Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

=== Bokmål ===
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Bibel001.jpg|thumb|Tittelbladet fra Bibelselskapets utgave fra 1891.]]
I [[1891]] kom '''den første hele oversettelsen av GT til norsk''', gjort direkte fra grunnspråkene. I dette arbeidet, som pågikk i 50 år, oversatte man også Apokryfene, og da disse ble gitt ut sammen med Det gamle testamentet var dette Bibelselskapets første offisielle utgave av dem. Arbeidet med oversettelsen ble påbegynt av [[Wilhelm Andreas Wexels]] og [[Jens Matthias Pram Kaurin]]. Wexels hadde tidligere stått bak den britiskorganiserte revisjonen som kom ut i 1834. Disse to oversetterne anslo i [[1842]] at arbeidet kom til å ta fem år, mens det tok omtrent femti. De to leverte utkast av enkeltbøker til en revisjonskomite, som så igjen vurderte oversettelsen. I 1848 ble oversettelsesarbeidet overlatt til [[Ole Christian Thistedahl]], som fullførte arbeidet i 1853. Komiteen som skulle gjennomgå førsteutkastet bestod stort sett av lærere fra [[Det teologiske fakultet]]: [[Christopher Andreas Holmboe]], [[Carl Paul Caspari]], [[Jacob Frederik Dietrichson|Dietrichson]] og [[Jens Mathias Pram Kaurin|Kaurin]]. Det var Caspari som stod bak kapittelsammendragene for hvert kapittel. Etter som de forskjellige delene ble godkjent, kom de ut i hefter. I [[1869]] ble Det gamle testamente utgitt som prøveoversettelse. En ny revisjon av GT ble påbegynt i 1873 av Caspari, Dietrichson, Nissen og noe seinere [[Gisle Johnson]]. Revisjonen ble avsluttet i 1888, og en tredje revisjon ble avsluttet i 1891. Den endelige utgaven kom altså i 1891, med en «mellomutgave» i 1888.

Oversettelsen fikk blandet mottakelse. «''Å, hvor jeg som teologisk student elsket denne oversettelsen!''» skriver en samtidig. Andre mente det var for dårlig språk i oversettelsen, som biskop [[A. Chr. Bang]], og Det teologiske fakultet, som stilte seg kritisk til tekstgrunnlaget man hadde valgt til oversettelsen.

En oversettelse av '''Det nye testamentet på bokmål''' ble jobbet med parallelt med dette arbeidet. Denne ble allerede i 1870 gitt til professor i NT [[Jacob Frederik Dietrichson]], som rakk å levere noen forslag før han døde i 1879. Hans etterfølger som NT-professor, [[Frederik Wilhelm Bugge]], fikk i [[1886]] i oppdrag å fullføre denne oversettelsen. Bugge, som da både måtte se over det Dietrichson hadde gjort og oversette resten selv, var en forkjemper for det norske språket. Dietrichson hadde holdt seg strengt til ''[[Textus Receptus]]'', mens Bugge valgte eldre og bedre tekstvitner for sin oversettelse. Bugge ble så biskop i [[Oslo bispedømme|Oslo]] i 1893, og oversetterjobben ble da overlatt til [[Sigurd Odland]], som igjen holdt seg tettere på ''Textus Receptus''. De siste ti årene ble arbeidet utført av en revisjonskomite som bestod av de teologiske professorene A. Chr. Bang, Sigurd Odland og Elias Blix og språkmannen [[Johan Storm]]. I 1904 kom NT ut, som den første offisielle oversettelsen av Det nye testamentet på bokmål. Med dette hadde man for første gang hele Bibelen oversatt fra grunnteksten.

Oversettelsen ligger tett opp mot ''Textus Receptus'', og man har forsøk å gjengi ett ord i grunnteksten med det samme norske ordet hver gang det forekommer. Tross i dette litt merkelige oversettelsesprinsippet, har oversettelsen en relativt god norsk språkklang.
  
[[NO30|'''Bibelselskapets 1930-oversettelse''' ('''NO30''')]] kom, som navnet sier ut i 1930, og var en utgivelse der man hadde gått gjennom NT fra 1904, og i enda større grad GT fra 1891, og gitt de språklige revisjoner, for så å utgi disse samlet. I denne utgaven var språket enda mer fornorsket, og de to testamentene hadde fått et mer enhetlig norskuttrykk. Revisjonen ble ledet av Bang og Odland, men de fikk også hjelp av [[Alexander Seippel]], som hadde jobbet mye med å oversette Bibelen til nynorsk. Oversettelsen følger rettskrivingsnormene av 1917, og ble stående som «folkebibelen» i over 40 år. Til tross for dette mente [[Eivind Berggrav]], biskop i [[Oslo bispedømme|Oslo]], allerede i 1939 at språket ikke var godt nok og at det burde jobbes med en ny oversettelse.
[[Fil:Bibel002.jpg|thumb|En side fra Bibelselskapets utgave fra 1891. Bildet viser starten på [[Jeremia]], med kapittelresymé.]]

Det har også blitt utgitt oversettelser av Bibelen til bokmål av andre enn Bibelselskapet. Motivasjonen for, og resultatet av, disse utgivelsene har variert, men enkelte har vært viktige oversettelser.
 
