Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Stadfestelse av makten ===
[[Fil:Map Macedonia 336 BC-en.svg|thumb|[[Kongeriket Makedonia]] i 336 f.Kr.]]
Aleksander begynte sitt styre ved å eliminere mulige rivaler til tronen. Han fikk en fetter, den tidligere kong [[Amyntas IV av Makedonia|Amyntas IV]] henrettet.<ref name="Roisman 2010 190">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 190</ref> Han fikk også to makedonske prinser fra regionen [[Lynkestis]] drept, men sparte den tredje, [[Aleksander av Lynkestis|Aleksander]]. Olympias fikk Filips andre kone Kleopatra Eurydike brent levende sammen med hennes og Filips datter Europa.. Da Aleksander fikk høre om udåden ble han tilsynelatende rasende. Selv beordret han Attalos drept,<ref name="Roisman 2010 190"/> som kommanderte en framskutt hær i [[Anatolia]].<ref name="Green2007">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great'', s. 5–6</ref> Det var blitt avslørt at Attalos hadde brevvekslet med Demosthenes om muligheten å hoppe av til Athen, og Aleksander vurderte ham  for farlig til at han kunne leve.<ref name="Green2007"/>  Aleksander sparte sin halvbror Arrhidaios, som var mentalt tilbakestående.<ref name="McCarty, Nick 2004"/>

Nyheten om Filips død førte til stor uro og mange stater gjorde opprør, blant dem [[Theben]], [[Athen]], [[Thessalia]], og trakiske stammer nord for Makedonia.  Aleksander  svarte  raskt. Selv om han ble rådet til  å benytte diplomati, samlet han rundt    3 000 makedonske kavalerister og red raskt sørover gjennom Thessalia. Han fant at den thessaliske hæren okkuperte passet mellom fjellene [[Olympos]] og Ossa. Aleksander beordret sine menn til  å ri over Ossa,  og da hæren fra Thessalia våknet dagen etter oppdaget de makedonerne bak seg. De overga seg straks og tilbød sitt kavaleri til Aleksanders hær. Han fortsatte deretter sørover tilPeloponnes.<ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 31</ref><ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander'', s. 104</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 95.</ref>

Aleksander stoppet opp ved [[Thermopylene]], hvor han ble erklært som leder for forbundet [[Amfiktyoni]] før han fortsatte videre sørover mot Korint. Athen søkte om fred og Aleksander benådet opprørerne. Det berømte møtet mellom Aleksander og den kyniske filosofen [[Diogenes fra Sinope]] skal ha skjedd mens Aleksander var i Korint. Da Aleksander spurte filosofen om hva han kunne gjøre for ham, skal Diogenes foraktelig bedt kongen om å gå  til side slik at han ikke blokkerte for solen.<ref>Stoneman, Richard (2004): ''Alexander the Great'', s. 21</ref> Svaret skal ha frydet Aleksander, som skal ha sagt: «Sannelig, om jeg ikke var Aleksander, ville jeg gjerne ha vært Diogenes.»<ref>Dillon, John M (2004): ''Morality and custom in ancient Greece'', s. 187–188</ref> Anekdoten, enten den er sann eller ikke, har blitt tolket forskjellig opp gjennom århundrene. Den tyske filosofen [[Peter Sloterdijk]] i ''Kritik der zynischen Vernunft'' («Kritikk av den kyniske fornuft»; 1983) uttalte at «Den kloke mann (...) snur ryggen til det subjektive prinsippet om makt, ambisjon og trangen etter anerkjennelse. Han er den første som er uhemmet nok til si sannheten til fyrsten.»<ref>Posnock, Ross (2010): «The Earth Must Resume Its Rights» i: Stuhr, John J.: ''100 Years of Pragmatism: William James's Revolutionary Philosophy''. American Philosophy. Indiana University Press. ISBN 978-0-253-22142-1. s. 69</ref>

I Korint tok Aleksander tittelen ''hegemon'', og som Filip ble han utpekt som øverste hærfører av den kommende krigen mot [[Perserriket]]. Der fikk han også høre at trakerne hadde gjort opprør.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 72.</ref>