Redigerer Berge Furre (avsnitt)

== Øvrig liv og virke ==
Han var medlem av [[Lundkommisjonen]] 1994&ndash;1996. Furre var professor i [[historie]] ved Universitetet i Tromsø mellom 1985 og 1986. Han var professor i [[kirkehistorie]] ved Universitetet i Oslo fra 1991, samtidig som han var medlem i Oslo Bispedømmeråd og hadde en rekke andre kirkelige verv. Som student var han formann (titulert «Formand») av [[Det Norske Studentersamfund]] i 1959.

Furre har skrevet en rekke bøker, særlig om historiske og politiske emner. Det er spesielt det 20. århundrets norske historie som er hans tema, med fokus på politisk historie og mellomkrigstiden. Furres bok ''Norsk historie 1905-1990 : vårt hundreår'', er en vanlig innføringsbok i norsk historie på en rekke universiteter og høgskoler.

Hans store biografi om presten og avisgründeren [[Lars Oftedal]] kom i 1990, året før han fikk sitt professorat i kirkehistorie. Biografien var i to bind, der fotnotene utgjorde bind 2.

Berge Furre har forsket en del på karismatiske bevegelser i den tredje verden,<ref name="Soder2007" /> og var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].
[[Fil:DetNorskeTeatret.JPG|miniatyr|Furre hadde et bredt samfunnsengasjement. Han var blant annet nestleder/leder for Det Norske Teatret (bildet) fra 1986 til 2004.]]
===Målsaken===
Berge Furre var tidlig engasjert i målsaken og var som tenåring med å stifte gymnasiastmållaget ''Von'' i Oslo.<ref name=stbio /> Han brukte nesten konsekvent nynorsk i sitt politiske arbeid, med unntak av noen få brev han sendte som partisekretær.<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.85. Rossavik skriver at Furre opererte på bokmål iblant når «saken var spesielt alvorlig og han ikke våget å støte an mot nynorskskeptikerne som også fantes i SF. Appeller om penger til den slunkne partikassen gikk også ofte ut på bokmål».</ref> Da han satt i Nobelkomiteen sammen med Ole Danbolt Mjøs ble komiteens erklæringer og annonseringer framført på nynorsk.<ref>[[#Lundestad2015|Lundestad (2015)]] s.181</ref> På slutten av 1960-tallet engasjerte Furre seg for en fornyelse av [[målbevegelsen]],<ref name=allkunne /> og han har blitt beskrevet som «den sentrale strategen som la det teoretiske grunnlaget for målrørsla i ei ny moderne tid og leidde mållaget inn i 70-tallet med ein ny politikk.»<ref name=Noregs06 /> Han var redaktør for debattboken ''Målreising 1967'', hvor sluttkapitlet som innebar en avvisning av tilnærmingslinja til [[bokmål]], «vart ståande som eit arbeidsprogram for Noregs Mållag dei neste åra».<ref name=allkunne />

Furre har hatt flere sentrale verv i målbevegelsen. Han var formann for ''Målpolitisk programnemnd i [[Noregs Mållag]]'' i 1966-67, styremedlem i mållaget fra 1968 til 1970, redaktør for [[Syn og segn]] fra 1966-71, nestleder for styret i [[Det Norske Teatret]] 1986-97 og leder 1997-2004.<ref name=stbio />

I 2003 ble Berge Furre tildelt [[Norsk språkpris]] av [[Språkrådet|Norsk Språkråd]] for bøkene ''Soga om Lars Oftedal'' og ''Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990''. I begrunnelsen het det blant annet at {{sitat|Begge desse bøkene veg tungt i den rike norske faghistoriske litteraturen.

Både med dei to verk det her er tale om og i mange samanhengar elles merkjer Furre seg ut som ein framståande nynorskbrukar med klår og stringent framstelling over eit rikt språkleg register. Han legg for dagen eit imponerande herredøme over nynorsk som fagleg bruksspråk. Målbruken hans vitnar om at han er klårt medviten om det som gjer godt nynorsk skriftmål talemålsnært og dermed folkeleg....

...Berge Furres språk og stil kan tena til føredøme for alle som legg vinn på å skriva ein lett, ledug og korrekt nynorsk sakprosa. Der han har ført pennen, kan ein kjenna seg språkleg og stilistisk på trygg grunn.|Språknytt 1 1993<ref name=sprakrad/>}}

Han ble også tildelt [[Storegutprisen]] i 2003.<ref name=stbio /> I forbindelse med hundreårsjubileet til Noregs mållag i 2006 ble Berge Furre utnevnt til æresmedlem («Heidersmedlem»).<ref name=Noregs06 />

===Nobelkomiteen===
Furre ble medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] i 2003, og han etterfulgte da Hanna Kvanmo som representant fra SV. Han var medlem og nestleder av komiteen fram til 2008, i hele perioden med [[Ole Danbolt Mjøs]] som leder.<ref name=nobel>nobelprize.org [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/themes/peace/committee/nnclist/index.html Medlemmer av Nobelkomiteene]</ref> Ifølge [[Geir Lundestad]] samarbeidet Furre godt med Mjøs, men bidro også til at «venstresiden» dominerte og at [[Kaci Kullmann Five]] og [[Inger-Marie Ytterhorn]] fikk lite gjennomslag.<ref>[[#Lundestad2015|Lundestad (2015)]] ss.152-153</ref> I årene Furre var medlem ble prisen tildelt [[Shirin Ebadi]], [[Wangari Maathai]], [[Mohamed ElBaradei]]/[[Det internasjonale atomenergibyrået]], [[Muhammad Yunus]]/[[Grameen Bank]], [[Al Gore]]/[[FNs klimapanel]] og [[Martti Ahtisaari]]. «Det lett å sjå spora av furrehaldningar i fredspristildelinga til Shirin Ebadi, Wangari Maathai og no sist Muhammad Yunus» skrev [[Olav Garvik]] i 2007.<ref name=bt130407/> Furre ble ifølge Lundestad «merkbart svakere» de siste årene han satt i komiteen. «Det var trist å se, men tonen i komiteen ble bedre.»<ref>[[#Lundestad2015|Lundestad (2015)]] s.153</ref>