Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

=== Antisemittisme gjennom historien ===
Jødehatet har tatt mange former gjennom historien. Ett eksempel er den [[katolsk]]e kirkes påbud fra ... om at jødene måtte [[stigmatisering|merkes]] og bære tydelige kjennetegn, blant annet karakteristiske flate, spisse hatter eller ''Judenflecken'', «jødeflekker», runde tøymerker som måtte sys på kappene.{{tr}} Ulike hatte- og merkepåbud gjaldt fra 1215 til 1789 både for jøder og arabere, og til dels også [[Magiker|magikere]], utenfor [[ghetto]]ene der de var henvist til å bo. Tilsvarende påbud om synlig merking er i vår tid særlig kjent i form av den gule [[davidstjerne]]n som jøder måtte bære i Tyskland og det okkuperte Europa fra 1942 til 1945.

Et annet tydelig eksempel på historisk antisemittisme er det såkalte ''[[Judensau]]''- motivet («jødepurka»), det vil si bilder og skulpturer av jøder i omgang med svin og andre «urene» dyr.{{tr}} Motivet er kjent både fra karikaturer og [[kirkekunst]] fra 1300-tallet og fram til 1900 - hvor?.{{tr}}

Den tyske [[Filosofi|filosofen]] [[Johann Gottlieb Fichte]] skrev i 1793 at jødene dannet en stat i staten, og derfor ikke burde få borgerretter.<ref name=":1" />

====Nord-Europa fra 1880====
Den moderne antisemittismen oppsto etter opphevingen av den lovbestemte diskrimineringen av jøder i Tyskland og [[Østerrike]].{{tr}} Voksende antisemittisme fra rundt 1880 førte til at mange jøder tvilte på at assimilasjon var frigjørende.{{tr}} I forbindelse med riksdagsvalget i 1893 fikk antisemittiske partier et oppsving hvorpå antisemittismen ikke hadde noe særlig fremgang i Tyskland.{{tr}} I [[Ungarn]], Østerrike og [[Frankrike]] fikk antisemittismen større utbredelse.<ref name="Dingstad" /> Rundt 1900 var antisemittismen særlig tydelig i Frankrike (slik det blant annet kom frem i [[Dreyfus-saken]]), mens Tyskland var klart mer liberalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-2944-2014-03-05|tittel=Integrering anno 1904 Rabbinar Aschkanaze og Kongeriget Norges Grundlov paa hebraisk {{!}} HT|besøksdato=2022-05-14|forfattere=Aschim, Anders|dato=2014|språk=no|verk=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2944-2014-03-05}}</ref> Ett av de tyske vilkårene for [[våpenhvile]] med [[Romania]] i 1918 var at jødene skulle få borgerrettigheter på like fot med andre rumenere, og dette tyske kravet inngikk i [[Versaillestraktaten]].<ref>Magne Solheim: ''I skuggen av hakekross, hammar og sigd'' (s. 69-70), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9</ref>

I Sverige var [[August Strindberg]] en ledende antisemitt på 1880-tallet.<ref name="Dingstad" /> Strindberg var talsmann for den typen antisemittisme som ble spredt med utgangspunkt i [[Richard Wagner]] og [[Bayreuth]]-miljøets kulturteorier.{{tr}} Strindberg hentet sine antisemittiske ideer særlig fra den tyske journalisten [[Wilhelm Marr]] og hans bok ''Der Sieg des Judentums über das Germanentum'' (1880). Han beundret Wagner og hentet forestillingen om «jødifisering» av Tyskland fra ''[[Das Judenthum in der Musik]]''.{{tr}} Wagner var overbevist om at jøder var ute av stand til å forstå «nasjonal kunst» og at jødene hadde en farlig innflytelse på kulturen; disse ideen ble utbredt i Sverige. Arthur Engberg, redaktør i det [[sosialdemokrat]]iske avisen ''Arbetet'', skrev antisemittiske artikler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘A Wagner for the Jews’: Moses Pergament, Richard Wagner and anti-Semitism in Swedish cultural life in the interwar period|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2013.783505|url=https://doi.org/10.1080/03468755.2013.783505|dato=2013-05-01|fornavn=Henrik|etternavn=Rosengren|serie=2|bind=38|sider=245–261|issn=0346-8755|besøksdato=2022-05-11}}</ref> Strindbergs antisemittisme var godt kjent i samtiden og ''Det nya riket'' (1882) fikk [[Edvard Brandes]] til å bryte kontakten med Strindberg. Hans [[misogyni]] (kvinnehat) er velkjent og mye studert.<ref>Gedin, D. (2019). Strindberg skönmålad–antisemitism, misogyni, personförföljelse och kanonisering. Jan Balbierz (red.) ''Strindberg and the Western Canon''. Jagiellonian University Press</ref>

