Redigerer Billedbok (avsnitt)

==Historie==
===Billedbøker før 1850===
[[Fil:Orbis Sensualium Pictus.png|thumb|''Orbis Pictus'' av den tsjekkiske pedagogen [[Jan Ámos Komenský]] regnes som den første billedboka for barn. Her er et oppslag fra en utgave med tekst på [[engelsk]] og [[latin]].]]

''[[Orbis Pictus]]'' fra [[1657]] av den tsjekkiske pedagogen [[Jan Ámos Komenský]] regnes for å være den første billedboka for barn. Det er en kombinert billedbok, latinsk tekst og naturhistorie, og boka var i hundre år den mest populære [[skoleboka]] i Vest-Europa. John Neberys ''The Child's New Plaything'' som kom ut i London i [[1743]], var den første illustrerte barneboka som bare skulle underholde. 

Barnebøker generelt var lavlitteratur og de tidlige billedbøkene holdt lav artistisk og trykketeknisk kvalitet. Illustrasjonene var gjerne utført som [[tresnitt]] eller [[litografi]]er, en steintrykkteknikk oppfunnet i Tyskland 1789, og kunne være «illuminerede“, det vil si fargelagt for hånd. Bøker ble også illustret med presise [[kobberstikk]] og [[xylografi]]er, en videreutvikling av tresnittet tidlig på 1800-tallet.  

Helt fra [[1532]] hadde det blitt utgitt illustrerte [[ABC-bøker]] i Tyskland. I Vest-Europa ble [[barneblad]] utgitt så tidlig som på 1700-tallet, med det tyske ''Leipziger Wochenblatt für Kinder'' fra [[1772]] som det første. 

<gallery>
Fil:Meister des Paraments von Narbonne (Umkreis) 001.jpg|Moderne billedbøker for [[barn]] har røtter tilbake til den eldste [[bokkunst]]en og de illuminerte [[manuskript]]ene fra før [[boktrykkerkunsten]]. Bildet her viser ''Kongenes tilbedelse'' fra et [[Frankrike|fransk]] [[pergament]] fra rundt 1380.

Fil:Illustration Ben Sira 25.jpg|En tyskspråklig [[billedbibel]] fra [[1751]] med [[ordtak]]et «Jeg vil heller bo med løver og draker enn en ond kvinne» (''Ich wolte lieber bey Löwen und Drachen wohnen, als bey einem bösen Weib'') fra den apokryfe visdomsboka [[Siraks bok]] (''Jesus Siraks sønns visdom'' eller ''Siraks visdom''). Teksten er her delvis erstattet av bilder.

Fil:Friedberg ABC-Buch.jpg|Også [[illustrasjon|illustrerte]] [[lærebøker]] og [[plansje]]verk er i slekt med billedbøkene. Her en side fra en tysk [[ABC-bok]] fra [[1830]] der illustrasjonen er utført som [[kopperstikk]] og fargelagt for hånd.

</gallery>

===Billedbøker etter 1850===

Fra tidlig på [[1900-tallet]] har det vært en mengde dyktige [[forfatter]]e og [[illustratør]]er som har jobbet seriøst med billedbøker. Blant de mest kjente kan nevnes engelske [[Beatrix Potter]] (''Peter Rabbit''), svenske [[Elsa Beskow]] (''Tante blå, tante brun og tante fiolett'' og andre) og franske [[Jean de Brunhoff]] (''Den lille elefanten Babar''). 

På 1940-, 50- og 60-tallet ble billedbøkene for alvor internasjonale, og det kom bøker blant andre av danskene [[Egon Mathiesen]] (''Aben Osvald'') og [[Arne Ungermann]] (''Abel Spandabel''), finske [[Tove Jansson]] (''Mummitrollet'') og amerikanerne [[Maurice Sendak]] (''Til Huttetuenes land'' og flere), [[Dr. Seuss]] (''The Cat In The Hat''), [[Richard Scarry]] (''Ja-nøff og nei-nøff'') og [[Eric Carle]] (''Larven Aldrimett'') økte produksjonen ytterligere, blant andre med engelskmannen [[Anthony Browne]]s gorillabøker, svenske [[Gunilla Bergström]] (''Albert Åberg'') og [[Ulf Löfgren]] (''Albin'', ''Ludde'' og andre) og tyskeren [[Wolf Erlbruch]] (''Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans''). Ofte har det vært samme person som både skriver og tegner. De aller fleste billedbokkunstnerne arbeider dessuten innen andre sjangre, både for barn og voksne. 

Siden 1970-tallet har billedbøkene fått et mer vitalt formspråk enn tidligere. Illustratører som har vokst opp med populærkultur som tegneserier og film, lager illustrasjoner som er like viktige som teksten og som er selvstendige tolkninger av historien, ikke bare gjenfortellende dekorasjoner. Innholdet har blitt både mer hverdagsrealistisk og problematiserende med [[tabu]]er, [[psykologi]] og samfunnskritikk. Samtidig er det blitt større rom for fri [[fantasi]] og lek med sjangeren.

<gallery>
Fil:Learfourline.png|[[Tegner]]en og [[dikt]]eren [[Edward Lear]]s tøysete [[limerick (vers)|limerick]]er ble utgitt fra [[1846]] og samlet i ''Nonsense Books'' i [[1888]].

