Redigerer Babylonia (avsnitt)

=== Det nybabylonske rike ===
* ''Se hovedartikkel, [[Det nybabylonske rike]]''

[[Fil:Fall of nineveh.jpg|thumb|''Nineves fall'', maleri av John Martin,1829.]]
I 620 f.Kr. tok Nabopolassar kontroll over store deler av Babylonia med støtte fra de fleste av innbyggerne, mens bare byen [[Nippur]] og noen nordlige regioner viste lojalitet til den beleirede assyriske kongen.<ref name="Roux"/> Nabopolassar var ikke i stand til å sikre Babylonia fullstendig, og i de neste fire årene ble han tvunget til å kjempe med en assyrisk hær som beleiret i Babylonia og prøvde å avsette ham. Imidlertid ble den assyriske kongen, Sin-shar-ishkun, plaget av konstante opprør blant sitt folk i Nineve, og ble dermed forhindret fra å få til det avgjørende slaget mot Nabopolassar.

Krigens dødvanne endte i 615 f.Kr., da Nabopolassar inngikk en allianse med [[Kyaxares]] av kaldeerne, en tidligere vasall av Assyria, og konge av de iranske folkene; medere, persere, sagartere og partere, som hadde i tre århundrer vært under det assyriske åket. [[Skytia|Skytere]] fra nord for [[Kaukasus]], og [[kimmeriere]] fra [[Svartehavet]], som begge også var blitt underkastet av Assyria, sluttet seg til alliansen, det samme gjorde regionale arameiske stammer.

Den historiske teksten ''Krøniken om Nineves fall'' beskrev krigshendelsene i disse årene.<ref>[https://www.livius.org/sources/content/mesopotamian-chronicles-content/abc-3-fall-of-nineveh-chronicle/ «ABC 3 (Fall of Nineveh Chronicle)»], ''Livius.org''</ref> I 616 f.Kr. beseiret Nabopolassar en assyrisk styrke på bredden av [[Eufrat]], sør for [[Harran (Mesopotamia)|Harran]]. Hensikten var antagelig å blokkere hovedveien mellom det sentrale området i Assyria og dets besittelser i vest. Han ble imidlertid tvunget til å trekke seg tilbake da en egyptisk hær nærmet seg. Egypterne fryktet at maktbalansen i det nære østen være alvorlig truet og støttet assyrerne mot angriperne.<ref name="livius"/>

Etter et år med krigføring uten avgjørelser, beleiret babylonerne med sine allierte medere den assyriske hovedstaden Nineve i mai 612 f.Kr. Beleiringen varte i tre måneder og til sist falt byen.<ref>[https://www.iranicaonline.org/articles/media/ «Media»], ''Encyclopedia Iranica'' 15. august 2006. Sitat: «Finally, after three months of siege, in August of 612, the joined forces of the Medes and Babylonians stormed Nineveh, the Assyrian capital, and took it. The major part in the city’s downfall was played by the Medes.»</ref> Kong Sin-shar-ishkun ble drept i kampene eller begikk selvmord.<ref>Radner, Karen (2019): [https://www.academia.edu/39300596 «Last Emperor or Crown Prince Forever? Aššur-uballiṭ II of Assyria according to Archival Sources»], ''State Archives of Assyria Studies''. '''28''', s. 135.</ref>

Den egyptiske farao [[Necho II]], hvis [[26. egyptiske dynasti|26. dynasti]] hadde blitt installert som vasaller av Assyria i 671 f.Kr., forsøkte for sent å hjelpe til sine tidligere assyriske overherrer, muligens av frykt for at Egypt ville bli neste til å bukke under for de nye maktene uten at Assyria kunne beskytte dem. Assyrerne kjempet videre med egyptisk hjelp inntil det som trolig var en endelig avgjørende seier ble oppnådd mot dem ved [[Karkemisj]] ved bredden av Eufrat i det nordvestlige Assyria i 605 f.Kr. Denne historien er fortalt i ''Nebukadnesar-krøniken''.<ref>[https://www.livius.org/sources/content/mesopotamian-chronicles-content/abc-5-jerusalem-chronicle/ «ABC 5 (Jerusalem Chronicle)»], ''Livius.org''</ref> Imperiets sete ble dermed overført til Babylonia for første gang siden Hammurabi for over tusen år før.<ref name="Sayce"> Sayce, Archibald Henry (1878): [https://en.wikisource.org/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Britannica,_Ninth_Edition/Babylon%E2%80%93Babylonia «Babylon–Babylonia»], Baynes, T.S., red.: ''Encyclopædia Britannica''. Bind 3 (9. utg.). New York: Charles Scribner's Sons; s. 105.</ref>