Antisemittismen i Europa tiltok fra rundt 1890 og hadde blant sammenheng med [[konspirasjonsteori]]er som ''[[Sions vises protokoller|Sions Vises protokoller]]'' og [[Dreyfus-saken]].<ref name=":8" /> ''Sions Vises protokoller'' kom første gang ut i 1903 i Russland og ga seg ut for å være referater fra hemmelige møter blant jøder som planla å sikre seg verdensherredømme. I [[tsar|tsarens]] [[Russland]] ble protokollene brukt av konservative og høyreradikale politikere i kamp mot liberale og sosialister, og spredt særlig etter [[oktoberrevolusjonen]] i 1917. I Tyskland ble protokollene utgitt i 1920 og trykt i 100.000 eksemplarer det første året.<ref name="Simonsen2017" /> I forbindelse med Dreyfus-saken introduserte [[Anatole France]] også begrepet [[xenofobi]], «fremmedfrykt».<ref>[[Christine Amadou|Amadou, Christine]]: «De fremmede iblant oss» (s. 12-13). ''[[Klassekampen]]'' nr. 130. Mandag 11. juni 2018.</ref> [[Theodor Herzl]] mente at en egen stat for jødene etter hvert var nødvendig.{{tr}} 

Storbritannias statsminister [[Arthur Balfour]] fikk i 1905 gjennomført en fremmedlov som særlig tok sikte på å begrense antallet østeuropeiske jøder som søkte tilflukt i Storbritannia. Balfour mente at [[bolsjevisme]] og lignende avvik kunne spores direkte til jøder.<ref name=":1" /> Det har forekommet betydelig overlapping mellom antisemittisme og antikommunisme i forestillingen om «judeo-kommunisme».<ref>Gerrits, A. (1995). Antisemitism and anti‐communism: The myth of ‘Judeo‐Communism’in eastern Europe. ''East European Jewish Affairs'', 25(1), 49-72.</ref> Et utkast til en artikkel av [[Winston Churchill]] fra 1937 uttrykte anti-jødiske [[stereotypi]]er, blant annet at jøder er blodsugere som tar ågerrenter (''Hebrew bloodsuckers''), og at jødene selv delvis var skyld i forfølgelsene fordi de ikke lot seg integrere. Utkastet var trolig skrevet av en ''[[ghostwriter]]'' som sympatiserte med [[Oswald Mosley]], og Churchill avviste det og stanset publiseringen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Churchill took swipe at Jews in 1937 article|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2007/03/11/world/europe/11iht-winston.4873300.html|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Cowell|fornavn=Alan|dato=2007-03-11|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/uk/2007/mar/11/highereducation.race|tittel=Historians clash over Churchill 'anti-Semitism'|besøksdato=2018-05-21|dato=2007-03-11|fornavn=David|etternavn=Smith|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

