Redigerer Bøler ungdomsskole (avsnitt)

=== 1970-tallet ===
I 1972 kom det frem at organiserte grupper hadde begynt med narkotikasalg på flere ungdomsskoler, deriblant på Bøler. Opplysningen skapte sterke reaksjoner blant skolens ledelse, som sent ble klar over problemet.{{Sitat|Vi må få ryddet opp i dette svineriet, jo før jo heller. Det er snakk om en virksomhet som kan få katastrofale følger før vi er blitt skikkelig klar over hva som skjer|Kristian Dørum om narkotikasalg ved skoler, [[Verdens Gang]], 24. februar 1972|right}} 

==== Fra ungdomsskole til videregående skole ====
På begynnelsen av 1970-tallet var behovet for ungdomsskoler fremdeles stort. Mellom 1965 og 1973 svingte antallet klasser på Bøler ungdomsskole mellom 35 og 37. Dette var nesten 10 klasser mer enn hva skolen var bygget for, og tallet på lærere passerte 60. På det meste hadde skolen i overkant av 1100 elever, men den første store bølgen av innflyttede barnefamilier hadde avtatt, og boligutbyggingen i distriktet var i det store og hele over. Åpningen av [[Skøyenåsen skole|Skøyenåsen ungdomsskole]] i 1968 bidrog også til å lette efterspørselen noe. 

Eftersom de store barnekullene vokste ut av barne- og ungdomsskolealderen, ble de efterfulgt av betraktelig mindre kull. Dermed sank elevtallet og behovet for både barne- og ungdomsskoler drastisk i området. Allerede i skoleåret 1973/74 hadde skolen bare 22 klasser, og det var forventet at det innen 1975 bare ville være 16 klasser igjen, eller 10 klasser mindre enn skolen var bygget for. I så fall ville cirka 20 lærere bli overflødige. Også Bøler barneskole opplevet en kraftig nedgang. Samtidig øket behovet for videregående skoler i distriktet. Det fantes ingen videregående skoler i område Skullerud, Bøler, Oppsal, Trasop, og i 1972 fikk nesten halvparten av avgangselevene ved Bøler ungdomsskole ikke plass ved de videregående skolene de hadde søkte seg til.

Nedgangen i elevtallet gjorde at skolen ville få plass til å ta imot elever fra både Skøyenåsen og [[Skullerud skole|Skullerud]] ungdomsskoler. På bakgrunn av dette skrev skolens samarbeidsutvalg, bestående av foreldrerådet, rådet for andre tilsatte, lærerrådet og elevrådet ved skolen i 1972, en henvendelse til skolesjefen i Oslo, hvor de ba om å få vurdert om skolen kunne gi kurs knyttet til den videregående skolen, med sikte på omgjøring til gymnas (videregående skole). I henvendelsen sto det blant annet:

{{Sitat|Samarbeidsutvalget finner det manglende skoletilbud nærmest diskriminerende for distriktet, og ber innstendig skoleadministrasjonen i Oslo rette på dette, nå når det er muligheter til stede.|Brev til skolesjef Helge Sivertsen, 31. oktober 1972}}

Skolesjefen stillet seg positiv til forslaget, og fant at det ikke var nødvendig med store endringene i skolens bygningsstruktur eller lærerpersonale for å få dette til. Omleggingen ble vedtatt, og en satte i gang med en gradvis innfasing av videregående kull fra og med skoleåret 1973/1974. Samtidig ble ungdomsskoleklassene gradvis overført til Bøler barneskole, som med sin kapasitet på vel 1200 elever ble omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole.

Frem til 1975 ble skolen administrert som en grunnskole med en økende andel videregående elever. I denne overgangsfasen bar skolen navnet ''Bøler ungdomsskole og videregående skole''. Det videregående tilbudet på skolen ble derefter bygget opp til å omfatte to gymnasklasser (engelsk- og reallinje), en klasse i estetikk og forming, samt fire husflidklasser. Husflid- og estetikklassene var i begynnelsen egne fagskoler som gikk separat fra gymnasklassene, slik at skolen den korte tiden denne ordningen varte, var kombinert gymnas, ungdomsskole og yrkesskole. Husflidklassene ble tatt med grunnet behov for flere plasser, som følge av tidens høye avvisningsprosent ved Oslo Husflidskole.

Fra og med 1975/76 opphørte ungdomsskolen, og ble fra nå av drevet administrert som [[Ulsrud videregående skole|Ulsrud gymnas]]. Sommeren 1976 fikk gymnaset sine første avgangsklasser.

Kristian Gustav Dørum gikk av med pensjon etter 11 år som rektor ved skolen. Han døde den 16. august 1986.<ref>Dødsmelding i [[Aftenposten]] datert 20. august 1986, lest 1. mai 2009</ref>