Redigerer Art deco (avsnitt)

=== Kubisme ===
<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Raymond Duchamp-Villon, 1912, Projet d'hôtel, Maquette de la façade de la Maison Cubiste, published in Les Peintres Cubistes, 1913.jpg|Design for fasaden til ''[[La Maison Cubiste]]'' («Det kubitiske hus») av [[Raymond Duchamp-Villon]] (1912)
Fil:Raymond Duchamp-Villon, 1912, La Maison Cubiste (Cubist House) at the Salon d'Automne, 1912, detail of the entrance. Photograph by Duchamp-Villon.jpg|Detalj av inngangen til ''La Maison Cubiste'' ved Salon d'Automne fra 1912
Fil:La Maison Cubiste, Le Salon Bourgeois, Salon d'Automne, 1912, Paris.jpg|''Le Salon Bourgeois'', designet av [[André Mare]] inne i ''La Maison Cubiste'', i delen for dekorativ kunst i Salon d'Automne fra 1912. Metzingers ''[[Femme à l'Éventail]]'' kan sees hengende på venstre vegg.
Fil:Jacques Doucet's hôtel particulier stairs, 33 rue Saint-James, Neuilly-sur-Seine, 1929 photograph by Pierre Legrain.jpg|Trapp i ''hôtel particulier'' til motedesigner-kunstsamleren Jacques Doucet i Paris, designet av [[Joseph Csaky]] (1927). De geometriske formene til [[kubisme]]n hadde en viktig innflytelse på art deco
</gallery>

Kunstbevegelsen kjent som [[kubisme]] dukket opp i Frankrike mellom 1907 og 1912, og påvirket utviklingen av art deco.<ref>Collins, Peter (1959): ''Concrete: The Vision of a New Architecture''. New York: Horizon Press.</ref><ref> Poisson (2009), s. 318–319.</ref>I boken ''Art Deco Complete: The Definitive Guide to the Decorative Arts of the 1920s and 1930s'' skrev Alastair Duncan: «Kubisme, i en eller annen bastardisert form, ble ''[[lingua franca]]'' (fellesspråket) for epokens dekorative kunstnere.»<ref name="Duncan_46–47"/><ref name="Mackrell_Poiret"> Mackrell, Alice (1990): [https://archive.org/details/paulpoiret0000mack/page/16/mode/2up?q=cubism ''Paul Poiret'']. New York: Holmes & Meier; s. 16, 56.</ref> Kubistene, selv under påvirkning av [[Paul Cézanne]], var interessert i forenkling av former til deres geometriske essensielle: [[sylinder]]en, [[kule]]n, og [[kjegle]]n.<ref>Loran, Erle (1963): [https://books.google.com/books?id=vpbEHESVx9cC&pg=PA9 ''Cézanne's Composition: Analysis of His Form, with Diagrams and Photographs of His Motifs'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-00768-0; s. 9.</ref><ref name="Goss"> Goss, Jared (juni 2010): [https://www.metmuseum.org/toah/hd/frdc/hd_frdc.htm «French Art Deco»], ''Metropolitan Museum of Art''</ref>

I 1912 stilte kunstnerne fra [[Section d’Or]] ut verk som var betydelig mer tilgjengelig for allmennheten enn den analytiske kubismen til [[Pablo Picasso|Picasso]] og [[Georges Braque|Braque]]. Det kubistiske vokabularet lå åpent for å tiltrekke seg mote-, møbler- og interiørdesignere.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Goss"/><ref>''La Section d'or'', 1912-1920-1925, Cécile Debray, Françoise Lucbert, Musées de Châteauroux, Musée Fabre, exhibition catalogue, Éditions Cercle d'art, Paris, 2000</ref>

Tekstene til André Vera fra 1912 , «Le Nouveau style», publisert i tidsskriftet ''L'Art décoratif'', uttrykte avvisningen av [[Jugendstil|art nouveau]]-former (asymmetriske, [[Polykromi|polykrome]] og malerisk) og ba om «simplicité volontaire, symétrie manifeste, l'ordre et l'harmonie», temaer som til slutt ville bli vanlige innen art deco;<ref name="Campbell_42"/> selv om art deco-stilen ofte var ekstremt fargerik og ofte kompleks.<ref>Vera, André (januar 1912): «Le Nouveau style», publisert i ''L'Art décoratif'', s. 21–32</ref>