====Weimarrepublikken====
Antisemittismen tiltok etter «jødetellingen» i 1916.{{tr}} Under [[Weimarrepublikken]] økte antisemittismen i Tyskland, og toppet seg i forbindelse med den økonomiske krisen omkring 1923 og etter 1929.{{tr}} I [[Scheunenviertel (Berlin)|Scheunenviertel]] 5. november 1923 beskyldte agitatorer særlig østjødene for den vanskelige økonomiske situasjonen, jøder ble deretter hentet ut av sine boliger og banket opp, og forretninger ble plyndret og ramponert.{{tr}} Politiet i Berlin arresterte noen av jødene, men få fra mobben.{{tr}} I [[Bayern]] bodde under 10&nbsp;000 «østjøder» som ble utsatt for sjikane særlig etter revolusjonsforsøket i 1919. [[Gustav von Kahr]] innførte [[unntakstilstand]] høsten 1923 og gjennomførte raskt kartlegging og utvisning av «østjøder» fra delstaten. De tyske jødene var forskjelligartede og organisert i liberale, ortodokse og sionistiske grupper.<ref name=":4" /> 

De tyske sionistene mente at bevissthet om jødisk identitet og respekten det ville skape hos øvrige tyskere, kunne bidra til å dempe antisemittismen i Tyskland.{{tr}} En egen jødisk stat ville løse problemet.{{tr}} [[Walther Rathenau]] talte for at jødene burde assimileres i det tyske samfunnet og var motstander av sionisme.{{tr}} For antisemittene og antirepublikanere ble han et [[symbol]] på at Weimarrepublikken ga jøder adgang til landets politiske elite. Han ble myrdet av [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]] i 1922.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/23751|tittel=Mellom «Deutschtum» og «Judentum» : sionistenes reaksjoner på antisemittismen i Tyskland 1919-1924|etternavn=Juel|fornavn=Kristian|utgiver=Universitetet i Oslo (masteroppgave)|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

====Nazistene i Tyskland====
{{se også|Tysklands historie (1933–1945)}}
Den nazistiske ideologien bygget på såkalt «[[apokalypse|apokalyptisk]] antisemittisme» som innebar en forestilling om en pågående eksistenskamp med «jødisk ånd», «jødisk verdensmakt» og jødene som «blodsfellesskap». En slik apokalyptisk antisemittisme handlet om mer enn hat og fordommer, som en fortolkningsramme for historiske hendelser. Nazistene skapte en forestilling om at «den internasjonale jødemakten» tilskyndet stormaktene til krig mot Tyskland for å knekke tyskerne og deres kultur, og [[andre verdenskrig]] kunne da fremstilles som en kamp mellom «det germanske» og «det jødiske». Denne verdensanskuelsen uttrykkes i ''[[Mein Kampf]]'' og Hitlers taler. [[NSDAP]]s partiprogram (vedtatt i 1920 og ikke senere endret) slo fast at nasjonalsosialistene skulle «bekjempe den jødisk-materialistiske ånd i oss og utenfor oss». Ifølge nazistene var «den jødiske ånd» skyld i fremveksten av det moderne og urbane samfunnet (med fallende fødselstall), samt [[likestilling|kvinnefrigjøring]], [[humanisme]], [[melankoli]], [[psykoanalyse]], kommunisme, sosialisme, demokrati, liberalisme, kapitalisme, [[abstrakt kunst]], [[jazz]] og moraloppløsning. Nazistenes antisemittiske konspirasjonsteoretiske forestillinger hadde til dels røtter i middelalderen og kristne antijudaiske ideer om jødene som «giftblandere» og «kristusmordere». Hitler hevdet selv at møtet med Wien gjorde ham til antisemitt.<ref>[https://cupola.gettysburg.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2017&context=student_scholarship Madeleine Neiman: ''An education in hate'']</ref> Ifølge [[Saul Friedländer]] var nazistenes antisemittisme basert både på forestillinger om biologisk rase (rasisme) og på historiske myter om jødene. I tillegg til et rasistisk element var nazistenes antisemittisme konspirasjonsteoretisk. De slaviske folkene i Øst-Europa ble av nazistene også betraktet rasistisk.<ref name="Syse">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10|tittel=Nazisme uten antisemittisme - Om fremstillingen av nazismen i norske skolebøker|besøksdato=2022-05-13|forfattere=Syse, Harald|dato=25. mai 2016|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10}}</ref>