Nabopolassar ble fulgt av sønnen [[Nebukadnesar II]] (605–562 f.Kr.), hvis regjeringstid på 43 år gjorde Babylon igjen til herskeren over store deler av den siviliserte verden, og tok over deler av det tidligere assyriske riket, bortsett fra den østlige og nordøstlige delen som ble overtatt av mederne og langt nord av skyterne.<ref name="Sayce"/>

Nebukadnesar II fortsatte ekspansjonen mot vest, hvor han overtok de tidligere assyriske besittelsene. Det er ikke helt klart hvor og når grensen mellom Egypt og Babylonia ble trukket: [[Kongebøkene|''Andre kongebok'']] i [[Det gamle testamene]]<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/2KI/2KI.24 ''Andre Kongebok'' 24:7]</ref> antyder at Egypt trakk seg tilbake til ørkenen i [[Sinaihalvøya]] og overlot kysten i babylonske hender, men den greske historikeren [[Herodot]]os antyder at [[Gaza]] forble en egypterisk høyborg.<ref name="livius"/> Under denne fasen av den vestlige krigen ble [[Jerusalem erobret]], og da vasallkongen gjorde opprør, ble byen erobret for andre gang 587 f.Kr. Den [[Israelitter|isrealittiske]] befolkningen ble deportert til Babylonia i det som ble begynnelsen på [[Det babylonske fangenskap|jødenes babylonske fangenskap]]. Det er fra dette det står i ''[[Salmenes bok]]'' 137: «Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion»,<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/PSA/PSA.137 ''Salmenes bok'' 137]</ref> tilsvarer [[King James Version|den engelske versjonen]] i «By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.»<ref>[https://www.bible.com/bible/compare/PSA.137.1-4 «Psalms 137:1-4»], ''Bibel.com''</ref> Bare havnebyen [[Tyr]] i [[Fønikia]] gjorde motstand, og selv om beleiringen varte i mange år, falt den til sist i 585 f.Kr.<ref name="livius"/>

[[Fil:Reconstruction of the peribolos at Babylon, including the temple of Esagila.jpg|thumb|300px| Rekonstruert framstilling av tempelområdet i Babylon med tempelet Esagila, ''The excavations at Babylon'' (1914)]]
I 567 f.Kr. gikk Nebukadnesar II til krig med farao [[Amasis II|Amasis]], og invaderte selv Egypt for kort tid. Etter å ha sikret sitt imperium, som også innebar å gifte seg med en prinsesse fra [[Media (region)|Media]], viet han seg til å opprettholde imperiet og gjennomføre en rekke imponerende byggeprosjekter i Babylon. Han er kreditert for å bygge de sagnomsuste [[Babylons hengende hager|hengende hagene i Babylon]].<ref> Dalley, Stephanie (1993): [https://www.jstor.org/stable/1587050 «Ancient Mesopotamian Gardens and the Identification of the Hanging Gardens of Babylon Resolved»], ''Garden History''. '''21''' (1): 7. doi:[https://doi.org/10.2307%2F1587050 10.2307/1587050]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1587050 1587050].</ref>