I ''Art Décoratif''-delen av Salon d'Automne fra 1912 ble en arkitektonisk installasjon utstilt kjent som ''La Maison Cubiste'' («Det kubitiske hus»).<ref>Blau, Eve; Troy, Nancy J. (1998): «The Maison Cubiste and the meaning of modernism in pre-1914 France», i: ''Architecture and Cubism'', Montreal, Cambridge, MA, London: MIT Press−Centre Canadien d'Architecture, ISBN 0-262-52328-0; s. 17–40</ref><ref> Troy, Nancy J. (1991): ''Modernism and the Decorative Arts in France: Art Nouveau to Le Corbusier'', New Haven CT, and London: Yale University Press, ISBN 0-300-04554-9; s. 79–102</ref> Fasaden var designet av [[Raymond Duchamp-Villon]]. Innredningen av huset var av [[André Mare]].<ref>»Portraits of Architects- André Mare», ''Cité de l'Architecture et du Patrimoine''</ref><ref> Green, Christopher (2000): [https://books.google.com/books?id=vlY6SLmg-xEC&pg=PA161 «Chapter 8, Modern Spaces; Modern Objects; Modern People»], ''Art in France, 1900–1940''. Yale University Press. ISBN 978-0-300-09908-9; s. 161.</ref> La Maison Cubiste var en møblert installasjon med en fasade, en trapp, smijernsrekkverk, et soverom, en stue ─ Salon Bourgeois, hvor malerier av Albert Gleizes, Jean Metzinger, Marie Laurencin, Marcel Duchamp, Fernand Léger og Roger de La Fresnaye ble hengt opp.<ref>Mare, André (30. november 1912): ''Salon Bourgeois, Salon d'Automne'', The Literary Digest, ''Doom of the Antique'', s. 1012</ref><ref> [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn83030272/1912-11-10/ed-1/seq-46/ The Sun (New York, N.Y.)], 10. november 1912. ''Chronicling America: Historic American Newspapers''. Lib. of Congress</ref><ref> Davis, Ben (6. november 2014): [https://news.artnet.com/art-world/cubism-at-the-met-modern-art-that-looks-tragically-antique-157075 «"Cubism" at the Met: Modern Art That Looks Tragically Antique»], Exhibition: «Cubism: The Leonard A. Lauder Collection», Metropolitan Museum of Art, ''ArtNet News''</ref>Tusenvis av tilskuere på salongen gikk gjennom fullskalamodellen.<ref>[https://web.archive.org/web/20130313233214/http://www.kubisme.info/kt324a.html La Maison Cubiste, 1912], ''Kubisme.info''. Arkivert fra [http://www.kubisme.info/kt324a.html originalen] 13. mars 2013.</ref>

Fasaden på huset, tegnet av Duchamp-Villon, var ikke særlig radikal etter moderne standard; [[Overligger|overliggene]] og [[fronton]]ene hadde [[Prisme (geometri)|prismatiske]] former, men ellers lignet fasaden på et vanlig hus fra perioden. For de to rommene designet Mare tapetet, som inneholdt stiliserte roser og blomstermønstre, sammen med møbeltrekk, møbler og tepper, alle med prangende og fargerike motiver. Det var et tydelig avbrekk fra tradisjonell innredning. Kritikeren Emile Sedeyn beskrev Mares arbeid i magasinet ''Art et Décoration'': «Han er ikke brydd for det enkle, for han multipliserer blomster hvor enn de kan settes. Effekten han søker er åpenbart den med maleriskhet og festlighet. Han oppnår det.»<ref> Arwas (1992), s. 52.</ref> Det kubistiske elementet ble gitt av maleriene. Installasjonen ble angrepet av noen kritikere som ekstremt radikal, noe som bidro til suksessen.<ref name="Arwas_54"> Arwas (1992), s. 54.</ref> Denne arkitektoniske installasjonen ble deretter utstilt på [[Armory Show]] i 1913 i byene New York, Chicago og Boston.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Goss"/><ref>[https://www.aaa.si.edu/collections/items/detail/detail-duchampvillons-faade-architecturale-14604 «Detail of Duchamp-Villon's Façade architecturale, 1913»], ''Archives of American Art, Smithsonian Institution''</ref> Mye takket være utstillingen, begynte begrepet «kubistisk» å bli brukt på alt moderne, fra kvinners hårklipp til klær til teaterforestillinger.»<ref name="Arwas_54"/> 

Den kubistiske innflytelsen fortsatte, selv om art deco forgrenet seg i mange andre retninger.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Duncan_46–47"/> I 1927 samarbeidet kubistene [[Joseph Csaky]], [[Jacques Lipchitz]], [[Louis Marcoussis]], [[Henri Laurens]], billedhuggeren [[Gustave Miklos]] og andre i utsmykningen av et studiohus, rue Saint-James, Neuilly-sur-Seine, designet av arkitekten [[Paul Ruaud]] og eid av den franske motedesigneren Jacques Doucet, også en samler av postimpresjonistisk kunst av Henri Matisse og kubistiske malerier (blant annet malerioet [[Pikene fra Avignon|''Les Demoiselles d'Avignon'']] (Pikene fra Avignon), som han kjøpte direkte fra Picassos studio). Laurens designet fontenen, Csaky designet Doucets trapp,<ref>Green, Christopher (2000): [https://books.google.com/books?id=vlY6SLmg-xEC&pg=PA57 ''Joseph Csaky's staircase in the home of Jacques Doucet'']. Yale University Press. ISBN 0300099088.</ref> Lipchitz laget peismantelen, og Marcoussis laget et kubistisk teppe.<ref>Aestheticus Rex (14. april 2011): [http://aestheticusrex.blogspot.com.es/2011/04/jacques-doucets-studio-st-james-at.html «Jacques Doucet's Studio St. James at Neuilly-sur-Seine»], ''Aestheticusrex.blogspot.com.es''</ref><ref>Imbert, Dorothée (1993): [https://books.google.com/books?id=fcKfjM9OknEC&pg=PA56 ''The Modernist Garden in Frances'']. Yale University Press. ISBN 0300047169. </ref><ref>Balas, Edith (1998): [https://archive.org/details/bub_gb_0T8LAAAAIAAJ ''Joseph Csáky: A Pioneer of Modern Sculpture'']. American Philosophical Society. ISBN 9780871692306; s. 5.</ref>

Foruten de kubistiske kunstnerne, hentet Doucet inn andre interiørdesignere tilknyttet art deco for å hjelpe til med å dekorere huset, blant annet Pierre Legrain, som hadde ansvaret for å organisere dekorasjonen, og Paul Iribe, Marcel Coard, André Groult, Eileen Gray og Rose Adler for å skaffe møbler. Innredningen omfattet massive deler laget av [[makassaribenholt]], inspirert av afrikansk kunst, og møbler dekket med marokkansk skinn, krokodilleskinn og slangeskinn, og mønstre hentet fra afrikanske design.<ref>Arwas (1992), s. 70.</ref>