Etter [[valget i Tyskland juli 1932]] ble Hitler intervjuet av den britiske avisen ''[[The Times|Times]]'' og uttalte der at NSDAP ikke var et antisemittisk parti, men gikk inn for «Tyskland for tyskere». Hitler fremholdt at jødene ville bli behandlet ut fra sin holdning til NSDAP, mens jøder som støttet [[bolsjevisme]]n, ville bli behandlet som fiender.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv2t4ds5|tittel=Raphael Lemkin and the Concept of Genocide|etternavn=Irvin-Erickson|fornavn=Douglas|dato=2017|utgiver=University of Pennsylvania Press|isbn=978-0-8122-4864-7|ref={{SfnRef|Irvin-Erickson2017}}}}</ref>

Jødene fikk skylden for marxismen og [[den russiske revolusjon]], men også for [[kapitalisme]]n, av nazistene ofte kalt «plutokratiet» (rikmannsveldet). «Jødeplutokratiet» var en [[metafor]] for England og «jødebolsjevismen» for [[Sovjetunionen]].<ref>Ingebjørg Aasta Erikstein: ''Antisemittisme er selvforsvar'' (s. 5)</ref> Kapitalismen var skyld i at [[middelklasse]]n mistet sparepengene sine under krisen i 1923. Innholdet i [[Sions vises protokoller]], opprinnelig et skrift forfattet av tsarens hemmelige politi for å sverte jødene i Russland, ble brukt i propagandaen. Der ble det hevdet at jødene hadde en hemmelig plan med det mål å ta makten i hele verden.<Ref>Hansen mfl. (2008) s.294</ref><ref>Hansen, S. O., A. Bakkerud, H.-J. Hagen, O. Hamran, A. K. Jacobsen og T. Heum (2008): ''Mennesker i tid 2. Verden og Norge etter 1750.'' Oslo: Cappelen Damm.</ref> Ifølge ledende forskere som Saul Friedländer, Jeffrey Herf, Michael Wildt og [[Christopher Browning]] trodde nazistene i stor utstrekning på sin egen propaganda om jødene som en eksistensiell trussel.<ref name="Syse" /> Utgivelser som ''[[Der Stürmer]]'' forsøkte å utbre antisemittiske holdninger, og man fikk småvers som skulle minne om gamle visdomsord.

====Etter andre verdenskrig====
I 1948 lanserte Maurice Bardeche ideen om at [[holocaust]] var en svindel («[[hoax]]») iscenesatt for å sikre finansiering og legitimitet til opprettelsen av Israel. Senere ble samme ide fremmet av kommunisten [[Paul Rassinier]] som selv hadde overlevd [[Buchenwald]]. [[Holocaustbenektelse]] fikk i 1960- og 1970-årene en viss utbredelse i Europa og USA, særlig blant antisemitter og høyreradikale. [[Jean-Marie Le Pen]] uttalte for eksempel at gasskamrene var en bagatell i andre verdenskrig. Holocaustbenektelse ble særlig synlig gjennom [[Arthur R. Butz]]' bok ''The Hoax of the Twentieth Century''. Senere ble [[David Irving]], [[Ernst Zündel]] og [[Robert Faurisson]] frontfigurer.<ref name="Judaken">Jonathan Judaken (2008) So what's new? Rethinking the ‘new antisemitism’ in a global age, ''Patterns of Prejudice'', 42:4-5, 531-560, DOI: 10.1080/00313220802377453</ref> [[Claude Lanzmann]] samlet en del intervjuer med overlevende jøder, med tyske vaktmannskaper og polsk lokalbefolkning i sin mer enn ni timer lange [[dokumentarfilm]] ''Shoah'' fra 1985.<ref>[https://www.criterion.com/films/27968-shoah ''Shoah'', 1985]</ref>

Blant islamister som [[Sayyid Qutb]] har tekststykker i koranen som beskriver jøder som falske, feige, grådige og upålitelige blitt utviklet til en islamistisk antisemittisme. På slutten av 1800-tallet ble antisemittisk litteratur spredd i Midtøsten og innenfor [[det ottomanske riket]]. I 1930-årene ble arabiske bevegelser inspirert av antisemittiske fascister i Europa. [[Haj Amin al-Husseini]], stormufti av Jerusalem, var en av frontfigurene i den anti-jødiske bevegelsen.<ref name="Judaken" />

