Redigerer Atom (avsnitt)

===Grunnstoffer, isotoper og ioner===
Atomer med samme atomnummer ''Z'' har en lang rekke fysiske egenskaper til felles, og oppviser tilnærmet like kjemiske egenskaper. Derfor klassifiserer man alle atomer med samme antall protoner i kjernen og dermed samme atomnummer som samme grunnstoff. For eksempel vil alle atomer med seks protoner i kjernen (''Z''&nbsp;=&nbsp;6) klassifiseres som [[karbon]].

Massetallet ''A'' gir antallet nukleoner i atomkjernen, dvs. summen av protoner og nøytroner. Den er sammenlignbar med [[atommasse]]n i [[atommasseenhet]]er. Et spesifikt sett nukleoner med Z protoner og A-Z nøytroner kalles en [[nuklide]].

Et grunnstoff kan ha flere forskjellige nuklider, alle med samme atomnummer Z (antall protoner og elektroner), men forskjellig antall nøytroner. Dette settet av nuklider kalles [[isotop]]er av grunnstoffet. Isotop betyr «samme sted», fordi de har samme kjemiske symbol og plass i det [[periodesystemet|periodiske system]]. <sup>14</sup>C eller Karbon-14 er en slik isotop av karbon og har 6 protoner og 8 nøytroner i kjernen, som gir massetall 14. [[Isotoptabell]]en viser alle kjente isotoper av grunnstoffene. Atommassen som oppgis er et snitt av isotopmassen for alle isotoper veiet etter deres relative vanlighet i naturen.

Det enkleste atomet er [[protium]], den vanligste isotopen av løse hydrogener, med bare ett proton og ett elektron. Hydrogen med ett proton og ett nøytron kalles deuterium, mens tritium har ett proton og to nøytroner. Tritium er [[radioaktivitet|radioaktivt]] og har en [[halveringstid]] på 12.23 år og går da over til helium isotopen <sup>3</sup>He samt et elektron og et elektron anti[[nøytrino]] som alle er stabile. Mange isotoper er radioaktive, og antall stabile isotoper varierer sterkt fra grunnstoff til grunnstoff. Tinn (Sn, Z=50) har 10 stabile isotoper, mens Bly (Pb, Z=82) er det høyeste atomnummeret som har stabile isotoper. Høyere atomnummer Z≥83 har ingen stabile isotoper og er alle radioaktive.

De fleste atomer som er lettere enn uran (U, Z=92) har ett eller flere isotoper med lang nok levetid til å finnes på jorden. Noen unntak er technetium (Tc, Z=43) og Promethium (Pm, Z=61) som kun kan identifiseres i stjerner der de nylig er blitt syntetisert. Dette gjelder også [[transuran]]er, dvs. tyngre atomer enn uran med kort levetid.

Flere tyngre atomer som ikke forekommer naturlig har blitt framstilt ved bombardering av andre kjerner med høy energi. Nye grunnstoffer har blitt skapt på denne måten opp til atomnummer 116, med foreløpig navn ''ununhexium''. (Nedbrytningsprodukter av ununoctium, Z=118 har også blitt observert) 
<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Viktor Ninov, K. E. Gregorich, W. Loveland, A. Ghiorso, D. C. Hoffman, D. M. Lee, H. Nitsche, W. J. Swiatecki, U. W. Kirbach, C. A. Laue, J. L. Adams, J. B. Patin, D. A. Shaughnessy, D. A. Strellis, and P. A. Wilk | utgivelsesår= 1999 | tittel= Observation of Superheavy Nuclei Produced in the Reaction of <sup>86</sup>Kr with <sup>208</sup>Pb | publikasjon= [[Physical Review Letters]] | bind= 83 | nummer= 6-9 | side= 1104-1107 | url= http://prola.aps.org/abstract/PRL/v83/i6/p1104_1?qid=a064607e43de02b9&qseq=1&show=25 | doi= 10.1103/PhysRevLett.83.1104 | issn = 0031-9007 }}</ref> Slike tunge grunnstoffer er svært ustabile og nedbrytes raskt.

Etter [[Big Bang]] besto vanlig masse i universet av 76&nbsp;% hydrogen og 24&nbsp;% helium, og mindre enn 1&nbsp;% av noen få andre lette atomer. Alle andre grunnstoffer er dannet senere ved [[nukleosyntese]] i [[stjerne]]r og [[supernova]]er. Solen er en 3 generasjons stjerne, og solsystemet inneholder stoffer etter to tidligere generasjoner stjerner og har derfor en viss mengde tyngre grunnstoffer.

Atomene kan avgi eller oppta elektroner. Når antall elektroner er forskjellig fra antallet protoner i kjernen er atomet ikke elektrisk nøytralt. Atomer med underskudd på elektroner er positivt ladd og kalles [[kation]]er fordi de vil trekkes mot [[katode]]n (negativ [[elektrode]]). Når det er overskudd på elektroner er ladningen negativ, og ionet er et [[anion]], navnet kommer fordi de trekkes mot den positive [[anode]]n.