Redigerer Aurlandsdalen (avsnitt)

=== Bosetting ===
Så seint som i år [[1850]] var det til sammen 10 gårdsbruk og [[husmann]]splasser i Aurlandsdalen:
Almen, Sinjareim, Teigen, Berekvam, Skori, Nesbø, Vikaneset, Aurviki og to gårdsbruk i Aurdalen (Østerbø). Boplassene er antagelig mye eldre enn de skrevne kildene kan tyde på – noen kanskje tilbake til før [[middelalderen]].<br />
I dag sees fjellgårdene i Aurlandsdalen som ensomt beliggende gårder. Men de lå langs den korteste ruten mellom det indre Vestlandet og Østlandet, så de lå langs en meget trafikkert ferdselsvei.

'''[[Sinjarheim]]'''

Første kjente bruker er Per i [[1611]]. Siste bruker er Ingebrigt Jonassen Rinde f. [[1873]] – d. [[1935]]. 
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_Sinjarheim_01.jpg|1961. Gården Sinjarheim. Allerede på midten av 1800-tallet var gården i forfall. Den ble fraflyttet i begynnelsen av 1900-tallet og ble sommerdrevet frem til 1940-tallet. Knut Sønnerheim (født 1913 - død 1976) som drev Østerbø turishytte i en mannsalder, er født på gården og tilbragte sine første leveår der.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:1960 Aurlandsdalen Sinjarheim2.jpg|1960. Sinjarheim lå på kanten av et stup ned i dalbunnen hvor det i hele sin bredde gikk en frådende elv. Det var derfor vanlig å sikre barna med tjor. Trærne i bakgrunnen til venstre er på andre siden av dalen. Fjellet i bakgrunnen på midten er Eisingaberget hvor man førte driftene over før Sinjarheimsgalden ble utsprengt og farbar for fedrifter i 1870.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:2001_07_06__Aurlandsdalen_Sinjarheim4.jpg|2001. De gamle husene er istandsatt omkring 1980-tallet med frivillig dugnad, og er nå sikret for mange år.{{Byline|Frode Inge Helland}}

Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_ Sinjarheim5.jpg|2001.Kårstova på Sinjarheim er malt på frivillig dugnad. {{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Almen'''

Plass under Sinjarheim. Den første kjente brukeren er Magne Sult, også nevnt som Magne Olsen Almen, f. 1718 – d. [[1753]]. Siste brukeren bosatt på Almen er Simon Johannessen Belle f [[1830]] – d. [[1912]]. Plassen består i dag av et lite hovedhus, Almastova og en liten [[låve]]bygning.

Almastova er ein liten ett-roms [[Lafteverk|laftet]] bygning på om lag 3,5 x 4,0 m i grunnplan. Det sies at Almastova er den eldste stående trebygningen i Aurlandsdalen. I følgje Arne Berg ved [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] tyder utformingen av novene på at bygningen kan være satt opp på [[17. århundre|1600-tallet]] Huset har tidligere hatt tregolv. Ved siden av døren er der utvendig murt pipe. 

I [[2004]] fikk Aurlandsdalen kulturlandskap v/Aurland naturverkstad 42 000 [[Krone (valuta)|kroner]] av [[Norsk kulturminnefond]] til istandsetting av Almastova. 

[http://home.no.net/lrugs/skriv.htm#Restaurering_i_Almen_2005; Restaurering av Almen i 2005]
<gallery>
Fil:29_01_07_07_Aurlandsdalen_Almen1.jpg|2001. Almen. Stien ned fra Sijarheimsgalden går imellom Almastova og låven på Almen. Låven er godt synlig.  Taket på Almastova kan skimtes under en stor stein.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Almen2.jpg|2001. Her er Almastova godt synlig under steinen som beskytter mot steinsprang og ras.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07Almen03.jpg|2001. Almastova er ikke stor, bare ett rom, og vitner om den farefulle nøysomhet menneskene for noen mannsaldrer siden fristet i denne dalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Almen_04.jpg|2001. Almastova. I bakgrunnen, i det lyse fjellpartiet, kan vi skimte Sinjarheimsgalden. Sinjarheim ligger akkurat utenfor høyre billedkant der Veiverdalsfossen skimtes i bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>


