Redigerer AirUK (avsnitt)

=== «Third Force» ===
AirUK ble navnet på det nye flyselskapet som følge av fusjonen mellom BIA og Air Anglia. (BIA hadde allerede absorbert [[Exeter]]-baserte Air Westward i mars 1979. [[Cardiff]]-baserte Air Wales hadde blitt en del av Air Anglia i juni samme år.) Det ble inkorporert den 1. januar 1980. Flyvningene startet 16. januar 1980. På den tiden var AirUK det største regionale flyselskapet i Storbritannia og landets tredje største ruteselskap. Det hadde en stab på 1&nbsp;700 ansatte og transporterte mer enn 1 million passasjerer, hovedsakelig i ruter. De hadde en flåte på 40 fly som bestod av seks [[Jetfly|jet]] (fire ex-BIA [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven 400]] og to eks-Air Anglia [[Fokker F28 Fellowship|F-28 4000-serien]] Fellowship) og 34 [[Turboprop|turboprop]] (inkludert 18 ex-BIA [[Handley Page 
Herald|Handley Page Dart]] Herald, 10 ex-Air Anglia [[Fokker F-27|Fokker F-27 100/200-serien]] Friendship, og seks [[Embraer EMB-110 Bandeirante|Embraer 110 Bandeirantes]], opprinnelig en del av BIA, Air Wales og Air West flåter). Bortsett fra de fire [[British Aerospace 1-11|One-Eleven 400]], som hovedsakelig ble brukt på charter, var alle de andre flyene en del av AirUK-ruteflåten.

For [[markedsføring|markedsføringsformål]] var det ikke er mellomrom mellom bokstavene "U" og "K" i "AirUK [[Logo|logoet]] i de sammenslåtte enheter første farge som et stilisert britisk fagg.

Under etableringen ble AirUK 
noen ganger referert til som den uoffisielle «Third Force» blant de viktigste ruteselskaper i Storbritannia ([[British Caledonian]] (BCal), som Storbritanniis offisielle «Second Force» og [[British Airways]] (BA) den primære UK flagg carrier på det tidspunktet).

Etter fusjonen fikk mesteparten av flåten gradvis  AirUKs nye blå, hvit og rød farge. Opprinnelig ble dette sett som et overveiende blått skrog med en hvit-rød-hvit stripe langs viduene, og et hvitt tak. Halen var også overveiende blå, bortsett fra at "AirUK-logo. Men da [[Civil Aviation Authority]] (CAA) godkjente av denne overveiende blå farge,hevded de at den potensielt kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko for andre fly, da det kunne vøre vanskelig for andre mannskaper å se den blå fly mot en blå himmel. For å løse denne  sikkerhetsbekymring, bestemte AirUK seg for å endre sin opprinnelige farge ved å velge en hybrid blå-hvitt farge på blå skroget og en hvit hale.
AirUKs rutenettverk betjente fra starten følgende 33 destinasjoner : [[Aberdeen]], [[Schiphol lufthavn|Amsterdam]], Basle, [[Belfast lufthavn|Belfast]], [[Bergen]], [[Birmingham internasjonale lufthavn (England)|Birmingham]], [[Blackpool]], [[Bournemouth]], [[Brussel lufthavn|Brussel]], [[Dublin lufthavn|Dublin]], [[Düsseldorf internasjonale lufthavn|Düsseldorf]], [[Edinburgh]], Exeter, [[Glasgow internasjonale lufthavn|Glasgow]], [[Guernsey]], Humberside, [[Man|Isle of Man]], [[Jersey]], [[Leeds]]/[[Bradford]], [[Le Touquet-Paris-Plage|Le Touquet]], [[London Gatwick lufthavn|London Gatwick]], [[London Heathrow lufthavn|London Heathrow]], [[London Stansted lufthavn|London Stansted]], [[Manchester lufthavn|Manchester]], [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]], [[Norwich]], [[Oostende|Ostend]], [[Orly lufthavn|Paris]], [[Rotterdam]], [[Southampton]], [[Southend-on-Sea|i Southend]], [[Stavanger]], og [[Teesside]].