Redigerer Aurelianus (avsnitt)

==== Gjenforening av riket ====
De første handlingene til den nye keiseren var rettet mot å styrke sin egen posisjon i sine territorier. I slutten av 270 drev Aurelianus militær kampanje i nordlige Italia mot vandalene, juthungene, og [[sarmatere|sarmaterne]], og forviste dem fra romersk område. For å feire disse seirene ble Aurelianus gitt tittelen ''Germanicus Maximus''.<ref>Zosimus, 1,48f.; Eutropius; Dexippus, FGrH IIA 460 F7; ''Historia Augusta'' – Aurelianus xxi,1–3 og xviii,2.</ref> Keiserens autoritet ble utfordret av en rekke usurpatorer — Septimius, Urbanus, Domitianus, og opprøret til Felicissimus — som forsøkte å dra fordel av følelsen av usikkerhet i riket og den enorme innflytelsen som de ulike romerske hæravdelingene hadde på romersk politikk. Som en erfaren militær kommandant var Aurelianus meget oppmerksom på hærens betydning, og hans propaganda, kjent gjennom hans mynter, viste at han ville ha støtte fra legionene.<ref name="re" />