Redigerer Badeanstalt (avsnitt)

=== Bad i middelalderen ===
[[Fil:Aachen Kaiserbad 1682.jpg|thumb|Varme kilder i [[Aachen]], Tyskland, 1682]]
[[Fil:Joaquín Sorolla y Bastida - The Pink Robe. After the Bath - Google Art Project.jpg|thumb|«Etter badet». maleri av Joaquín Sorolla, 1916.]]
Med Romerrikets nedgang ble offentlige bad ofte steder for uanstendige oppførsel, og slik bruk var ansvarlig for spredning framfor helbredelse av sykdommer. En vanlig tro utviklet seg i befolkningen i Europa at hyppige bad fremmet, ikke minsket sykdommer. [[Middelalderen]]s kirkeautoriteter oppmuntret denne overtroen og gjorde hva de kunne for å få stengt offentlige bad. Kirkeledere mente at offentlige bad skapte et miljø for umoral og sykdom. [[Den katolske kirke]] bannlyste offentlige bad i mislykket forsøk på å stoppe spredning av [[syfilis]] i Europa. Generelt representerte denne perioden en nedgangstid for offentlig bading.<ref name="Paige1987"/>

Folk fortsatte dog å oppsøke noen få utvalgte varme og kalde kilder som de trodde var hellige brønner for å helbrede ulike plager. I en tidsalder av religiøs inderlighet eksisterte det en tro at vann kunne være tilknyttet Gud eller en av helgenene. I [[1326]] oppdaget Collin le Loup, en jernvarehandler fra [[Liège]] i [[Belgia]], kilder med [[jernoksider]] i den belgiske byen [[Spa (Belgia)|Spa]].<ref>Osterer, Melissa (2005): [http://iml.jou.ufl.edu/projects/Spring05/Osterer/history.html «History of Resorts»] {{Wayback|url=http://iml.jou.ufl.edu/projects/Spring05/Osterer/history.html |date=20160326083048 }}, ''University of Florida''</ref> Rundt disse kildene utviklet et berømt kursted og begrepet «spa» kom til referere til enhver form for kursted lokalisert i nærheten av naturlige vannkilder. I løpet av denne perioden ble enkeltstående kilder assosiert med særskilte sykdommer og plager som det ble hevdet de kunne helbrede eller ha helsebringende effekt for.<ref name="Paige1987"/>

Badeprosedyrene i denne perioden varierte meget. På [[1500-tallet]] forordnet leget ved [[Karlovy Vary|Karlsbad]] i [[Böhmen]] (dagens [[Karlovy Vary]] i [[Tsjekkia]]) mineralvann tatt innvortes som utvendig. Pasienter badet periodisk i varmt vann for opp til 10 eller 11 timer mens de drakk glass etter glass med mineralvann. De første badesesjonene skjedde om morgenen, de andre om ettermiddagen. Denne behandlingen varte i flere dager inntil det dannet seg kviser i huden som svulmet opp, noe som førte til at «gift» ble drenert fra disse, og som ble oppfattet som kilden til sykdommen. Deretter fulgte en rekke av varme, men kortere bad for å vaske bort infeksjoner og lukke kviseutbruddene.<ref name="Paige1987"/>

I den engelske kystbyen [[Scarborough (North Yorkshire)|Scarborough]] i [[1626]] oppdaget en fru Elizabeth Farrow en elv med surt vann som rant fra en av klippene sør for byen. Det ble vurdert for å ha helsebringende effekt og førte til utviklingen av Scarborough Spa. Doktor Robert Witties bok om spavann som ble utgitt i [[1660]]<ref>Binns, Jack (3. juni 2011): [http://www.thescarboroughnews.co.uk/what-s-on/dr-robert-wittie-1-3443663 «Dr Robert Wittie»] {{Wayback|url=http://www.thescarboroughnews.co.uk/what-s-on/dr-robert-wittie-1-3443663 |date=20151008132428 }}, ''The Scarbourough News''</ref> førte til en strøm av besøkende til byen. Sjøbad ble også en behandlingsmetode, og Scarborough ble Storbritannias første kystferiested.<ref>Eddy, Matthew (2008): [https://books.google.no/books?id=rwPvjXPK00UC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=Dr+Wittie's+book+about+the+spa+waters&source=bl&ots=Ca3gnsIfRg&sig=HidD763LJVPWBh5nK_7yR5xcOpg&hl=no&sa=X&ved=0CBgQ6AEwAWoVChMIr7rO3a2syAIVBXVyCh2kWQUH#v=onepage&q=Dr%20Wittie's%20book%20about%20the%20spa%20waters&f=false ''The Language of Mineralogy: John Walker, Chemistry and the Edinburgh Medical School, 1750-1800''], Ashgate Publishing, Ltd., s. 70</ref> De første rullende "bademaskiner", et lite hus med hjul hvor de badende kunne skifte klær i, er dokumentert i 1775.<ref>{{Kilde www |url=http://www.scarboroughspa.co.uk/centuries |tittel=«A Brief History of Scarborough Spa» |besøksdato=2015-10-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006132822/http://www.scarboroughspa.co.uk/centuries |arkivdato=2015-10-06 |url-status=død }}</ref>