Redigerer Angelsaksisk mytologi (avsnitt)

== Ritualer ==
=== Religiøs utøvelse ===
Som mange andre [[Indoeuropeerne|indoeuropeiske]] kulturer dyrket angelsakserne opprinnelig gudene på egne steder som [[Hellig lund|hellige lunder]], høyder og åser og andre særskilte steder.<ref>[http://englishheathenism.homestead.com/templesgrovesandidols.html Temples, Groves and Idols]</ref> Den romerske forfatteren [[Tacitus]] fortalte om kontinentale germanske stammer at:

:''«De bedømmer at gudene kan ikke bli holdt innenfor vegger... de innvier lunder og lysninger i skogen og kaller på gudenes navn ved det samme mysterium som kun kan bli oppfattet av den samme følelse av ærefrykt.»''

Angelsakserne skar og lagde statuer av sine guddommer av tre, men på grunn av dette materialets forgjengelige natur har intet blitt bevart for ettertiden,<ref>Hutton, s. 274</ref> men eksempler som ble skapt av samtidige germanske stammer på kontinentet viser antagelig hvordan de en gang så ut i England. To førkristne templer er blitt identifisert av arkeologene og utgravd i England. Pave [[Gregor I den store]] sendte munken [[Augustin av Canterbury|Augustin]] til England i år [[597]] med den instruksjon om å ødelegge hedenske statuer, men også ta hensyn til den nasjonale egenart og fare forsiktig og klokt fram. Eksempelvis skulle Augustin vigsle hedenske templer til kirker istedenfor å ødelegge dem. I praksis betydde dette at nær alle spor etter hedensk kultpraksis i årenes løp forsvant under kristne nybygg.

[[Blot]] var ofring, og november var i angelsaksisk førkristen tid kjent som ''blótmónað'' («blotmåneden»), og [[Beda]] beskrev det som følgende på [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]:
:''Se mónaþ is nemned on Léden Novembris, and on úre geþeóde blótmónaþ, forðon úre yldran, ðá hý hǽðene wǽron, on ðam mónþe hý bleóton á, ðæt is, ðæt hý betǽhton and benémdon hyra deófolgyldum ða neát ða ðe hý woldon syllan.''
:«Denne måned kalles på latin Novembris, og på vårt språk offermåneden, fordi våre forfedre, da de var hedninger, ofret alltid i denne måned. Det betyr at de tok det kveg som de ønsket å ofre og ga det til deres avguder.»<ref>Bosworth, Joseph: ''Anglo Saxon dictionary'', [http://beowulf.engl.uky.edu/~kiernan/BT/bosworth.htm side 113]  {{Wayback|url=http://beowulf.engl.uky.edu/~kiernan/BT/bosworth.htm |date=20080515072712 }}</ref>

Det moderne engelske ord for å «velsigne», «bless», stammer opprinnelig fra det hypotetiske [[urgermansk]]e ord ''*blothisojan'', som betyr «å smøre med blod» (det vil si blod fra ofring).

En annen utbredt seremoni var ''symbel'' som var et rituelt drikkegilde hvor deltagerne oppnådde en merkelig ekstase og fikk åpenbaringer gjennom å drikke [[Alkoholholdig drikke|alkoholholdige drikkevarer]], hovedsakelig [[mjød]]. Disse åpenbaringene ble typisk assosiert med [[spådom]] og varsel og ønske om å oppnå lykke gjennom en forsterket forbindelse med de krefter som kontrollerte [[skjebne]]n og ''wyrd''. De deltagere som ikke tok del i drikkeriet var ''symbelgifa'' (verten), ''scop'' (skjalden), ''alekeeper'' (som serverte mjødet) og en ''þyle'' (som sørget for orden ved drikkingen).

