Redigerer Bernard Law Montgomery (avsnitt)

=== Mot Rhinen ===
[[Fil:Ww2 map68.jpg|miniatyr|Situasjonen etter [[Arnhem-operasjonen]]]]
====Arnhem-operasjonen====
{{Utdypende artikkel|Arnhem-operasjonen}}
Det stadig større amerikanske engasjementet og nærværet i kampene i Europa gjorde det umulig å ha noe annet enn en amerikansk alliert øverstkommanderende for bakkestyrkene. Da situasjonen etter Normandie-invasjonen ble stabilisert, overtok Eisenhower selv kommandoen over bakkestyrkene, i tillegg til å være alliert øverstkommanderende i Europa. Montgomery fortsatte å ha kommandoen for 21. armégruppe, som på dette tidspunktet besto hovedsakelig av britiske og [[Canada|canadiske]] enheter.

Montgomery ble bitter på denne situasjonen,{{tr}} selv om dette var avtalt før invasjonen i Normandie. [[Winston Churchill]] sørget i denne  situasjonen for at Montgomery ble forfremmet til [[feltmarskalk]], og dette hadde nok et element av kompensasjon.{{tr}}

Montgomery overtalte Eisenhower til å gå inn for hans opplegg for avansement gjennom Belgia og Nederland for å sikre vannveien gjennom tyskkontrollert område, og slik sikre seg et godt utgangspunkt for å gå over [[Rhinen]] og ta den tyske industrien i [[Ruhr]]. Montgomery synes her å ha vært for ivrig.{{tr}} Planen var dristig, men ikke godt nok planlagt, etterretninger om tysk militært nærvær ble ignorert og [[Arnhem-operasjonen]] endte i katastrofe for de allierte.{{tr}} Montgomery fikk her en alvorlig ripe i lakken, samtidig som de allierte mistet muligheten til å gå inn i Tyskland i 1944. Montgomerys fokus mot Tyskland gjorde at han overså betydningen av å sikre [[Schelde]] under erobringen av [[Antwerpen]], og han måtte senere bruke ekstra krefter under [[slaget ved Schelde]] i perioden 2. oktober til 8. november 1944.

[[Fil:Battle of the Bulge progress.svg|miniatyr|[[Ardenneroffensiven]]:<br />Den tyske framrykkingen markert med hel røde linje fra de allierte posisjonene fra før offensiven i blått. Tyskerne var langt fra sine målsettinger [[Brussel]] og [[Antwerpen]]]]

====Ardenneroffensiven====
{{Utdypende artikkel|Ardenneroffensiven}}
I midten av desember gikk tyskerne til den siste, stor motoffensiven, gjennom skogsområdet [[Ardennene]] i det sørøstlige hjørnet av Belgia. Tyskerne hadde planer om å nå fram til og gjenerobre [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] og dermed dele de alliertes [[Armé (forband)|armeer]] i to. Tyskerne kalte planen «Wacht Am Rhein» for å gi inntrykk av at det var en forsvarsplan. Den amerikanske 12. armégruppe, under [[Omar Bradley]], ble splittet av den innledende tyske framrykkingen, og de deler som ble liggende nærmest Montgomery ble av Eisenhower overført til hans kommando, til tross for Bradleys protester.<ref>''United States Army in World War II. European Theater of Operations: The Supreme Command'', Forrest C. Pogue, U.S. Department of the Army (1954)[http://www.ibiblio.org/hyperwar/USA/USA-E-Supreme/USA-E-Supreme-20.html] for a full discussion.</ref> Montgomery grep situasjonen raskt, omgrupperte sine enheter og la [[XXX korps]] inn som en strategisk reserve, og omgrupperte de «nye» amerikanske styrkene som nå var lagt under hans kommando, slik at linjene ble kortere og forsterket. Den tyske kommandanten for 5. panserarmé, [[Hasso von Manteuffel]], uttalte senere:

<blockquote>
«Den amerikanske 1. armé hadde utviklet seg til en rekke individuelle aksjoner. Montgomerys bidrag til å gjenopprette situasjonen var at han snudde en rekke isolerte aksjoner til en helhetlig kamp som ble utkjempet i henhold til en klar og bestemt plan. Det var det at han nektet å la seg engasjere i for tidlige og enkeltstående motangrep som gjorde amerikanerne i stand til å samle sine reserver og ødelegge de tyske forsøkene på å utvide deres gjennombrudd.»<ref>Patrick Delaforce, The Battle of the Bulge — Hitler's Final Gamble (2004)</ref>
</blockquote>

Eisenhower ønsket at Montgomery skulle gå til en offensiv ved nyttår, slik at de i en [[knipetangsmanøver]] med Pattons styrker lenger sør kunne fange inn de tyske styrkene. Men Montgomery nektet dette, da han ikke anså sine styrker til å være forberedt til en slik manøver i snøstorm bare for å ta områder uten strategisk betydning. Han satte ikke inn angrepet før 3. januar, og da hadde de tyske styrkene klart å evakuere bort fra den fellen som lukket seg. Han møtte kritikk for amerikansk hold for dette, men det var karakteristisk for Montgomery at han tok valg som tok sikte på å redusere de menneskelige tapene. [[8. januar]] [[1945]] innså tyskerne at offensiven hadde vært mislykket, og trakk seg tilbake.

I februar og mars gjennomførte Montgomery to større knipetangsmanøvere og sikret slik framrykkingen til [[Rhinen]]. Dette la grunnlaget for [[Operasjon Plunder]], kryssingen av Rhinen ved [[Rees]], [[Wesel]] og den sørlige delen av [[Lippe]]-kanalen av [[Annen armé (Storbritannia)|Andre armé]], underlagt Montgomery, og ble gjennomført [[24. mars]] [[1945]]. Slik ble den tyske [[Armégruppe B]] under [[Walter Model]] omringet i [[Ruhr]], og ble tatt i krigsfangenskap. Montgomerys videre oppgave skulle ha vært å sikre den amerikanske flanken i den videre framrykkingen gjennom Tyskland, men dette ble endret da vestmaktene fryktet at [[Den røde armé]] skulle rykke så raskt fram fra øst da de ville gå inn i [[Jylland]] og [[Danmark]] fra sør. Montgomery rykket da inn i [[Hamburg]] og [[Rostock]], og sikret slik den danske sørgrensen.

[[Fil:Allies at the Brandenburg Gate, 1945.jpg|thumb|Seierherrene paraderer gjennom [[Brandenburger Tor]] [[12. juli]] [[1945]]]]
[[4. mai]] [[1945]] på [[Lüneburg|Lüneburger hede]] mottok Montgomery den tyske kapitulasjonen av [[generalfeltmarskalk]] [[Ernst Busch (GFM)|Ernst Busch]] for styrkene i Nord-Tyskland, Nederland og Danmark. Typisk for Montgomery, som ikke var noe opptatt av jåleri og fjas, skjedde dette i enkle former i et felttelt uten noen seremoni.