'''GTMMM''' , eller S. Michlet, [[Sigmund Mowinckel]] og N. Messels vitenskapelige utgave av Det gamle testamentet i fem bind kom ut fra 1929 til 1963. Navnet ''GTMMM'' har utgaven etter sine opphavsmenn. Dette er en vitenskapelig utgave med tekstkritiske noter og kommentarer, og har ofte andre tekstkritiske valg enn det man finner i «folkeutgaver». Utgaven følger et idiomatisk oversettelsesprinsipp, og var viktig i arbeidet med 1978-oversettelsen.

'''[[Johan Lyder Brun]]''', professor i NT , gav i 1945 ut ''Det nye testamentet i ny oversettelse''. Teksten har aldri vært brukt av mange, men den ble brukt under arbeidet med 1978-oversettelsen.

Fra de [[Den katolske kirke|katolske]] miljøene i Norge har det kommet ut tre oversettelser av Det nye testamentet på norsk. I 1902 kom NT oversatt fra den [[latin]]ske ''[[Vulgata]]''. Oversettelsen var gjort av presten og senere biskop [[Olaf Offerdahl]]. Denne oversettelsen ble så revidert og kom i en ny utgave i [[1938]]. Det fulle navnet var [[Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer]]. I forklaringene ble det redegjort for hvor denne vulgatabaserte teksten avvek fra de greske NT-tekster.

'''Gunnes' NT''' ble i 1968 publisert av pateren [[Erik Gunnes]]. Gunnes hadde oversatt hele NT selv, og oversettelsen ble godkjent for bruk i Den katolske kirke. Oversettelsen kom ut i pocketutgave i 1969. Gunnes var mer akademisk og konservativ i språkføringen enn Ungdomsoversettelsen som hadde kommet ut tidligere. Gunnes' oversettelse ble «nøye studert i arbeidet med NO 1978/85»<ref>Dagfinn Rian, s. 37</ref>

Den såkalte '''Acta-oversettelsen''' av NT kom ut i 1973, og målet var å utgi Det nye testamentet på moderne norsk. Miljøet bak denne oversettelsen var preget av folk med tilknytning til [[Lunde forlag]] og [[Gideon]]s arbeid med å dele ut bibler på hoteller. Deler av dette miljøet fant man senere igjen blant dem som stod bak Norsk Bibel.

[[Fil:Nvbibel.jpg|thumb|Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.]]
'''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter]]''' er [[Jehovas vitner]]s bibeloversettelse. Hele Bibelen kom på norsk i [[1996]], etter at en utgave av Det nye testamentet kom ut i 1992. Oversettelsen til engelsk er gjort fra grunnspråkene, men de som stod for oversettelsen forblir anonyme. Oversettelser til andre språk baserer seg i stor grad på den engelske. Oversettelsen skiller seg fra andre oversettelser blant annet ved at Guds navn (JHWH) er gjengitt med «Jehova» istedenfor «Herren», både i det gamle og nye testamentet. Oversetterne av Ny verden-oversettelsen er imidlertid ikke alene om dette, da samme praksis er fulgt i andre bibeloversettelser som «Ny Baiboly» av Det Norske Bibelselskap, ''The Newberry Bible'' utgitt av Hodder and Stoughton samt en rekke andre oversettelser på på forskjellige språk som rarotongan, haitisk og hebraisk.

27. januar 2018 ble en revidert utgave, ''Ny verden-oversettelsen av Bibelen'', utgitt, basert på en engelsk revisjon fra 2013. Oversetterne er medlemmer av [[New World Bible Translation Committee]] og anonyme. Den ble utgitt på norsk, svensk og dansk under et fellesmøte holdt i Herlufmagle, Danmark, som ble videooverført til alle menigheter av Jehovas Vitner i Skandinavia.<ref>{{kilde www
| url=https://www.jw.org/no/hva-er-nytt/nwt-dansk-norsk-svensk-ponapisk/
| tittel=Bibelen utgitt på dansk, norsk, svensk og ponapisk]
| utgiver= Jehovas vitner
| dato=28. januar 2018
| besøksdato=3. mars 2018
}}</ref> Dette er en mer idiomatisk oversettelse enn 1996-utgaven.<ref>[https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/nwt/tillegg-a/nwt-trekk-ved-den-reviderte-utgaven/ ''Jehovas vitner:'' Tillegg A2]</ref>

'''[[Bibelen Guds Ord]]''', også kjent som «den norske [[King James Version|King James]]» ble utgitt av [[Bibelforlaget]] i 1997. Før dette hadde det samme forlaget utgitt NT i 1995, en oversettelse som var med i denne utgaven. ''Bibelen Guds Ord'' skiller seg fra andre norske oversettelser ved å legge den såkalte ''[[Textus Receptus]]'' til grunn for oversettelsen. Grunntekstene ellers er på [[hebraisk]], [[arameisk]] og gresk. Oversetterne har forsøkt å bruke et språk som er lettlest men likevel ligger tett opp mot grunntekstene i betydning. En revidert utgave av ''Bibelen Guds Ord'' der språket er blitt modernisert, kom ut i 2007.

'''[[Jacob Jervell]]''' gav, på oppdrag fra [[De norske bokklubbene]], i 2002 ut en oversettelse av de fire [[evangeliene]] i serien [[Verdens hellige skrifter]]. Denne utgaven har blitt kjent for debatten som oppstod rundt Jervells bruk av ordet Gehenna, i stedet for [[Helvete (religion)|Helvete]].