Redigerer Arbeiderpartiet (avsnitt)

=== 1997–nå: Opposisjon og ny kurs ===
[[Fil:Jens Stoltenberg 02.JPG|thumb|Arbeiderpartiet kunne 14. september 2009 feire gjenvalg for Jens Stoltenbergs flertallsregjering, det første norske gjenvalget siden [[1993]] og det første for en flertallsregjering siden [[1969]].{{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Etter Jaglands regjeringstid overtok en sentrumsregjering bestående av [[Senterpartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] ledet av [[Kjell Magne Bondevik]]. Denne tiden ble for Arbeiderpartiets del preget av intern uro og maktkamp. Rundt årtusenskiftet mente mange i partiet at Thorbjørn Jagland burde overlate roret til daværende nestleder Jens Stoltenberg. Det resulterte i at Jagland selv trakk seg som statsministerkandidat og parlamentarisk leder på Arbeiderpartiets landsstyremøte februar år 2000, men forble leder av partiet frem til 2002. I mars år 2000 overtok Jens Stoltenberg som statsminister for Arbeiderpartiet etter at Bondevik stilte kabinettsspørsmål i gasskraftsaken og tapte.

Stoltenbergs [[Jens Stoltenbergs første regjering|første regjeringstid]] varte i ett og et halvt år før Arbeiderpartiet i 2001 gikk på sitt dårligste [[Stortingsvalget 2001|stortingsvalg]] siden 1924, og dermed mistet regjeringsmakten. Bondevik overtok igjen, men denne gangen ble Senterpartiet byttet ut mot [[Høyre]]. Ved stortingsvalget 2005 gikk Arbeiderpartiet kraftig frem igjen og dannet for første gang en koalisjonsregjering ledet av Stoltenberg [[Jens Stoltenbergs andre regjering|bestående av Ap, Sp og SV]], som hadde mandatflertall i Stortinget. Stoltenberg II fikk med 47,8&nbsp;% oppslutning nytt flertall i 2009. Etter valget i 2013 var det derimot klart at Arbeiderpartiet og regjeringspartnerne med 72 mandater var langt ifra nytt flertall. Med 30,8&nbsp;% gjorde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste stortingsvalg siden 1924.

Arbeiderpartiet ble hardt rammet av [[terrorangrepene i Norge 2011]]. AUFs sommerleir var et hovedmål for terroristen, og han drepte flere av partiets unge lederkandidater. Partiet var i lang tid rammet av indre strid og politisk lammelse, og gjorde et nytt svakt stortingsvalg i 2017, med svekket oppslutning (27,4 %) og uten nok evne til å bygge en koalisjon. Partilederen [[Jonas Gahr Støre]] ble imidlertid sittende gjennom hele denne perioden. Mediedekningen av Arbeiderpartiet fokuserte ofte på interne politiske konflikter og beskrev en svak organisasjonskultur som var ute av stand til å håndtere maktmisbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/giske/ap/drammen/brukte-makt-gjennom-a-fremsette-en-trussel-mot-meg/s/5-57-795458|tittel=– Brukte makt gjennom å fremsette en trussel mot meg|besøksdato=2025-03-21|dato=2017-12-27|fornavn=Maria Constance Enger|etternavn=Amdal|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.vg.no/spesial/2018/giske-saken/| tittel=Dette er Giske-saken| utgiver=[[VG]]| dato=2017-12-07| fornavn=Kristian| etternavn=Aaser| fornavn2=Eva-Therese| etternavn2=Grøttum| besøksdato=2020-08-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200317194649/https://www.vg.no/spesial/2018/giske-saken/| arkivdato=2020-03-17| url-status=ok}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.nrk.no/norge/10-sporsmal-og-svar-i-giske-saken-1.13852255| tittel=10 spørsmål og svar i Giske-saken| utgiver=NRK| fornavn=Svein Vestrum| etternavn=Olsson| dato=2018-01-05| besøksdato=2020-08-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200826220730/https://www.nrk.no/norge/10-sporsmal-og-svar-i-giske-saken-1.13852255| arkivdato=2020-08-27| url-status=ok}}</ref>

[[Stortingsvalget 2021]] ble det dårligste for Ap siden 2001, de øvrige partiene på rødgrønn side gjorde derimot gode valg slik at det ble flertall for regjeringsskifte. Erna Solberg varslet avgang for sin regjering, og Arbeiderpartiet dannet sammen med Senterpartiet [[Jonas Gahr Støres regjering]] den 14. oktober 2021. Regjeringen er en mindretallsregjeringen der styringsgrunnlaget er [[Hurdalsplattformen]]. Regjeringen ble raskt upopulær, blant annet på grunn av høye strømpriser, og de to regjeringspartiene falt på meningsmålingene. Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023]] ble Arbeiderpartiet forbigått av Høyre som landets største parti. 

I februar 2025 gikk Senterpartiet ut av regjeringen, Jens Stoltenberg ble ny finansminister etter at han hadde vært Natos generalsekretær i ti år, og regjeringen lanserte «Norgespris» på strøm. Arbeiderpartiet steg kraftig på meningsmålingene, og ble igjen landets største parti. Ved [[Stortingsvalget 2025|stortingsvalget i 2025]] fikk Jonas Gahr Støres regjering fornyet tillit. Mens den i perioden 2021–2025 hadde Ap, Sp og SV som parlamentarisk grunnlag, må den nå også ha støtte fra Rødt og MDG for å få flertall i Stortinget.