[[Nabonidus]] (''Nabu-na'id'', 556–539 f.Kr.) ble den siste kongen av det nybabylonske riket. Han regjerte fra 556 f.Kr. og til Babylons fall for [[akamenidedynastiet]]s [[Perserriket]] under [[Kyros den store]] i 539 f.Kr. Nabonidus var den siste innfødte herskeren i det gamle Mesopotamia,<ref> Hanish, Shak (2008): [https://go.galegroup.com/ps/anonymous?id=GALE%7CA240186433&sid=googleScholar&v=2.1&it=r&linkaccess=abs&issn=10604367&p=AONE&sw=w «The Chaldean Assyrian Syriac people of Iraq: an ethnic identity problem»], ''Digest of Middle East Studies''. '''17'''(1). doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1949-3606.2008.tb00145.x 10.1111/j.1949-3606.2008.tb00145.x]; s. 32.</ref> slutten av hans regjeringstid som markerte slutten på tusenvis av år med sumerisk-akkadiske stater, riker og imperier. Han var også den siste uavhengige kongen av Babylon og som er forstått som en av de mest levende og individualistiske herskerne i sin tid.<ref> Weiershäuser, Frauke (22. november 2023): [https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-9027?d=%2F10.1093%2Facrefore%2F9780199381135.001.0001%2Facrefore-9780199381135-e-9027&p=emailAAhnz5R.hnVME «Nabonidus, king of Babylon»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref>

En rekke faktorer oppsto som til sist førte til Babylons fall. Befolkningen i Babylonia ble urolig og stadig mer misfornøyd under Nabonidus. Det var sterk misnøye mot ham, særlig fra presteskapet, i å forsøke å sentralisere den [[Polyteisme|polyteistiske]] religionen i Babylonia til templet til [[Marduk]] i Babylon. De militære lederne mislikte hans antikvariske smak. Han så ut til å ha overlatt forsvaret av riket sitt til sønnen Belsassar, som selv om han ble forstått som en dyktig soldat, var dårlig diplomat som fremmedgjorde den politiske eliten. Nabonidus var mest sysselsatt med byggarbeidene for templene.<ref name="Sayce"/> Nabonidus og Belsasars assyriske arv har sannsynligvis også bidratt til denne harmen. I tillegg hadde mesopotamisk militærmakt vanligvis vært konsentrert i krigsstaten Assyria. Babylonia hadde alltid vært mer sårbart for erobring og invasjon enn sin nordlige nabo, og uten Assyrias makt til å holde fremmede makter i sjakk og Mesopotamia dominerende, var Babylonia utsatt.

I 550 f.Kr. hadde persernes leder Kyros den store styrtet den siste kongen av Media, og en gang rundt 547 f.Kr. hadde han underlagt seg Lydia.<ref name="livius"/> I 539 f.Kr. invaderte perserne Babylonia. Et slag ble utkjempet ved [[Opis]] i juni måned, hvor babylonerne ble beseiret; og umiddelbart etter overga [[Sippar]] seg til perserne. Nabonidus flyktet til Babylon, hvor han ble forfulgt av hæren til den persiske hærføreren Gobryas, og etter sigende kun to dager etter erobringen av Sippar, «tok Kyros-soldatene inn i Babylon uten å slåss». Nabonidus ble dratt fram fra sitt gjemmested, hvor gudstjenestene fortsatte uten avbrudd. Kyros ankom ikke før 3. oktober, Gobryas hadde handlet for ham i hans fravær og ble nå gjort til guvernør for provinsen Babylon, og noen dager senere døde Nabonidus’ sønn Belsassar i kamp. En offentlig sorg fulgte, som varte i seks dager, og Kyros’ sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses]] fulgte liket til graven.<ref name="Sayce"/>

En av Kyros’ første handlinger var å la det jødiske folket i eksil får vende tilbake til sitt opprinnelige hjemland og bære med seg sine hellige tempelkar. Tillatelsen til å gjøre det ble nedfelt i en proklamasjon, der erobreren forsøkte å rettferdiggjøre sitt krav på den babylonske tronen.<ref name="Sayce"/>

Babylonia ble absorbert i det akamenidiske riket i 539 f.Kr. Ti år senere, i 529 f.Kr., et år før Kyros døde opphøyde han sønnen [[Kambyses II av Persia|Kambyses]] til konge av Babylon mens han forbeholdt tittelen som konge av alle de andre provinsene for seg selv. Det var først da [[Dareios I av Persia|Dareios I]] kom på den persiske tronen at den gamle tradisjonen ble brutt ved at Dareios styrte, ikke som en guddommelig representant for Marduk, men som en forkjemper for den persiske religionen [[zoroastrisme]]. Således opphørte Babylons tusenårige krav om å gi legitimitet til herskerne i vestlige Asia.<ref name="Sayce"/>