Etter andre verdenskrig var det anslagsvis 350&nbsp;000 jøder igjen i Polen, av 3,5 millioner før krigen. En stor del av de overlevende forlot Polen de første årene etter krigen. Holocaust-overlevende ble utsatt for antisemittisme og i [[Pogromen i Kielce|Kielce]] ble et titalls jøder massakrert av polakker i 1946. I forbindelse med den politiske krisen i Polen i mars 1968 satte [[Władysław Gomułka]] og regjeringen i gang en antisemittisk propaganda. Jødene ble beskyldt for å være «femtekolonnister», «sionister»,  «utlendinger», «[[kosmopolitt]]er» og fiender av den polske stat. Jødene ble beskyldt for å stå bak opptøyene i mars 1968. En antisemittisk demonstrasjon i Katowice samlet 100&nbsp;000 og hadde slagord mot «sionistene». Gomułka tok til orde for å utvise de gjenværende jødene i landet. Omkring 20&nbsp;000-25&nbsp;000 jøder ble deretter presset til å forlate Polen og omkring 1970 var det 5&nbsp;000-10&nbsp;000 jøder igjen i Polen. Regjeringen i Polen ga jøder utreisetillatelse fra mars 1968. For å få forlate Polen måtte de oppgi sitt polske statsborgerskap og erklære at Israel var målet for utvandringen. Det var ikke tillatt å ta med eiendeler fra før 1945, som for disse stort sett bare var gjenstander av affeksjonsverdi.<ref>http://www.yivoencyclopedia.org/article.aspx/Poland/Poland_since_1939</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=48 years since expulsion of Poland’s Jews|avis=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|url=https://m.jpost.com/Opinion/48-years-since-expulsion-of-Polands-Jews-449256|besøksdato=2018-04-30|etternavn=|fornavn=|dato=26. mars 2016|side=|sitat=}}</ref> 

I mars 2018, i forbindelse med 50 års minnet, ba president [[Andrzej Duda]] om unnskyldning for fordrivelsen av de polske jødene.<ref>Om antisemittismen i Polen. ''Klassekampen'', 27. november 2018, s12.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Poland's President Apologizes for 1968 Purge of Jews|avis=Haaretz|url=https://www.haaretz.com/israel-news/poland-s-president-apologizes-for-1968-expulsion-of-jews-1.5887427|besøksdato=2018-04-30|etternavn=Aderet|fornavn=Ofer|dato=2018-03-08|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Polish leader apologises to expelled Jews|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-43330963|besøksdato=2018-04-30|dato=2018-03-08|språk=en-GB}}</ref><ref>Starecki, S. (2002). Remedying Past Abuses of Governmental Power-Legal Accountability for the 1968 Events in Poland. ''Hastings International & Comparative Law Review'', 26, 479.</ref>

Bakgrunnen for den antisemittiske kampanjen var særlig [[seksdagerskrigen]] og kampanjen var i begynnelsen Israel-fiendtlig. President Duda signerte i januar 2018 en lov som gjør det ulovlig og straffbart å hevde at Polen eller polakker medvirket til holocaust.<ref name=":7">{{Kilde avis|tittel=Did Poland take part in the Holocaust? New claims contradict law that makes it illegal to blame the country|avis=Newsweek|url=http://www.newsweek.com/2018/05/04/polands-legacy-ashes-902185.html|besøksdato=2018-04-30|dato=2018-04-26|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Poland reckons with its 1968 campaign against Jews|avis=CNN|url=https://edition.cnn.com/2018/03/15/opinions/expulsion-polish-jews-50th-anniversary-schatz/index.html|besøksdato=2018-04-30|etternavn=Schatz|fornavn=Daniel|dato=15. mars 2018|side=|sitat=}}</ref><ref>Stola, D. (2006). Anti-Zionism as a multipurpose policy instrument: The anti-Zionist campaign in Poland, 1967–1968. ''The Journal of Israeli History'', 25(1), 175-201.</ref>