Redigerer Antonio Añoveros Ataún (avsnitt)

===Biskop av Cádiz og Ceuta===
Etter biskop Tomás Gutiérrez Díez' død i 1964 etterfulgte Añoveros ham som ordinær biskop av Cádiz og Ceuta. Skjønt havn var borte i lange strekk da han deltok på Andre Vatikankonsil, ble han kjent for å ha styrt bispedømmet med sterk hånd.,<ref>Gorritxategi San Sebastián 2009</ref> Hans viktigste bekymringer har vært seminaret og de sosiale spørsmål. Det var under på sitt Cádiz-Ceuta-oppdrag han fikk en landsomfattende anerkjennelse.

Inntil et tidspunkt så det ut til at Añoveros' fokus på fattigdom, urettferdighet, arbeidsforhold og sosiale spørsmål generelt var i tråd med [[syndikalisme|syndikalistiske]] falangistiske synspunkter, men allerede da han hjalp Herrera Oria i Málaga, kjølnet hans forhold til Falangistbevegelsen.<ref>Cristian Cerón Torreblanca, ''Las relaciones iglesia-estado en Málaga durante el franquismo 1936–1975'', [i:] ''Baetica. Estudios de Arte, Geografía e Historia'' 31 (2009), s. 481–4</ref> Añoveros' stadig mer uttalte støtte til katolske arbeidergrupperinger, ''Hermandad Obrera de Acción Católica'' (HOAC) og ''Juventud Obrera Cristiana de España'' (JOC), satte ham på kollisjonskurs med den offisielle politikk,<ref>Francisco Javier Torres Barranco: ''Los movimientos obreros especializados de Acción Católica de la Diócesis de Cádiz: JOC y HOAC. Una aproximación histórica y apostólica'', [i:] ''Trocadero: Revista de historia moderna y contemporanea'' 27 (2015), s. 101–121. Añoveros was noted for chiding Falangist unions as undemocratic, at the same time praising Catholic groups as acting "with heroic courage at times in hostile environments", Patrick J. Sullivan: ''Catholic Social Thought on Labor-Management Issues, 1960–1980'', se [http://archives.nd.edu/psl/psl014.htm her]</ref> spesielt ettersom organisasjonene utgjorde et alternativ og ble av et utfordrende format. Noen av gestene hans fremstod som manifestasjoner, som satte fattigdommens verden opp mot glamour og embetsverk. Også i sine prekener slo han an slike toner, for eksempel da han omtalte situasjonen til landbruksarbeidere i Andalusia og beklaget mangel på sosial samvittighet i de øvre samfunnslag.<ref>Juan Cejudo: ''Mi experiencia con un obispo excepcional: Antonio Añoveros'', [i] ''Redes Cristianas'' 27. juni 2009, se [http://www.redescristianas.net/mi-experiencia-con-un-obispo-excepcional-antonio-anoverosjuan-cejudo-miembro-de-moceop-y-de-comunidades-cristianas-populares/#more-16660 her], Gorritxategi San Sebastián 2009</ref> Men på den tid var biskop Añoveros forsiktig med å slå inn på den åpne konfrontasjons vei; i 1966 ledet han for eksempel Ceuta-feiringen i 1966 av 30-årsjubileet for «Convoy de la victoria».<ref>''La Vanguardia'' 6. augus 1966, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1964/11/17/pagina-5/32657560/pdf.html her]</ref>

Etter at den konservative kirkelige primas kardinal [[Enrique Pla y Deniel]] døde, ble Añoveros mer iherdig og tydelig innen det spanske episkopat. han var med på å utarbeide den fordømmelsen av de offisielle vertikale fagforeninger som ble offentliggjort av biskopskonferansen i juli 1968.<ref>''Granollers Comunidad Cristiana'' 13. oktober 1968; her siteres han på at «en sana doctrina sindical es difícil admitir que la declaración del episcopado coincide en lo fundamental con las directrices y programas del actual desarroUo sindical»</ref> Gradvis antok hans uttrykk i HOAC-bulletiner, prekener og hyrdebrev en stadig strengere tone;<ref>Foweraker 2003, p. 103</ref>  noen referanser, som de om «de undertrykte», var ikke lenger forenbare eller kompatible selv med de mest fleksibelt anvendte offisielle styringslinjer.<ref>Som hans anbefaling at kirken ''«debe estar muy cerca de los oprimidos»'', ''La Vanguardia'' 22. mars 1969, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1967/03/26/pagina-7/33578074/pdf.html her]</ref> Bortsett fra hans fokus på sosiale spørsmål, tok Añoveros også til orde for en ny kirke animert av Det annet Vatikankonsil, og han han han også uttrykk for familieverdier i det som virket som å konfrontasjon mot en ny komsumpreget livsstil.<ref>Gorritxategi San Sebastián 2009, Laboa Gallego 2005, s. 45, ''La Vanguardia'' 3. januar 1970, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1969/07/05/pagina-7/39499861/pdf.html her]</ref> Da sensuren på dette tidspunkt nesten var helt opphevet, ble prekenene hans i slutten av 1960-årene mye sitert i spansk presse; deres forfatter fikk en landsomfattende anerkjennelse. Han ble blant annet kåret til Årets person av det katalanske tidsskriftet ''Mundo'' i 1970.<ref>Hidalgo 2009</ref>

Añoveros godkjente og støttet fenomenet «curas obreros» (arbeiderprester), og oppmuntret seminarister fra Cádiz til å påta seg arbeidsoppgaver i lokal industri.<ref>Cejudo 2009</ref> Dette, kombinert med hans fokus på sosiale spørsmål og jordnær profil av en «sognebiskop»,<ref>"obispo-paroco", José Antonio Hernandez: ''Añoveros'', [i:] ''Redes Cristianas'' 21. juni 2009, se [http://www.redescristianas.net/anoverosjose-antonio-hernandez/#more-16440 her]</ref> førte til sammenligninger med [[Hélder Câmara]], en eksponent for den latinamerikanske såkalte [[frigjøringsteologi]]en,<ref>Hernandez 2009, José Casanova, ''Public Religions in the Modern World'', Chicago 1994, {{ISBN|9780226095356}}, s. 83, Said Amir Arjomand, ''The Political Dimensions of Religion'', New York 1993, {{ISBN|9780791415580}}, s. 111, også Añoveros nektolog i ''La Vanguardia'' 25. oktober 1987, se [http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1987/01/22/pagina-19/33000461/pdf.html her]</ref> selv om Añoveros aldri innrømmet å ha tilsluttet seg det konseptet. Ved åvergangen til 1970-årene turde nog alle Spanias embetsmenn ha mistet enhver illusjon de kunne ha hatt om Añoveros; på et tidspunkt mistenkte politiet ham for å ha drevet en kommunistcelle<ref>Cejudo 2009</ref> og i 1971 regnet ''[[Dirección General de Seguridad]]'' ham, sammen med [[Vicente Enrique y Tarancón]] og [[Narciso Jubany]], som del av ''«jerarquías desafectas»''.<ref>Julián Casanova, ''Iglesia católica, Estado y conflictos sociales y culturales en la historia de España del siglo XX'', [i:] ''La historia y sus sentidos'' blog, se [http://www.juliancasanova.es/iglesia-catolica-estado-y-conflictos-sociales-y-culturales-en-la-historia-de-espana-del-siglo-xx/ her], og Julián Casanova, Carlos Gil Andrés, ''Twentieth-Century Spain: A History'', Cambridge 2014, {{ISBN|9781107016965}}, s. 283</ref>