Redigerer Bergens Turnforening (avsnitt)

=== Utmerkelser ===
Bergens posisjon som turnsentrum i Norge de første tiår av 1900-tallet, ble befestet ved Bergens Turnforenings seire under det nasjonale turnstevnet både i 1907 og 1911. Norge vant gull i sin gruppe i Olympiaden i Stockholm i 1912. Turngruppen som ble tatt ut til å delta i Olympiaden i Stockholm i 1912 ble trukket ut og trent i Turnhallen i Bergen. Hele 13 av lagets medlemmer var fra Bergen<ref>Egil Ertresvaag ''Bergens Turnforening 100 år 1882 - 1982'', side 65</ref>. I det nasjonale turnstevnet stod Bergens Turnforening også sterkt. I 1914 vant bergenserne igjen det nasjonale turnstevnet, og da det 10. nasjonale turnstevnet ble gjennomført på [[Møhlenpris]] i Bergen i 1922, med [[Haakon VII|kong Haakon]] tilstede, fikk foreningen vandrepokalen til odel og eie. Disse årene kalles foreningens «gyldne tid». 

I 1959 etablerte turnforeningen en konkurranse om en pokal kalt «Bergenskruset» for å fremme konkurranseturn. Med den nye treneren, Lui Håland, på første del av seksti-tallet, fikk sporten et oppsving<ref>Egil Ertresvaag ''Bergens Turnforening 100 år 1882 - 1982'', side 145</ref>. I 1962 ble [[Tore Lie (turner)|Tore Lie]], født 1945, Norgesmester i klasse C, og i 1965 nummer tre i kampen om Bergenskruset. Han vant siden fem NM i mangekamp fra 1973 til 1977 og [[kongepokal]]. 

[[Truls Pedersen]] i 27 landskamper, i VM og EM. På åttitallet drev Geir Skeie det til VM i 1979 og 1980. Damene på sin side fikk på 1960-tallet landslagstreneren John Sletten som trener. Sammen med Ragna Sørensen drev han fram talenter som [[Ellen Bergersen]], [[Jill Kvamme]], [[Berit Otteraaen]] og [[Elin Nordtvedt]] som alle tok medaljer i NM. Jill Kvamme ble nordisk mester i frittstående turn i 1965. Hun flyttet til Oslo og var på landslaget sammen med [[Unni Holmen]] i en årrekke. [[Kristi Hauge]] overtok hennes plass med deltakelse i VM i 1973.<ref>Egil Ertresvaag ''Bergens Turnforening 100 år 1882 - 1982'', side 150</ref>

Orientering har også tradisjonelt stått sterkt i Bergen etter andre verdenskrig. Bergens Turnforening har hatt en rekke store idrettsutøvere på dette feltet. [[Åge Hadler]] var i den norske eliten fra seksti-tallet. I 1966 vant han verdensmesterskapet 2 1/2 minutt foran finnen [[Ailo Tepsell]].

Innen friidrett markerte ikke Bergens Turnforening i særlig stor grad. Her var det [[Turn og Idrettsforeningen Viking]] som dominerte i byen. Men med [[Johan Christian Evandt]] fikk foreningen notert flere verdensrekorder i stille lengde og høyde på femtitallet.
 
Eliteutøvere har vært en stor inspirasjonskilde for barn og unge som har glede av idrett i Bergen.