 
'''Teigen'''

Første kjente bruker er Peder Ellingsen Teigen f. [[1632]] – d. [[1661]]. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Mikkel Ellingsen Sønnerheim, f. [[1843]] – d. [[1901]].
<gallery>
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Teigen1.jpg|2001. Stien til Stonndalen krysser Aurlandselvi via Bridlebrui og passerer tett innpå Teigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Teigen2.jpg|2001. Teigen, sett fra stien til Sinjarheim, ovenfor Bridlebrui.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Berekvam'''

Første kjente bruker er Gudbrand som skattet av Teigen i [[1603]]. Siste kjente bruker som bodde på Teigen er Øystein Olsen Berekvam, f. [[1901]].

'''Skori'''

'''Holmen'''
<gallery>
Fil:Holmen Aurlandsdalen.JPG|Holmen gård, fraflyttet. Sett fra stien til Bjødnastigen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Nesbø'''
Første kjente bruker er Anders Nesbø, nevnt i [[dokument]]er av [[1670]]. Siste kjente bruker som bodde på Nesbø er Sivert Nesbø f. [[1888]], (emigrerte til [[USA|Amerika]] i [[1909]]).
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_mot Nesbøgalden-og-Nesbø.jpg|1961. Nesbø. Driftene måtte før 1930-tallet ta veien opp Gravadalen til høyre for gården og over fjellet til Østerbø for å unngå Nesbøgalden.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 Aurlandsdalen Nesbø Stabbur.jpg|1960. Det gamle stabburet på Nesbø.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Nesbø1q.jpg|2001. Nesbø tilpasset til fritidsbolig. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001 07 07 Aurlandsdalen Nesbø Nord.jpg|2001. Nesbø slik en møter stedet når en ankommer nordfra.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:2007 07 04 Aurlandsdalen Nesbø sett fra Tirtesva 01.JPG|Nesbø sett fra Tirtesva litt ovenfor der stien deler seg til Bjødnastigen. {{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>
   
'''Vikaneset'''


'''Urdviki''' (Aureviki)

Første kjente bruker er Elling, nevnt i dokumenter fra [[1718]]. Siste kjente bruker som bodde i Urdviki er Sjur Eriksen Urdvik f. 1829 – død (?).
<gallery>
Fil:1961_Aurlandsdalen_Urdviki.jpg|1961. Etter Urdviki ble fraflyttet ble den benyttet som geitestøl til ut på 1970-tallet. Da veien ble ført frem til Østebø ble Urdviki bygget om til fritidsbolig.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960_Urdviki_Geiter.jpg|1960. Geiter på Urdviki.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2005_07_17-Aurlandsdalen_Urdiviki.JPG|2001. Urdviki tjener i dag som fritidsbolig.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

'''Øvstebø''' (Østerbø)

Første kjente brukeren er Nils Urdal (Aurdal) som betalte landskatt i [[1632]]. D. [[1638]]. Siste kjente bruker som bodde på Østerbø er Knut Mikkelsen Østerbø f. [[1846]] – d. [[1914]].
<gallery>
Fil:PanoramaØsterbø.jpg|2005. Østerbø sett fra riksvei 288.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2005_07_Aurlandsdalen_Østerbø-Gravsted.JPG|2005. Gravsted opprettet 1859 fordi det var ugjørlig å få bragt de døde til kirkegården på Aurlandsvangen. Her ligger 27 mennesker begravet. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Aurdal_Minnetavle.jpg|Minnetavle over døde som er begravet på Østerbø. Av datoene kan vi se at spanskesyken også herjet på avsidesliggende steder som her. Flere av navnene peker østover mot Hol og Ål.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>