Redigerer Ballistisk koeffisient (avsnitt)

==== Bashforth-metoden ====
I 1870 publiserte Bashforth en rapport med sine ballistiske tabeller. Han hadde funnet ut at luftmotstanden til testprosjektilene hans varierte med kvadratet av hastigheten (v<sup>2</sup>) fra 253&nbsp;m/s til 131&nbsp;m/s, og med kuben av hastigheten (v<sup>3</sup>) fra 305 til 253&nbsp;m/s. I en rapport fra 1880 fant han at luftmotstanden varierte med med v<sup>6</sup> 335&nbsp;m/s til 317&nbsp;m/s. Bashforth brukte riflede våpen med løpsdiameter på 76&nbsp;mm (3 tommer), 127&nbsp;mm (5 tommer), 178&nbsp;mm (7 tommer) og 229&nbsp;mm (9 tommer), samt glattborrede våpen i tilsvarende kalibre for å skyte sfæriske kuler, og  [[haubits]]ere for å skyte forlengede prosjektiler med ogival tupp som hadde en radius tilsvarende 1.5 ganger radiusen til kaliberet.<ref name="Ingalls, James M. pg19"/><ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 4, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref><ref>Bashforth, Francis, ''A revised account of the experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1890; pg 135-136, Cambridge at the University Press</ref>

Bashforth bruker ''b'' som variabel for ballistisk koeffisient. Når b er lik eller mindre enn v<sup>2</sup>, så er b lik P for luftmotstanden til et prosjektil. Bashforth fant ut at luften som traff prosjektilene fikk forskjellig retning avhengig av prosjektilets form. Dette førte til at man tok med den ekstra faktoren for b som kalles «form-koeffisienten» (i). Dette gjorde seg særlig gjeldende ved hastigheter høyere enn 253&nbsp;m/s. Derfor introduserte Bashforth det han kalte «den ukjente multiplikatoren» <math>k</math> som kunne ha hvilken som helst størrelse, og som skulle kompensere for ukjente effekter i luftmotstand over 253&nbsp;m/s, med <math>k > i </math>. Bashforth integrerte deretter <math>k</math> og <math>i</math> for å få <math>K_v</math>.<ref name="Bashforth, Francis pg 1"/><ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 3,5-6, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref><ref>Ingalls, James M., ''Exterior Ballistics in the Plan Fire'', 1886; pg7-8, 31, 136, D. Van Nostrand Publisher</ref><ref>[http://mrpogson.com/homepage/ballistics.html]</ref>

Selv om Bashforth ikke klarte å finne ut av alle de «begrensede sonene» så viste han matematisk at det var 5 begrensede soner. Bashforth foreslo ikke et standardprosjektil, men var klar over konseptet.<ref>Bashforth, Francis; ''Reports on experiments made with the Bashforth chronograph...'', 1878-1879; pg 5-6, H.M Majesty's Stationery Office, Harrison & Sons, London</ref>