Redigerer Bibelen (avsnitt)

=== Kristen tradisjon ===
I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] består Det gamle testamentet av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv [[de deuterokanoniske bøker|deuterokanoniske bøker]].

I [[protestantisme|protestantiske]] kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter [[reformasjonen]] var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet [[Martin Luther]] hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.

Det gamle testamentet er innholdsmessig identisk med den hebraiske bibel, men har fått betegnelsen fordi den i kristen sammenheng representerer «[[Den gamle pakt]]». Det var den [[pakt]]en [[Gud]] sluttet med [[Moses]] på [[Sinai (fjell)|Sinai]], men allerede i [[Jeremia]] 31,31 snakker [[profet]]en om en «ny pakt» som skal erstatte den gamle pakt. I begynnelsen av [[kirke]]ns historie var den greske oversettelsen av den hebraiske bibelen, [[Septuaginta]], kirkens bibel. Etterhvert ble flere skrifter som representerte den kristne fortolkningen av Tanakh kanonisert og ble «[[Den nye pakt]]». [[Jesus Kristus]] er den nye pakts representant, og Det gamle testamentet leses av kristne i lys av Jesus som oppfyllelse av [[messias]]profetiene.

[[Hebreerbrevet]]s forfatter skriver: «Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.» (Hebr. 9,15). Jesus blir dermed en fortolkningsnøkkel og får avgjørende betydning for forståelsen av den hebraiske bibelen.<ref name="Den nye pakt"/>