Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

==Militærvesen==
[[Fil:Archers frieze Darius palace Louvre AOD487.jpg|thumb|right|Fotsoldater med [[lanse]]r, detalj fra bueskytterrelieffet i Dareios' palass i Susa. –<br />Glaserte kiseltegelsteiner, rundt [[510 f.Kr.]], oppbevart i [[Louvre]]]]

På [[Kyros I av Anshan|Kyros Is]] tid var alle persiske menn tvunget til å kjempe for kongen. I tillegg til dens militære strategiske betydning, spilte rikets armé en viktig politisk rolle gjennom å sikre stabiliteten til den politiske unionen av alle de territoriene som ble forent under akamenidenes ledelse.<ref name="iranica" /> Hærens elite bestod av et [[korps (forband)|korps]] av 10 000 [[Udødelige (Persia)|Udødelige]]<ref>Herodotos 7.83 och 7.40–41</ref> som kongepalassenes vakter ble hentet fra. Øverstkommanderende for denne enheten (kalt ''hazāparati),'' i egenskap av å være «nummer to etter kongen»,<ref>[[Diodorus Siculus]] 18.48.4</ref> hadde også befalet over hele den keiserlige armé. Hovedarméen var delt inn i [[infanteri]]ster og [[kavaleri]]ster. Kavaleristene ble rekruttert blant adelen. I inskripsjonene ble denne arméen kalt ''kāra''.

Hæren hadde permanente [[garnison]]er i hele imperiet som ble ledet av persiske offiserer. Garnisonene ble plassert på strategiske punkter: i fort på rikets store veier, ved grensene eller til og med i militære kolonier som i [[Elefantine]] ved den egyptisk-[[Nubia|nubiske]] grensen. Disse garnisonene var sammensatt av persere, medere, grekere, korasmer og [[jøder]].<ref>Porten, B. (1968): ''Archives from Elephantine. The Life of an ancient Jewish military colony'', Los Angeles.</ref> Satrapene var pålagt å sørge for proviant, utstyr og finansiering av de militære styrkene på deres administrative område, men de hadde ikke ansvaret for det militære befalet over dem. Dette var oppgaven til et spesielt hierarki og var underlagt kongemakten.<ref>Briant, s. 352</ref>

I fredstid bestod arméen stort sett av persere<ref>de modigste av imperiets folk ifølge Herodotos 7.83.2 og [[Diodorus Siculus]] 19.21.4</ref> og [[medere]].

I krigstid ble denne yrkesarméen utvidet med tropper som ble hentet fra de forskjellige folkeslagene i riket.<ref>Herodotos 7.61ff</ref> Denne «reservearméen» var delt inn i nasjonale enheter og utrustet etter deres nasjonale tradisjoner.<ref name="iranica" /> Om man tror Herodotos' beretning som beskriver de inspeksjonene som ble gjennomført av Xerxes I i Trakia eller i nærheten av [[Hellespont]], var imperiets armé svært heterogen og broket. Arméen bestod av 67 etniske kontingenter som kom fra rikets ulike folkegrupper. Disse kontingentene ble ledet av høyættede persere og ble delt inn i tre kategorier: infanteri, kavaleri og [[marine|flåte]].<ref name="Briant 207">Briant, s. 207–211</ref> Infanteri og kavaleri hadde hver sin kontingent bueskyttere.<ref>[[Xenofon]] 1.8.9 og Herodotos 1.103.1.</ref>

Klærne og utrustningene som soldatene i kontingentene som Herodotos beskrev var ekstremt ulike, alt etter hvilket folkeslag de tilhørte. De viste et betydelig mangfold:<ref name="Briant 207" />
*Skinnklær (etiopiere, [[utiere]], [[mykiere]], [[parikaniere]]), kroppsdrakter av gips eller kvikksølvsulfid (etiopiere), luer av [[rødrev]]eskinn og støvler av [[hjort]]eskinn ([[thrakia|thrakere]]). 
*[[Skjold (beskyttelse)|Skjold]] av [[vidje]] (persere) eller av skinn ([[paflagoniere]], etiopiere), [[hjelm]] av tre ([[Kholkis|kolkiere]]) eller av [[bronse]] ([[assyrere]]).
*[[Treklubbe]]r bekledd med spiker (assyrere), [[øks]]er ([[sakere]]), pilspisser i slipt stein og piker av slipt [[gaselle]]horn som spyd (etiopiere), liner som ble kastet for å binde motstandernes ben og [[dolk]]er ([[sagartiere]]).
*Ryttere på [[dromedar]]er ([[arabere]]) eller [[hest]]er, vogner spent for hester eller okser.

Denne variasjonen i troppene, deres våpen, utrustning og stridsteknikker fører til spørsmålet om effektiviteten i kommanderingen og vanskeligheter med å koordinere stridsmanøvre. [[Quintus Curtius Rufus]] framholder til og med at mangfoldet var på en slik måte at kongen ikke kjente til alle de folkeslagene som inngikk i hans armé og at folkegruppene ikke visste hvilke tropper som var deres allierte. Dette mangfoldet har blitt poengtert som forklaring til persernes nederlag mot grekerne og makedonerne. Ifølge Briant tar man da ikke hensyn til det faktum at kontingentene som blir beskrevet av Herodotos aldri faktisk hadde deltatt i kampene. De som deltok var først og fremst elitetropper som hovedsakelig kom fra det iranske platået. De stridende som deltok i [[slaget ved Thermopylene]] var persere, [[kissiere]] og udødelige. De som deltok i [[slaget ved Plataiai]] var persere, [[Baktria|baktriere]], [[India|indere]], sakaere og [[mykalere]].<ref name="Briant 207" />

Briant nevner at Xerxes' inspeksjon av armeer var mer som en seremoniell funksjon. Kongen konstaterte sin makt ved å presentere sin armé. Målet med dette var ikke å telle opp de tilgjengelige militære styrkene, men at kongen skulle få kjennskap til mangfoldet i sitt rike og styrke moralen hos sine tropper. Med utgangspunkt i [[Quintus Curtius Rufus]] sin tolkning skiller han altså mellom disse troppene i iscenesatte parader med mål om å representere imperiets utbredelse helt til de mest avsidesliggende folkeslagene og de stridendes forbund som i større grad var iranske og utvalgte.<ref name="Briant 207" /> Mot slutten av den akamenidiske epoken ble de persiske soldatene mer og mer erstattet av greske leiesoldater.