=== Religiøse festivaler ===
[[Fil:Ostara by Johannes Gehrts.jpg|thumb|En avbildning fra 1800-tallet av ''[[Ēostre]]'', gudinne som ga navn til det engelske ordet for [[påske]]: ''Easter''.]]
Angelsaksernes religiøse tilstelninger er beskrevet i Bedas ''De Temporum Ratione'' («Beregningen av tid»)<ref>Hutton, s. 271</ref> som er en opplistning av den hedenske årskalenderen. Året besto av tolv månemåneder med enkelte år som hadde tretten måneder slik måne- og soltilpasningen kunne bli korrigert.<ref>Hunt-Anschütz, Arlea: ''[http://www.wyrdwords.vispa.com/heathenry/calendar.html The Anglo-Saxon Year]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}''</ref>

Beda hevdet at den største hedenske festen var ''[[Jul|Modraniht]]'' («Moder natt») som var ved [[vintersolverv]] og begynnelsen på det angelsaksiske året.<ref>Hutton, s. 272</ref>

For [[februar]] måned, kjent som ''Solmonað'', hevdet Beda at hedningene tilbød kaker for sine guddommer. En annen festival ble feiret på rundt samme tid, dedikert til gudinnen [[Eostre]] og var en vårfestival.<ref name="Hutton">Hutton</ref> Den senere kristne [[påske]]feiringen på omtrent samme tid skal ha tatt sitt navn fra denne gudinnen.

[[September]] måned var kjent som ''Halegmonath'', «Helligmåned», som kan indikere at den hadde en særskilt religiøs betydning.<ref name="Hutton"/>

November måned var kjent som ''Blod-Monath'', «Blodmåneden», og ble feiret med ofring av et dyr, både til gudene og som en kilde for matlagring for vinteren.<ref name="Hutton"/> Denne tilstelningen tilsvarer vanlig norrøn bloting.

=== Magi ===
De førkristne angelsakserne trodde på [[magi]], [[trolldom]] og overnaturlige fenomener i naturen og tilværelsen. De som praktiserte magi var kjent som ''wicce''. De tidligste kristne bekjempet slik praksis som farlig overtro:

<blockquote> «Vi påbyr at hver eneste prest nidkjært fremmer kristendommen, og utsletter totalt hedendommen, og forbyr dyrkelse av brønner, og åndemaninger, og spådomsvarsler, og trollkvinner, og dyrkelse av mennesker, og den intetsigende praksiser som blir gjort med ulike forhekselser, og med ''frithsplots'', og med eldre, og også med ulike andre trær, og med steiner, og med mange forskjellige forblindelser hvor menn gjør mye som de ikke burde gjøre. – Og vi påbyr at hver eneste kristne mann nidkjært venner sine barn til kristendommen og lærer dem fadervår og trosbekjennelse. Og vi påbyr at på fastedagene skal [man] avholde seg fra hedenske sanger og djevelens spill» (''Kong Edgars eklektiske regler'', år [[959]]<ref>Thorpe, Benjamin: ''Monumenta Ecclesiastica'', London (1840), ii, p. 249, oversatt og sitert etter Murray, Margaret Alice: ''The Witch-Cult in Western Europe'' (1921) [http://www.sacred-texts.com/pag/wcwe/wcwe01.htm lenke]</ref> </blockquote>

[[Fil:Franks casket 01.jpg|thumb|Franks Casket, en kiste av hvalbein med detaljerte utskjæringer av tradisjonelle scener fra ulik kulturbakgrunner.]]
Et magisk gjenstand som overlevde ødeleggelse fra presteskapet er det kostbare skrinet ''[[Franks Casket]]'', et angelsaksisk kongelig kiste av hvalbein med runeinskripsjoner fra tidlig på [[600-tallet]]. Den har avbildninger i [[relieff]] med scener fra romersk og germansk kulturbakgrunn foruten også et bilde av Magi som tilber Kristus. Disse utskjæringene med deres runer hadde til hensikt å påvirke skjebnen, ''wyrd'', og gi beskyttelse for dens eier, en krigerkonge. Bildet av «De hellige tre konger» kan ha vært grunnen til skrinet faktisk ikke ble ødelagt.

Det er mulig å konkludere fra dette at magisk praksis var hyppig og fremherskende, og at vann, egne trær og steiner sto sentralt i den religiøse kulten i ulike former. Bemerkes skal også ''frithspottum'' som knyttes til kjernekonseptet for tro, og som fra ''frith'' (norrønt friðr) betyr «fred», men hadde også en dypere og videre meningsbetydning.