Redigerer Beijing (avsnitt)

=== Qing-dynastiet (1644–1911) ===
I 1644 erobret [[mandsjuene]] byen og etablerte sitt [[Qing-dynastiet|Qing-dynasti]] i Kina. Inntoget i den da stygt borgerkrigsherjede byen ble fulgt av store omstillinger. Mandsjusoldater og deres familier fikk ordre om å flytte inn i den nordlige del av byen, med keiserbyen og de omliggende deler innenfor [[Beijings bymur]] i nord. For at de skulle få plass, ble alle kinesiske borgere kastet ut. Dermed ble hele norddelen av Beijing reservert for mandsjuer, som fikk boligområder etter det [[De åtte banner|mandsjuiske banner]] de tilhørte. Denne delen fikk i senere vestlige beskrivelser navnet ''Tartarbyen''. Kineserne fikk trenge seg sammen i den sørlige halvdelen, som fikk tilnavnet ''Kineserbyen''. 
 
I Qing-dynastiet ble byen ytterligere beriket med flere templer og palasser.

Både palassområdet og de aller fleste viktige templene og embedene lå i Tatarbyen. Det var lite slikt i Kineserbyen; blant de få unntakene var [[Himmeltempelet]]. Hit pleide keiseren å dra om morgenen til [[vintersolverv]], og der frembar han et offer til [[Shangdi]] på et friluftsalter. Ved tørke eller hungersnød sendte han bønner til den samme guddommen. Ved siden av mot vest er [[Åkerbrukets tempel]]: Hvert [[vårjevndøgn]] dro keiseren dit for å innlede vårarbeidet ved å pløye en fure i jorden.

I første del av [[1700-tallet]], under [[Kangxi-keiseren|Kangxi-]], [[Yongzheng-keiseren|Yongzheng]]- og [[Qianlong]]-keiserne opplevde byen sin sterkeste blomstringstid. Litt nord for byen bygde Qing-herskerne [[Det gamle sommerpalasset i Beijing|det legendariske sommerpalasset]] for keiserslekten og adelen, et enestående anlegg også i verdenssammenheng med 200 paviljonger, templer og palasser, i et vakkert landskap med kunstige innsjøer og åser. Sammen med keiserpalasset i Den forbudte by representerte det gamle og det nye sommerpalasset midtpunktet og symbolet for det kinesiske keiserdømmes herlighet og maktutfoldelse.

Under [[andre opiumskrig]] trengte seierrike [[Storbritannia|britiske]] og [[Frankrike|franske]] troppestyrker frem til byen i [[1860]]. Sommerpalasset nordvest for sentrum ble plyndret og deretter brent. Sivilbefolkningen gikk tunge tider i møte, mens keiserhoffet fremdeles kunne leve sitt liv på det store området innenfor Den forbudte bys murer. 
[[Fil:Peking 1916.jpg|thumb|Beijing i 1916]]
Sommerpalasset ble senere gjenoppbygd og var ferdig igjen i [[1895]]. Men likesom i 1860 ble det brent av utenlandske styrker noen år etter at det var ferdig, denne gangen i forbindelse med [[åttenasjonsalliansen]]s intervensjon mot [[bokseropprøret|boksernes opprør]] i [[1900]]. Etter at de hadde unnsatt de beleirede utlendingene og kristne i [[legasjonsområdet i Beijing|legasjonskvarteret]] og i [[Beitangkirken i Beijing|Nordkirken]], startet de straffeaksjoner. Det ærverdige [[Hanlin-akademiet]] mellom Tiananmen og legasjonsområdet var blitt plyndret og brent av de beleirede diplomatene allerede før de vestlige troppene ankom, men det var mye annet i bykjernen som ble ødelagt av dem. De var først inne på å jevne Den forbudte by med jorden som straff for opprøret, men ombestemte seg og gikk i stedet løs på Sommerpalasset. Sommerpalasset ble imidlertid i noen grad gjennombygd og stod ferdig igjen i [[1902]].