. Døde planter og dyr som brytes ned med liten tilgang på oksygen kan omdannes til fossile avsetninger som lagres i berggrunnen. Prosessen skjer ved både høyt trykk og temperatur. Stoffene som dannes på denne måten er kjent som gass, olje og kull. Frigivelse av disse stoffene på naturlig måte vil ta millioner av år.<ref>{{Kilde www | forfatter= Kjeldsen, Ragnhild og Bedin, Thomas | url= | tittel= Karbonets kretsløp | besøksdato= 18. februar 2024 | utgiver= Nasjonal digital læringsarena | arkiv_url= | dato = 9. februar 2023 }}</ref>

En stor del av karbonet på jorden har vært utenfor kretsløpet i millioner av år fordi det har vært lagret fossilt i jordskorpen. I løpet av tiden dette har foregått har innholdet av karbondioksid i atmosfæren blitt redusert. Dagens livsformer er dermed tilpasset en atmosfære med mindre karbondioksid enn i tidligere tider av jordens historie. Karbondioksid er en av atmosfærens klimagasser og konsentrasjonen er stadig økende på grunn av forbrenning av gass, kull og olje, noe som gradvis endrer jordens klima ([[global oppvarming]]).{{sfn|Taksdal|1996|p=32–35}}

==== Nitrogenkretsløpet ====
[[Fil:Nitrogen Cycle.svg|mini|Nitrogenkretsløpet.]]

Selv om nitrogen er det grunnstoffet det finnes mest av i luften, er de fleste levende organismer avhengig av nitrogen i andre former. Planter kan ha stor nitrogenmangel om de ikke får nødvendige nitrogenforbindelser fra jorden. Både dyr og planter bruker nitrogen til blant annet aminosyrer, som igjen er en bestanddel for proteiner. Bakterier binder nitrogen fra luften og det oksiderer til nitrater, som er det stoffet plantene tar opp via røttene. Denne prosessen er den viktigste for opptak av nitrogen fra luften. En del nitrogen føres fra landjorden og ut i havet hvor det blir lagret i bunnsedimenter.{{sfn|Taksdal|1996|p=36–38}}  

Dyr får sine nitrogenforbindelser fra planter, enten direkte eller indirekte. Nitrifiseringsbakterier bryter ned organisk avfall og det dannes nytt nitrat i jorden. Etter dette er det denitrifeseringsbakterier som lager ammoniakk eller nitritt om til fritt nitrogen. Dette nitrogenet går så tilbake til atmosfæren og nitrogenkretsløpet sluttført.{{sfn|Taksdal|1996|p=36–38}}  

==== Oksyngekretsløpet ====
[[Fil:Oxigen cycle 1.svg|mini|Oksyngekretsløpet.]]

Oksygen er nødvendig for alt levende liv på jorden. Det er det vanligste grunnstoffet på jordoverflaten. I jordskorpen er oksygen bundet opp i mineraler som silikater, oksider, karbonater, sulfater og flere andre stoffer.<ref name="Pedersen"> Pedersen, Bjørn: {{snl|oksygen|Oksygen}} (10. juli 2023)</ref> Oksygen finnes i fri form i atmosfæren (O<sub>2</sub>) og eksisterer som et oppløst stoff i vann.<ref name="oxygen"/> Atmosfærens oksygen dannes fra vann ved fotosyntese som finner sted i planter. Konsentrasjonen i atmosfæren er omtrent 21 % på grunn av at fotosyntesen har foregått i millioner av år.<ref name="Aarnes">Aarnes, Halvor: {{snl|oksygensyklus|Oksygensyklus}} (25. august 2020)</ref>

Planter og dyr bruker oksygen til respirasjon og returnere det til luft og vann som karbondioksid (CO<sub>2</sub>). Respirasjonen hos dyr finner sted etter at de har spist planter eller andre næringsstoffer (for eksempel glukose og fett) opprinnelig skapt i fotosyntesen.{{sfn|Flangam|1970|p=111}}<ref name="Kierulf"> Kierulf, Peter: {{sml|oksygen (fysiologi)|Oksygen}} (17. september 2021)</ref> Karbondioksid blir i sin tur tatt opp av alger og grønne planter på landjorden og omdannet til karbohydrater i fotosyntesen. Jordens reservoarer av vann er den viktigste kilden til oksygen i biosfære. Algene i havet anslås å erstatte omtrent 90 % av alt oksygen som forbrukes.<ref name="oxygen">{{Kilde oppslagsverk | tittel= oxygen cycle | oppslagsverk= Encyclopedia Britannica | dato= 5. juni 2014 | besøksdato= 21. februar 2024 | språk= en | etternavn= The Editors of Encyclopaedia | url = https://www.britannica.com/science/oxygen-cycle }}</ref>

Oksygen er til en viss grad involvert i alle de andre biokjemiske kretsløpene.<ref name="oxygen"/> Oksygen inngår i et kretsløp der det dannes ozon i stratosfæren. Ozonet i stratosfæren ([[ozonlaget]]) beskytter levende organismer på jorden mot ultrafiolett stråling.<ref name="Aarnes"/> Til tross for forbrenning av fossilt brensel og reduksjon av naturlig vegetasjon (på land og i havet), er konsentrasjonen av oksygen i atmosfærisk relativt stabilt på grunn av økt planteproduktivitet som følge av landbruksutvikling over hele verden.<ref name="oxygen"/>