Fil:Caldecott - John Gilpin.png|Barneboka ''John Gilpin'' fra [[1878]] inneholdt store fargeillustrasjoner av den engelske tegneren [[Randolph Caldecott]]. Han har gitt navn til barnebokprisen Caldecott-medaljen.

Fil:Little Nemo creature.jpg|På [[1900-tallet]] utviklet [[tegneserie]]ene seg parallelt med billedbøkene gjennom stadig nye eksperimenter. Tegneseriene påvirket etterhvert også tegnestilen i bøkene. Her en [[avis]]side med [[Winsor McCay]]s berømte tegneserie ''[[Little Nemo in Slumberland]]'' fra [[1905]] til [[1914]].

</gallery>
===Billedbøker i Norge===
[[Fil:Norskbilledbog.jpeg|thumb|Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling (1890)]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Skogtroll, 1906 (Forest Troll).jpg|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s [[troll]]tegninger er klassiske innen norsk [[illustrasjonskunst]]. De ble ikke utgitt i egentlige billedbøker, men blant annet som illustrasjoner til [[Asbjørnsen og Moe]]s folkeeventyr. Her ''Skogtroll'' fra [[1906]].]]

Situasjonen for billedbøker i Norge har vært preget både av små [[opplag (trykk)|opplag]] i en fattig kulturnasjon og et lite språksamfunn og av gode offentlige støtteordninger i moderne tid. 

Den første illustrerte norske boka var Nils Thomessøns ''Sestus Sapphicus'', illustrert av Toten-presten [[Knut Sevaldsen Bang]]. Dette var imidlertid ikke en barnebok. De første billedbøkene for barn i Norge ble importert som danske utgaver av tyske eller franske bøker. En av de aller første illustrete norskproduserte bøkene for barn var den enkle ''De fire Aarstider. Fortællinger for Børn'' som kom ut i Skien i [[1830]]. [[Peter Andreas Brandt]]s ''Billedsamling for Ungdommen og dens Venner indeholdene et Udvalg af interessante Fremstillinger af Historie, Georgraphie og Naturhistorie'' ble utgitt i Christiania i [[1831]] med tolv litografier eller steintrykk i hvert hefte holdt en noe høyere standard.

I Norge ble det brukt danske billed-ABC-er inntil den første norske kom i [[1836]]. Det var K. O. Knutzens ''Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom'', en enkel zoologi på 32 sider med noen linjer under hvert bilde. I Norge kom ''Billed-Magazin for Børn'' ut i 1838 og 1839.

''[[Norsk Billedbog for Børn]]'' er en av Norges aller første fargelagte billedbøker for barn. Den ble utgitt i 1888 av [[Elling Holst]] og [[Eivind Nielsen]] (illustrasjoner). Boka inneholder tradisjonelle barnerim fra Holsts familietradisjon pluss noen tekster av Vinje, Bjørnson og Wergeland. To oppfølgingsbind kom i 1890 (''Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling'') og i 1903 (''Norsk Billedbog for Børn. Tredie Samling'').

[[Innkjøpsordningen]] for ny norsk skjønnlitteratur, [[Norsk Kulturfond]]s produksjonsstøtte til nye norske billedbøker (fra [[1969]]) og annen offentlig pengehjelp har stimulert produksjonen av billedbøker som ellers ville vært kommersielt ulønnsomme. Dette har ført til en voldsom utvikling både med hensyn til innhold og form. Flere profesjonelle utøvere har eksperimentert med sjangeren ved å kombinere det abstrakte [[ord]]et og det konkrete [[bilde]]t på nye og spennende måter, og norske billedbøker har fått en høy posisjon internasjonalt. I nyere tid er det særlig [[tegner]]e som [[Harald Nordberg]] (blant annet ''Aschehougs hvite serie''), [[Fam Ekman]] (''Hva skal vi gjøre med lille Jill?'' og flere) og [[Akin Düzakin]] vært toneangivende og nyskapende. Billedboka er ikke lenger utelukkende beregnet på småbarn, men er blitt en sjanger også for eldre barn, ungdom og voksne. Enkelte bokkunstnere, for eksempel [[Reidar Kjelsen]] og [[Ragnar Aalbu]], arbeider særlig med billedbøker for ungdom. [[Stian Hole]] har vakt internasjonal oppsikt med sin følsomme ''Garmanns sommer'' der illustrasjonene er utført som digitale kollasjer.

<gallery>
Fil:Nyhus Pappa 04.jpg|''Pappa!'' av [[Svein Nyhus]] er fra [[1998]] og et eksempel på en norsk billedbok med kort tekst og tolkende illustrasjon.

Fil:Johannes Jensen hos Dr. Fjeld.jpg| ''Johannes Jensen hos Dr. Fjeld'', illustrasjon fra ei billedbok av tegneren [[Torill Kove]] og forfatteren [[Henrik Hovland]]

Fil:Reidar Kjelsen work of art1.jpg|''Bøllebeistet'', illustrasjon fra den gjennomillustrerte barneboka ''Jon Demon'' av tegneren og barnebokforfatteren [[Reidar Kjelsen]]. 
</gallery>