Redigerer Baskerland (avsnitt)

=== Oldtiden ===
[[Fil:Ekainberriko zaldiak (Pottoka).jpg|miniatyr|venstre|Grottemalerier i [[Ekain]] i [[Gipuzkoa]]]]
[[Fil:Sorginaren txabola.jpg|miniatyr|Steindysse i Bilar (Álava)]]
[[Fil:Biandintz eta zaldiak - modified2.jpg|miniatyr|Hester i fjellrike Bianditz vandrende i [[Navarra]] og Gipuzkoa]]
Opphavet til baskerne har vært omfattende diskutert og fremmet en rekke teorier ettersom [[baskisk]] er opprinnelig et særegent og [[isolerte språk|isolert språk]]. I henhold til en del av disse teoriene kan baskerne ha vært de siste levningene av [[Paleolitikum|paleolittiske folk]], de første steinaldermenneskene, i vestlige Europa, som ble assimilert av de indoeuropeiske innvandringen. Det gjelder særlig det området mellom [[Spania]] og [[Frankrike]] som arkeologene har gitt navnet [[Azilian]], en kulturperiode i Vest-Europa ved slutten av eldre steinalder, kjent for sine små dekorerte [[Silisium|kiselsteiner]] og for [[harpun]]er framstilt av hjortehorn. Den har fått sitt navn etter funnstedet [[Mas d'Azil]] i de franske Pyreneene.<ref>Jordá Cerdá, F. et al. (1989): ''Historia de España 1: Prehistoria'', ISBN 84-249-1015-X</ref>

Baskiske stammer er nevnt av den greske forfatteren [[Strabon]] og den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]], inkludert stammenavn som ''Vasconum'' ([[vaskonere]]), ''Aquitani'' ([[aquitaniere]]) og andre. Det er betydelige bevis som viser deres baskernes etnisitet i romersk tid i form av baskiske stedsnavn, [[Julius Cæsar]]s referanser til deres skikker og fysiske framtoning, de såkalte aquitanske inskripsjoner som nedtegnet navn på folk og guder (omtrentlig 100-tallet e.Kr., se [[Aquitansk|aquitansk språk]]), og lignende.<ref>Trask, L.R. (1995): «Origin and relatives of the Basque Language: Review of the evidence» i: ''Towards a History of the Basque Language'', s. 65–99; Trask, L.R. (1997): [http://www.cogs.susx.ac.uk/users/larryt/basque.html ''The History of Basque''] {{Wayback|url=http://www.cogs.susx.ac.uk/users/larryt/basque.html|date=20051025043713}}, London/New York, ISBN 0-415-13116-2</ref>

Geografisk har Baskerland vært befolket siden romersk tid av flere folkestammer: vaskonere, ''Varduli'' (vardulere), ''Caristii'' (karistere), ''Allotrigones'' (autrigonere), ''Berones'' (beronere), ''Tarbelli'' (tarbellere) og ''Suburates'' (suburatere). Det har vært teorier som hevder at med unntakene av autrigonere og beronere var dette stammer som ikke var [[Indoeuropeisk språk|indoeuropeere]], men det er ikke nok informasjon om den etniske og språklige bakgrunnen til stammene lengst vekst. En del gamle stedsnavn, som blant annet [[Deba (Gipuzkoa)|Deba]], Butrón, Nervión, og Zegama, kan antyde tilstedeværelsen av et ikke-baskisk folk ved et tidspunkt i forhistorisk tid. [[Oldtiden]]s stammefolk ble sist sitert på [[400-tallet]], og deretter er alle spor av dem tapt, kun vaskonere kan fortsatt gjøres rede for,<ref>Collins, Roger (1990): ''The Basques'' (2. utg.). Oxford, UK: Basil Blackwell. ISBN 0631175652. s. 79</ref> som strakte seg langt utenfor deres tidligere områder, det vil si dagens land [[Álava]], og mest iøynefallende i områdene rundt Pyreneene og [[Novempopulania]] ([[latin]] for «landet med de ni folk»).<ref> Novempopulania, også kalt for Aquitania Tertia, var en av provinsene som keiser [[Diokletian]] opprettet fra Gallia Aquitania.</ref>

Området til [[Cantabria|kantabrierne]] utgjorde antagelig det som i dag er [[Bizkaia]], [[Cantabria]], [[Burgos]], og i det minste deler av [[Álava]] og [[La Rioja]], det vil si vest for vaskonernes område i middelalderen,<ref> Collins, Roger (1990): ''The Basques'', s. 139</ref> men det etniske vesen av dette folket, jevnlig fiender av og til sist beseiret av [[vestgotere]], er ikke sikkert. Etter mye stridigheter med frankere og vestgotere, grunnla vaskonerne i og rundt byen [[Pamplona]] et eget kongedømme, [[Kongedømmet Navarra|oppkalt etter byen]], i [[824]], forbundet med deres slektninger i det kortvarige [[muslim]]ske [[Banu Qasi]].<ref> Collins, Roger (1990): ''The Basques'', s. 123</ref> Deres rike ble siden til [[kongedømmet Navarra]].

Alle andre stammer på [[Den iberiske halvøy]] hadde i stor grad blitt assimilert inn i den romerske kulturen og språket mot slutten av den romerske perioden, [[senantikken]], eller [[tidlig middelalder]]. Etniske baskere var bosatt øst i landområdene i Pyreneene ([[Pallars]], [[Val d'Aran]]) fra 700- til 1000-tallet.<ref>Morvan, Michel (1997): ''Les origines linguistiques du Basque''. Bordeaux: Presses Universitaires de Bordeaux (PUB). ISBN 978-2-86781-182-1. s. 26</ref><ref> Lewis, Archibald R. (1965): [http://libro.uca.edu/lewis/sfc3.htm ''The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050'']. Austin: University of Texas Press, s. 4</ref>