Redigerer Angina pectoris (avsnitt)

==Spesifikke medikamenter==
'''Organiske nitrater (nitro, glycerolnitrat)'''
Disse stoffene omdannes via mellomtrinn til nitrogenoksid (NO). NO har en kraftig karutvidende effekt (vasodilaterende), gjennom at det aktiverer det intracellulære signalmolekylet cAMP, som gir relaksasjon av muskelen i veggen på blodårene. Karutvidelsen kommer først og fremst på de store venene. Dette reduserer mengden blod som kommer tilbake til hjertet, og dermed arbeidsbelastningen på hjertet. Dette i sin tur senker oksygenbehovet. I tillegg utvider NO de store [[koronarkar]]ene, slik at selve hjertemuskelen får bedre tilgang på blod.

'''Betablokkere'''

[[Betablokkere]] senker både kontraksjonskraften og pulsen til hjertet. Man sier at de har hhv. negativ inotropi og negativ kronotropi. Redusert kraft i kontraksjonen (dvs. muskelsammentrekningen som skjer når hjertet pumper blod ut) reduserer behovet for oksygen. Redusert puls gjør at oppfyllingsfasen av pumpesyklusen varer lenger. I oppfyllingsfasen slapper hjertemuskelen av, og blodårene som går gjennom den kan åpnes opp og fylles. Dess lengre denne fasen varer, dess mer blod kan strømme ut til hjertemuskelen. Betablokkere reduserer i tillegg blodtrykket, noe som også reduserer belastningen på hjertet.

'''Kalsiumantagonister'''

Kalsiumantagonister gir negativ kronotropi og negativ inotropi. De bør helst brukes sammen med betablokkere.

'''Acetylsalisylsyre'''

Acetylsalisylsyre virker hemmende på aggregering av [[blodplater]], og senker dermed faren for blodpropp. Denne faren er ekstra høy i trange kar, som man oftest finner ved angina. Acetylsalisylsyre bør derfor gis til alle anginapasienter for å redusere risikoen for et fremtidig hjerteinfarkt, med mindre det er forhold som gjør at acetylsalicylsyre er kontraindisert.

'''Statiner'''

Statiner senker kolesterolnivået i blodet, og reduserer dermed risikoen for tette blodårer og blodpropp.